Norsk oberstløytnant om Russlands krig i Ukraina: – Vi skal ta høyde for at vi vil få flere overraskelser

Titusenvis av tungt utstyrte russiske tropper, støttet av tsjetsjenske og hviterussiske soldater, presser nå på mot de største byene i Ukraina. Men den brutale fremrykkingen møter kraftig motstand og har stanset opp flere steder.

Krigen har sin egen dynamikk. Uventede ting kan skje og gi uante konsekvenser. Selv om de russiske styrkene er bedre utstyrt og har mer moderne våpen, er det ikke nødvendigvis det som avgjør hvem som til slutt går seirende ut av krigen.

– Det er et godt stykke fram til Kyiv eventuelt faller, og det er fortsatt mye som er uklart. Vi skal ta høyde for at vi vil få flere overraskelser i denne krigen. Det er foreløpig ingenting som tyder på en tilbaketrekking av de russiske styrkene. Men det kan fortsatt skje ting på slagmarken. Det som foregår internt i Russland, både i ledelsen i Kreml og i den russiske befolkningen, kan få konsekvenser som vi nå ikke kjenner rekkevidden av, sier hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, til ABC Nyheter.

– Vi har et ganske klart bilde av situasjonen nå

Han har i flere norske medier uttrykt overraskelse over hvor dårlig de massive russiske styrkene virker organisert og koordinert. Han stiller også spørsmål ved kampmoralen i Putins hær.

– Vi har folk som analyserer meldinger på sosiale medier og sjekker annen informasjon. Her gjennomgås hva som er troverdig informasjon, hva som er misforståelser og hva som kan være direkte feilinformasjon. Vi har et ganske klart bilde av situasjonen nå. Russerne har gjort det mye dårligere enn forventet. De har åpenbart trodd det skulle være mye enklere enn de trodde på forhånd. Russerne har blant annet kjørt inn lette avdelinger som de forventet skulle utmanøvrere storbyer som Kyiv og Kharkiv, og at det ukrainske forsvaret skulle falle sammen som et korthus slik det gjorde under Krim-krigen i 2014. Dette viser seg nå var en total feilvurdering, konstaterer den norske oberstløytnanten.

– Svært krevende å gå til angrep på et nabofolk

I stedet har russerne møtt kampklare og kampvillige ukrainere som står opp for sitt land og er villig til å ofre sine liv i kampen mot den russiske krigsmaskinen. Det er denne mentaliteten og høye kampmoralen som kan vise seg å være tungen på vektskålen i krigen i Ukraina.

– Vi ser at både mannskap og offiserer på ganske høyt nivå i de russiske styrkene fikk sen informasjon om at de skulle i kamp. I stedet gikk de plutselig fra øvelse til direkte angrep på nabolandet. Da er du hverken mentalt eller operativt forberedt. Det er svært krevende å gå til angrep på et nabofolk. De ser ut som deg, snakker russisk, og noen av soldatene har kanskje slektninger i Ukraina. Det gjør noe med kampmoralen, forklarer oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Les også: Pentagon: Militærkolonnen på vei mot Kyiv ser ut til å stå stille

– Indikerer at kampviljen, kampmoralen og evnen til å slåss kanskje ikke er den beste

Blant rapportene de har fått inn de siste dagene er hendelser hvor russiske soldater har forlatt militære kjøretøy fulle av ammunisjon og drivstoff. Selv stridsvogner er blitt stående tomme. Ingen vet hvor soldatene har gjort av seg. Noen kan ha blitt såret eller drept. Andre bare forsvinner.

– Det er ikke godt å si hvor de gjør av seg, men i mange tilfeller er det åpenbart at de har forlatt kjøretøyene frivillig. Det indikerer at kampviljen, kampmoralen og evnen til å slåss kanskje ikke er den beste. Overalt hvor russerne kommer blir de skjelt ut og angrepet av lokalbefolkningen. Da er det klart at dette er en svært vanskelig situasjon for de russiske troppene, påpeker hovedlæreren i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole.

