Nye Norge
Kan koste tusenvis av milliarder årlig – fjerner bare en brøkdel av miljøgiften
De finnes i blodet hos nesten alle. Enkelte kan svekke immunforsvaret og være kreftfremkallende. Nå advarer forskere: Vi kan ikke rense oss ut av PFAS-problemet.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Regnjakken holder deg tørr. Papiremballasjen holder fettet inne. Men kjemikaliene som har gitt mange slike produkter sine avstøtende egenskaper, har en urovekkende bakside: De blir værende i naturen lenge etter at produktene er kastet.
Etter fem års forskning i EU-prosjektet ZeroPM kommer forskerne nå med en klar beskjed:
– Eneste løsning er reguleringer som stanser utslippene, sa prosjektkoordinator Hans Peter Arp ved Norges Geotekniske Institutt på sluttkonferansen i Brussel, ifølge NGIs pressemelding torsdag.
Les også: PFAS-problemet i Oslos nye vannkilde
Milliardregning med liten effekt
Bak advarselen ligger et nedslående regnestykke.
En studie publisert i sommer beregnet at selv omfattende opprydning i EU, til mellom 52 og 200 milliarder euro årlig, ville fjerne mindre enn to prosent av de beregnede, løpende PFAS-utslippene.
Nå vil forskerne prioritere å stanse utslippskildene, utvikle tryggere alternativer og rydde opp der forurensningen utgjør størst helserisiko.
Annonse
Annonse
Kan ramme immunforsvaret
PFAS er en stor gruppe fluorholdige kjemikalier. Flere kan hope seg opp i kroppen og bruke år på å skilles ut. Så å si alle mennesker har PFAS i blodet, opplyser Folkehelseinstituttet.
Helseeffektene er best undersøkt for PFOS og PFOA. Begge kan hemme dannelsen av antistoffer etter vaksinering. Det kan gjøre kroppen mindre motstandsdyktig mot infeksjoner.
Befolkningsstudier har også funnet sammenhenger med litt høyere kolesterol og tegn på belastning av leveren. Her er årsakssammenhengene mer usikre, understreker FHI.
WHOs kreftforskningsorgan IARC har klassifisert PFOA som kreftfremkallende for mennesker, mens PFOS regnes som mulig kreftfremkallende.
Les også: Vanskelig å sette en verdi på vedovnen
Svensker fikk kreft
I svenske Kallinge fikk innbyggerne høye PFAS-nivåer i blodet etter å ha drukket vann som ble forurenset av hyppige øvelser med brannskum ved den lokale flyplassen.
Herman Afzelius, leder av den svenske PFAS-foreningen, fortalte ABC Nyheter i juni at flere av foreningens grunnleggere, inkludert ham selv, senere hadde fått kreft. Han understreket at det ikke var mulig å bevise at sykdommene skyldtes PFAS.
– Vi mistenker det, selvfølgelig. Men det går ikke å bevise, sa Afzelius i sommer.
Annonse
Også flere steder i Norge hjemsøkes av gamle utslipp. I Tyrifjorden-systemet er tidligere produksjon av papiremballasje ved Viul hovedkilden, ifølge Miljødirektoratet.
Holsfjorden, Oslos kommende reservevannkilde, er del av samme innsjø. Vann- og avløpsetaten bedyret overfor ABC Nyheter i mai at vannet ikke utgjør noen helsefare:
– Vi er ikke bekymret for de lave nivåene av PFAS i Holsfjorden, sa funksjonsleder Toril Giske.
Innstramminger rett rundt hjørnet
Fra 10. oktober begrenses PFHxA og relaterte stoffer i blant annet klær, sko, kosmetikk og matemballasje, opplyser Miljødirektoratet. Varer satt på markedet før fristen kan fortsatt selges.
Norge og fire andre land har også foreslått en bred restriksjon for hele PFAS-gruppen. Målet er å hindre at ett forbudt evighetskjemikalium bare erstattes av et nytt.
