Norsk hvithai? – Jeg hadde blitt veldig glad

Utenfor Canadas østkyst møter dykkere stadig oftere en av havets mest fryktede rovfisker. Nå forteller forskere og dykkeoperatører om flere hvithaier i farvannene ved Nova Scotia, skriver BBC. 

Kan haien komme til norskekysten?

Havforsker Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet trenger ikke betenkningstid når ABC Nyheter spør hvordan han ville reagert på en dokumentert hvithai i Norge i nær fremtid.

– Jeg hadde absolutt blitt overrasket. Men jeg hadde også blitt veldig glad.

I dag ligger flere forhold til rette for at haien kommer.

Les også: Kreftfremkallende miljøgift er nesten umulig å fjerne 

Tåler norske forhold

Det er nærliggende å tenke at norsk sjøtemperatur holder hvithaien unna. Bjelland mener forklaringen er mer sammensatt.

– Våre vanntemperaturer er innenfor toleransegrensene for hvithai ellers i verden. Det er egentlig ingen hindre sånn sett.

Hvithaien er nemlig ingen utpreget tropisk fisk.

Ifølge kanadiske fiskerimyndigheter finnes den i det vestlige Atlanterhavet fra Newfoundland og Labrador til Mexicogolfen. Den kan holde deler av kroppen varmere enn vannet rundt seg, noe som gjør den i stand til å fungere under ulike temperaturforhold.

Bjelland trekker samtidig frem oppvarmingen av norske havområder som en utvikling som kan gjøre forholdene mer aktuelle.

Men varmere vann betyr ikke nødvendigvis at vi får norsk haisommer med det første.

– Jeg tror nok helst det er størrelsen på bestandene sør for oss, sier han om det største hinderet for hvithai langs norskekysten.

Haiens favorittmåltid har vendt tilbake

Når ABC Nyheter snakker med Bjelland, er han på vei ut for å forske på makrellstørje. Den store tunfisken er interessant også i spørsmålet om hvithai.

– Makrellstørje har historisk vært assosiert med hvithai, sier han.

I Middelhavet hendte det at hvithaier kom inn i fangstinnretningene som ble brukt til å fange størje, forteller forskeren. Han peker på tunfisken som et attraktivt byttedyr, sammen med sel og andre sjøpattedyr.

Langs norskekysten har makrellstørja gjort et markant comeback. Etter langvarig fravær kom den tilbake fra 2012. Siden har både mengden og utbredelsen økt betydelig, ifølge Havforskningsinstituttet. Arten kan bli over tre meter lang og veie mer enn 500 kilo.

Stor mat, selv for en stor hai.

De store byttedyrene langs kysten vår er en del av forklaringen på hvorfor norske farvann ikke kan avskrives som fremtidige jaktmarker for det fascinerende sjøbeistet.

Les også: Klimastress setter spor i norsk oppdrettslaks

Tror britene får besøk først

Bjelland ser for seg to mulige hvithaiveier til Norge: Haiene kan vandre nordover fra Middelhavet, eller komme fra bestanden på den andre siden av Atlanterhavet.

Lange avstander er ikke i seg selv uoverkommelige.

– Det vil være fullt mulig for en stor hvithai å vandre så langt som opp til oss.

Han viser til erfaringene med håbrann, en slektning som allerede finnes i norske farvann. Satellittmerking ved Havforskningsinstituttet har vist at store håbranner gjennomfører omfattende vandringer frem og tilbake i Atlanterhavet på kort tid.

Likevel forventer Bjelland at et eventuelt norsk besøk får et forvarsel.

– Vi forventer nok bekreftede observasjoner rundt De britiske øyer før vi får det i norske farvann.

Ifølge forskeren er det ikke dokumentert hvithai i Norge, og heller ikke rundt De britiske øyer.

Skulle en hvithai først komme hit, mener Aktivneset i havområdet utenfor Stad vil være et godt sted å lete.

– Det vil være hotspoten.

Der er det god tilførsel av atlantisk vann, og her er det tidligere også funnet sørlige gjester som havlærskilpadder, forteller han engasjert.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Bruker lang tid på å bli flere

Selv om hvithaien kan svømme til Norge, betyr altså ikke at et besøk nødvendigvis er nært forestående.

Bjelland trekker særlig frem lave bestander og langsom formering som forhold som taler i mot det.

– De får få unger og må bli ganske store før de får sitt første kull. Reproduksjonen går ganske sakte sammenlignet med annen fisk.

I Middelhavet er situasjonen særlig alvorlig. Naturvernorganisasjonen Blue Marine Foundation beskriver bestanden som kritisk truet og rapporterte at minst 40 hvithaier ble drept i 2025, basert på overvåking av nordafrikanske fiskehavner sammen med forskere.

Havet kan fortsatt skjule overraskelser

Kan en hvithai allerede ha vært på Norgestur uten at noen oppdaget den?

Bjelland understreker at store havområder er vanskelige å holde oppsyn med.

– Det er ikke så mange som er ute og kikker. Havet skjuler fortsatt noen mysterier for oss.

Samtidig mener han hvithaien har et mer skremmende rykte enn den fortjener.

– Den er nok mindre farlig for oss enn mange tenker.

Likevel er lever nok mange av oss helt fint i vissheten om at den ikke er å finne i badevannet vårt.

Enn så lenge.

Dramatiske endringer i Norges havområder

nyheter