Irma Grese er kjent som en av de mest brutale kvinnelige SS-soldatene. Her er hun avbildet under rettssaken i Tyskland i 1945. Foto: AP/NTB
«Dødsenglene»: Hvordan alminnelige kvinner i 20-årene ble radikale mordere
«Friske kvinner i alderen 20 til 40 år ønskes ved militærbase». Slik lød annonsen i de tyske avisene i 1944.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidsgiver kunne friste med god lønn, samt husly og klær dekket av arbeidsplassen.
Det som ikke sto nevnt var at jobbantrekket var en SS-uniform og «militærbasen» var konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
– Den vakreste tiden i mitt liv
Kvinnene trodde de ble ansatt til å jobbe ved en militærleir. Det skulle vise seg å være konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Foto: Wikimedia Commons
Lite gjenstår av kvinneleiren Ravensbrück nord for Berlin i dag, men like ved står åtte pene villaer med balkonger. Her bodde de kvinnelige SS-soldatene på 40-tallet, enten alene eller med sine barn. Fra balkongene hadde de utsikt over skogen og en innsjø.
– Det var den vakreste tiden i mitt liv , uttalte en av de tidligere SS-soldatene tiår senere, ifølge BBC. Fra sine soverom kunne de se leiren og skorsteinene på gasskamrene.
Men hvordan ble en gjeng alminnelige kvinner i 20-årene «nazistenes dødsengler»?
Mange av de unge kvinnene kom fra fattige kår og hadde blitt tatt ut av skolen i ung alder for å bidra hjemme. Jobben ved konsentrasjonsleiren betydde høyere lønn, en fin plass å bo og økonomisk uavhengighet. En tilværelse som opplevdes som mer attraktiv enn å jobbe i en fabrikk for lavere lønn. Mange av dem var allerede en del av Hitlerjugend og følte at de støttet sin nasjon ved å arbeide i leiren. Andre viste ikke hva de gikk til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOm lag 3500 kvinner jobbet ved de forskjellige konsentrasjonsleirene, og alle hadde opplæring og sin første arbeidsdag i Ravensbrück. Mange jobbet senere i dødsleirer som Auschwitz-Birkenau og Bergen-Belsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Her forlater SS-soldaten Irma Grese rettssalen i Tyskland etter å ha blitt dømt til døden for sine gjerninger i konsentrasjoneleirene Ravensbrück og Bergen-Belsen. Foto: AP/NTB
Et fåtall ble stilt for retten
Ravensbrück var den største kvinneleiren i Tyskland og over 120.000 kvinner ble fraktet dit i løpet av krigen. Mange fanger var motstandskjempere og ansett som politiske fiender, mens andre var «uegnet for nazistsamfunnet», deriblant jøder, lesbiske, prostituerte og hjemløse kvinner. Minst 30.000 kvinner døde i leiren, og flere ble torturert av de kvinnelige soldatene.
Enkelte av SS-soldatene fikk kallenavn som «blodige Brygyda» og «revolver Anna». Irma Grese, en av dem som ble dømt til døden for sine handlinger, fikk kallenavnet «det vakre monstret» av pressen, og ble senere et symbol på de kvinnelige SS-soldatene. Hennes skjebne representerer likevel ikke majoriteten, da kun 77 av de flere tusen kvinnene ble stilt for retten, og enda færre ble straffet. Årsaken var at de påsto at de ble tvunget til å utføre jobben i frykt for sitt eget liv. Mange skiftet navn, ble gift og ble en del av etterkrigssamfunnet i Tyskland. Ved å fremstille seg selv som naive unnslapp kvinnene straff.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidsvitnene Magnhild Bråthen og Sigurd Syversen står ved det norske minnesmerket i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Syversen satt i leiren Sachsenhausen, mens Bråthen var blant de 103 kvinnene som i løpet av krigsårene var fanger i Ravensbrûck. Foto: Anne Marte Vestbakke / NTB
Advarer mot radikaliserte kvinner
Krigsvitnet Selma Van de Perre satt fanget i Ravensbrück og mener radikaliseringen av de unge kvinnene og verdens motvilje til å se dem som brutale mordere er noe samfunnet må ta lærdom av den dag i dag.
Ifølge henne stemmer det ikke at vaktene ble tvunget og truet til å gjøre brutale handlinger, da flere forlot leiren idet de innså hva jobben innebar.
– Dette var alminnelige kvinner som gjorde forferdelige ting. Det kan skje hvor som helst og med hvem som helst, også i dag, sier Van de Perre til BBC.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– De velger ofte å arbeide med mennesker
Motviljen til å tro at kvinner kan begå terrorhandlinger er noe ekstremistgrupper vet å bruke som våpen. Kanskje mest kjent er den russiske islamistgruppen «Black Widdows», som i mange år har rekruttert kvinner til å begå selvmordsangrep, enkelte helt nede i tenårsalderen, skriver New York Post.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn tysk studie fra 2014 advarer mot at høyreekstremisme blant kvinner går samfunnet hus forbi. Ifølge studien gjennomført av Amadeu Anotnio-stiftelsen er det en fallgruve at samfunnet stereotypisk anser kvinner som fredlige og kjærlige personer.
– Høyreekstreme kvinner velger ofte å arbeide med mennesker slik at de kan påvirke samfunnet i deres retning. Ofte er dette hjelpearbeid, sosialarbeid og arbeid med barn, står det i studien.
Økt radikalisering i Norge
I juni i fjor lanserte Regjeringen sin handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Et av fokusområdene er å identifisere radikaliserte personer som vender tilbake til Norge etter å ha deltatt i krigshandlinger i konfliktområder. Samt å øke innsatsen mot høyreekstremisme.
«Både i 2011 og 2019 opplevde Norge terrorangrep utført av personer med høyreekstreme holdninger, og Politiets sikkerhetstjeneste vurderer det nå som like sannsynlig at høyreekstreme skal forsøke å gjennomføre nye terrorangrep i Norge som at ekstreme islamister skal gjøre det. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker», skriver Regjeringen.
Se video: Jødiske Maurice trodde han var foreldreløs – så kom fangene tilbake fra krigen:
