Her kommer nye fotobokser

For noen dager siden skrev ABC Nyheter at Norge fikk pris for å være Europas sikreste land for bilister, og juryen trakk fram automatisk trafikkovervåking som ett av de vesentlige tiltakene.

En evaluering fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at automatisert fartsmåling over lengre strekninger 14 steder i Norge førte til:

•  49–54 % færre drepte og hardt skadde

• 12–22 % færre personskadeulykker på strekkene

• 46 % færre personskadeulykker i 3 kilometer etter målestrekningene

– Det siste punktet er unikt for strekningsmålingene, og noe som bidrar til å gjøre dem ekstra effektive, sier seksjonssjef ATK, Hilde Therese Halås i Statens vegvesen til ABC Nyheter.

Streknings-ATK er den faglige benevnelsen på systemet, og de oppløftende resultatene bidrar til at Statens vegvesen nå setter opp flere fotobokser, landet rundt.

Slik fungerer streknings-ATK

• To eller flere kameraer registrerer kjøretøy inn og ut av en strekning.
• Gjennomsnittsfarten beregnes ut fra tid brukt mellom punktene. 
• Bare kjøretøy som bryter fartsgrensen lagres og anmeldes. 
• Varsling om måling er synlig, men kontrollen er kontinuerlig.

Skal oppfylle nullvisjonen

Nullvisjonen – målet om null drepte og hardt skadde i trafikken – ligger til grunn for Nasjonal transportplan 2025–2036. Planen har et delmål om maks 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maks 50 dødsfall.

For å nå dette målet kombinerer myndighetene tre hovedgrep:

• Mer håndheving og automatisk kontroll (ATK og strekningsmåling)
• Sikrere veier og infrastruktur
• Kampanjer og holdningsskapende arbeid

– Streknings-ATK er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere fart og alvorlige ulykker. Effekten er godt dokumentert gjennom både nasjonale og internasjonale studier, sier Hilde Therese Halås til ABC Nyheter.

Tunnelene prioriteres

De fleste nye strekningsmålinger kommer i tunneler. Her er politiets manuelle kontroll vanskelig, samtidig som konsekvensene ved ulykker er store.

I desember 2024 ble Bodøtunnelen på Rv 80 utstyrt med streknings-ATK – et system som måler gjennomsnittsfarten over flere kilometer. Tunnelen har lenge hatt utfordringer med høy fart og høy ulykkesrisiko.

Nå står nye strekninger for tur:

• E10 ved Bogen i Ofoten ferdigstilles september/oktober
• E6 Snåsavatnet - ferdig i september/oktober
• Rv 2 Sigernessjøen, nord for Kongsvinger, i løpet av 2025
• E39 Blindheimstunnelen i Ålesund, i løpet av 2025
• E39 i Gloppen kommune, mellom Bergheim og Egge, i løpet av 2025
• E18 mellom Tvedestrand og Risør, forventet ferdig i 2025

Tiltakene prioriteres på strekninger med dokumentert fartsovertredelse og høy ulykkesfrekvens.

– På litt lengre sikt er også E16 mellom Sundvolden og Hønefoss høyaktuell. Den oppfyller alle kriterier, og her ligger det an til punkt-ATK begge veier, sier Halås.

På vegkart.no kan publikum se alle strekningsmålinger, med detaljer om lengde, fartsgrense og plassering.

Skal videreutvikles

Norge på topp – langt foran nummer to

nyheter

– Vil effekten, for eksempel med redusert fart tre kilometer etter siste kamera, stå seg over tid? Jeg er usikker, reflekterer Hilde Therese Halås. 

– Førerstøtte-systemene i moderne biler blir bedre, og sjåførene varsles i økende grad om fartsovervåkning. Det er helt nødvendig med løpende evaluering i takt med at omverdenen er i utvikling.

TØI starter snart en ny evaluering, og Halås er spent på om noe er endret etter forrige runde, i 2014.

Aller størst effekt har streknings-AKT i områder hvor målingene kommer så tett at bilistene aldri kommer opp i høy fart, som i Gudbrandsdalen. Men hvorfor bygges det ikke enda mer ut, for eksempel på innfartsårene til Oslo?

– Det er et ressurs- og kapasitetsspørsmål, og en løpende vurdering av hva som gir størst effekt. Når det bygges nye motorveier med 110-soner i dag, er det i utgangspunktet så strenge krav til trafikksikkerhet at ytterligere tiltak kan ha begrenset effekt.

Disse blir ikke tatt i fotoboks

livsstil

Flere vanlige fotobokser

Vanlige fotobokser, såkalte punkt-ATK-er, har noe lavere effekt på fartsreduksjon og ulykkesforebygging enn streknings-ATK, men vi vil også se flere av disse i årene framover.

– De dekker ulike behov. Mens streknings-ATK kan redusere farta over lengre utsatte strekninger, vil en punkt-ATK typisk benyttes der det er behov for å redusere fart inn mot et kryss, eller i områder hvor det er ulike fartsgrenser over en strekning, forklarer Hilde Therese Halås.