Ny regel: Ansatte kan få vite hva kollegene tjener

Lønnen til kollegene dine kan bli mindre hemmelig.

Fra i dag, 7. juni 2026, skal EUs medlemsland ha innført det nye likelønnsdirektivet i nasjonal lovgivning. 

Reglene skal gjøre det lettere å avsløre usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Dette kan ansatte få vite

Hovedmålet med det nye direktivet er mer innsyn.

Ansatte skal kunne be om informasjon om eget lønnsnivå og gjennomsnittlig lønn for arbeidstakere i sammenlignbare stillinger. Tallene skal brytes ned etter kjønn.

Arbeidsgiver skal også informere ansatte årlig om denne retten. Dette framgår av EU-direktivet.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

I tillegg skal arbeidsgivere gjøre kriteriene for lønn, lønnsnivå og lønnsutvikling tilgjengelige. Kriteriene skal være objektive og kjønnsnøytrale.

For mange arbeidstakere kan det gi et helt annet utgangspunkt i lønnssamtaler og lokale forhandlinger.

For jobbsøkere betyr direktivet at arbeidsgivere skal opplyse om startlønn eller lønnsspenn før ansettelse. 

Stillingsannonser og stillingstitler skal være kjønnsnøytrale.

Ikke full åpenhet

Reglene medfører ikke at alle ansatte automatisk får se hva alle andre tjener.

Målet er å gjøre det mulig å sammenligne lønn på en måte som kan avdekke diskriminering. Det skal bli lettere å se om kvinner og menn får lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

Du får altså ikke nødvendigvis vite hva én navngitt kollega tjener. Men du kan få bedre grunnlag for å se om lønnen din avviker fra gjennomsnittet for sammenlignbart arbeid.

Krasjet i Sverige – får kjøre uten fører i Norge

nyheter

EU-fristen gjelder ikke for Norge

Regjeringen melder at direktivet foreløpig ikke er en del av EØS-avtalen. Derfor gjelder ikke EU-fristen for Norge, og det er heller ikke satt noen norsk frist.

Norge er likevel i gang med arbeidet.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med norsk gjennomføring av direktivet, i samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante aktører.

Før reglene kan bli inkludert i norsk lov, må behovet for lovendringer utredes. Deretter skal et høringsnotat sendes på offentlig høring, før et eventuelt lovforslag behandles av Stortinget.

Stian (27) sier NAV oppfordret ham til å søke uføretrygd: – Uaktuelt

Naboland rekker ikke fristen

I flere nordiske land har gjennomføringen vist seg krevende.

I Finland har regjeringen varslet at lovendringene ikke blir klare innen EUs frist. Til Yle sier sosialtrygdminister Sanni Grahn-Laasonen, som har ansvar for likestillingsspørsmål:

– Behandlingen i parlamentet gjør at vi helt sikkert ikke rekker sommerens tidsplan. Direktivet skal innføres på en ordentlig måte.

Sverige har også bedt om mer tid. Den svenske regjeringen vil utsette ikrafttredelsen til 1. januar 2027 og første lønnsrapportering til 20. mai 2028.

– Lønnsdiskriminering må bekjempes, kommenterer likestillingsminister Nina Larsson i en pressemelding.

I Danmark er et forslag til endring av den danske likelønnsloven sendt på høring. Høringsportalen oppgir 1. januar 2027 som ikrafttredelsesdato.

Større arbeidsgivere må rapportere

Direktivet stiller særlige krav til større arbeidsgivere.

Stanset 70 etter «spion-test»

nyheter

Arbeidsgivere med minst 100 ansatte skal rapportere om lønn. Hvis rapporteringen viser et lønnsgap på minst fem prosent i en gruppe arbeidstakere, og forskjellen ikke kan forklares med objektive og kjønnsnøytrale kriterier, kan arbeidsgiveren måtte gjøre en felles lønnsvurdering sammen med arbeidstakernes representanter.

Dette er trolig blant punktene som vil skape mest diskusjon i Norge.

Regjeringens EØS-notat bemerker at direktivet kan utfordre den nordiske arbeidsmarkedsmodellen og medføre byrder for næringslivet.

ABC Nyheters lønnskalkulator: Sjekk om du har riktig lønn

På toppen av dagens regler

Norge starter ikke fra null.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger allerede offentlige virksomheter og større private arbeidsgivere å undersøke risiko for diskriminering og hindre for likestilling.

Annethvert år skal de kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltid.

Forskjellen er at EU-direktivet går lenger i å gi den enkelte arbeidstaker konkrete rettigheter til informasjon.