Ny rapport: Derfor er unge menn involvert i nesten alle dødsulykker
Ti ganger så mange unge menn som unge kvinner forårsaker dødsulykker i trafikken, viser ny rapport.
En ny temaanalyse fra Statens vegvesen av alvorlige trafikkulykker med unge førere viser at ungdomsulykkene i trafikken i hovedsak er et mannsproblem.
Rapporten bygger på dybdeanalyser av dødsulykker i perioden 2013–2023 og politirapporterte personskadeulykker tilbake til 1983, og ser spesielt på unge mellom 16 og 24 år.
– Et hovedfunn i rapporten er at unge bil- og MC-førere er spesielt overrepresentert i ulykker som skyldes høyrisikoatferd, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen,til ABC Nyheter.
Vi ber henne utdype.
– Fart og rus er gjennomgående utfordringer blant unge menn. Kjøring uten førerkort, manglende bilbeltebruk, har kort avstand til bilen foran, farlige forbikjøringer og bruk av mobiltelefon er andre medvirkende årsaker. Dette er villet risiko. I tillegg kjører de gjerne med flere i bilen, noe som kan påvirke en gruppedynamikk, sier hun.
– Hva kommer det av at unge menn oppfører seg annerledes enn kvinner?
– Vi vet at menns hjerner utvikles senere enn kvinners. De er derfor mer umodne de første årene etter aldersgrensen for førerkort.
– Er denne statistikken et argument for at menn og kvinner burde ha forskjellig aldersgrense for å kunne kjøre bil?
– Teoretisk sett, ja, og noen har tatt til orde for slike løsninger. Men det er ikke praktisk oppnåelig. Vi må heller fokusere på forebygging.
Ti ganger så mange unge menn som kvinner
Tallene i temaanalysen viser en tydelig kjønnsforskjell blant unge som utløser de mest alvorlige ulykkene:
Menn utgjorde 82 prosent av bilførerne som forårsaket dødsulykker.
I aldersgruppen 18–19 år var andelen menn 92 prosent – over ti ganger så mange unge menn som unge kvinner forårsaket dødsulykker.
Nesten alle unge førere mellom 16 og 24 år som står bak dødsulykker, er altså menn, ifølge Statens vegvesen.
Høy fart og rus går igjen
I grunnlagsmaterialet til rapporten er det en rekke ulykker der høy eller ekstrem fart har vært en medvirkende årsak.
De 13 mest ekstreme fartsulykkene i materialet, der farten lå mellom 120 og 160 km/t, hadde flere fellestrekk: De skjedde ofte på kvelds- eller nattestid. Ni av de tretten førerne var 18 eller 19 år gamle. Ti av ulykkene var utforkjøringsulykker.
I en presentasjon av hovedfunnene fra temaanalysen beskrives de typiske høyhastighetsulykkene som utforkjøringer etter skrens, ofte på fylkesveier med relativt lave fartsgrenser. Ruspåvirkningen var ofte betydelig – over 1,0 i promille – og førerne bodde gjerne i nærområdet.
Ifølge samme presentasjon skjedde rundt 60 prosent av disse alvorlige ulykkene i biler som var eldre enn 15 år, mot rundt 25 prosent i andre ulykkestyper. BMW og Volvo gikk oftere igjen i dette materialet enn i andre ulykker.
Vegvesenets krim-avdeling: – Fangsten har vært god
Holdningsarbeid
Kombinasjonen av lite kjøreerfaring, mange passasjerer, eldre biler med dårligere sikkerhet og svært høy fart gjør utslaget når det først går galt.
– Vi må jobbe med holdninger og forebyggende arbeid. Både kjøreopplæringen og skoleverkets tilnærming bør utvikles i takt med nye funn, sier Ranes til ABC Nyheter.
Se oversikten: Her kommer nye fotobokser
Analyse av alle dødsulykker
Temaanalysen inngår i Statens vegvesens systematiske arbeid med dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken. Nasjonal ulykkesanalysegruppe (UAG) analyserer alle dødsulykker på norske veier for å avdekke risikofaktorer og medvirkende årsaker, og for å gi grunnlag for nye trafikksikkerhetstiltak.
Målet er å komme nærmere nullvisjonen – et transportsystem uten drepte og hardt skadde i trafikken. Dybdeanalysene brukes blant annet til å identifisere hvilke grupper som har høyest risiko, og hvilke typer atferd som gir størst utslag på skadeomfanget.