– Kolonnen har også blitt forsinket og stanset opp

Han har også bitt seg merke i de logistiske utfordringene russerne har møtt på. Blant annet har en nærmere seks mil lang militærkolonne på vei mot hovedstaden Kyiv delvis stoppet opp.

– Kolonnen har også blitt forsinket og stanset opp etter å ha blitt konfrontert av ukrainere. Dermed har russerne prøvd å komme å komme seg rundt på alternative veier og i terrenget, men det er vanskelig på grunn av mye myr. I tillegg er det oppstått trafikkork bakover i kolonnen. De har kanskje gått tomme for drivstoff, og transporten har tatt mye lenger tid enn forventet.

Han tror de mange våpenleveransene som etter hvert strømmer inn til Ukraina kan bli viktig for den ukrainske motstandskampen, men ikke nødvendigvis endre krigens gang.

– De bruker jo opp ammunisjon i de kampene de har nå, og det er helt avgjørende å få inn nye forsyninger. Slike leveranser snur nok ikke krigen, men det er et viktig bidrag for å stanse en angriper. Den ukrainske hæren består av 250.000 soldater. I tillegg har de om lag 900.000 frivillige. Mange av disse har nok svært lite utstyr og vil bli veldig glade hvis de får en norsk M72 eller en svensk panservernrakett til å forsvare seg med, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Les også: Zelenskyj: Vi spolerte Russlands plan

– Leveransene skjer trolig i Vest-Ukraina

– Hvordan ser du for deg at våpenleveransene skal kunne skje mens krigen pågår?

– Hver enkelt nasjon frakter det til et av Ukrainas naboland, deretter transporteres våpnene med tog eller lastebil inn i Ukraina. Jeg er usikker på om det lastes over på selve grensen. Leveransene skjer trolig i Vest-Ukraina hvor det ikke er rapportert om kamper. Det kan nok være kaotisk også der på grunn av flyktninger, men inn til Ukraina er det ikke noe stort problem. Da er utfordringene større øst i Ukraina. Der er situasjonen mer kompleks, man kan havne i direkte kampområder og forsyninger kan bli utsatt for flyangrep. Jeg er likevel helt sikker på at ukrainere har et system for nye forsyninger av styrker, ammunisjon, drivstoff og proviant, svarer oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

– Flere land har også tilbudt Ukraina flere titalls russiskproduserte jagerfly. Hvordan og av hvem skal disse flyene bli transportert over landegrensen og inn i Ukraina?

– Jeg vil anta at de flys inn til naboland og hentes av ukrainere på flyplasser der flyene står oppstilt. Jeg kan ikke tenke meg at Nato-piloter vil fly de inn i Ukraina. Samtidig må det forutsettes at dette er fly som er av samme figurasjon som ukrainerne har, at flyene ikke har byttet radar, elektronikk eller våpensystem, forklarer Karlsen.

– Det er foreløpig langt igjen før Kyiv er omringet

Han tror ukrainerne nå stålsetter seg for det store slaget som er ventet rundt hovedstaden.

– De er nok forberedt på større angrep mot Kyiv. Russerne har primært to alternativ, enten å omringe byen og gi regjeringen et ultimatum om å overgi seg. Eller de kan velge å gå direkte mot sentrum. Men Kyiv er en stor by med om lag tre millioner innbyggere, og det er foreløpig langt igjen før Kyiv er omringet. Samtidig er det lett å forsvare seg i solide murbygninger der du kan blokkere gatene. Derfor kan det bli lange og harde kamper med bruk av tungt artilleri for å erobre byen. Det er ingenting som tyder på at ukrainere vil gi seg, mener oberstløytnanten.

– Zelenskyj er allerede blitt en legende

Han tror Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har stor betydning for den ukrainske motstandsviljen, selv om den ikke står og faller på om han overlever angrepet på Kyiv.

– Zelenskyj er allerede blitt en legende. Han er en leder som har stått opp for og motivert befolkningen. Vi skal huske at dette er en befolkning som er ganske herdet etter åtte års krig med Russland, og hvor 14.000 mennesker er døde. Det er en voldsom russisk aggresjon som har resultert i mye sinne og som ukrainerne nå vil stå imot, sier hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Les også: Flere av Russlands rikeste menn vender seg mot Putin