Nye Norge

Slår alarm om havet: Norges nærområder blant de hardest rammede

En ny havrapport viser store endringer i nord. Langs norskekysten har forskere allerede dokumentert rekordvarme og en eksplosjon av lakselus.

Fiskebåter ved kai på Røst under lofotfisket, med måker over havna.
Fiskebåter ligger klare i havnen på Røst under vinterfisket etter torsk fra Barentshavet i 2001.
Publisert Sist oppdatert

Havet blir varmere og stiger høyere. Økosystemene endres i høyt tempo. Den tiende utgaven av Copernicus’ havrapport, lagt frem 30. september, beskriver en dyster utvikling som berører både naturen og samfunnene som lever av havet.

Blant områdene som peker seg ut, er våre egne nordområder.

– Havet forvandles foran øynene våre: Oppvarming, stigende havnivå og svekkede økosystemer er sammenkoblede tegn på betydelige og langvarige endringer, sier Pierre Bahurel, direktør for Mercator Ocean International, i en pressemelding.

I rapportens kapittel om polarområdene plasseres Barentshavet blant havområdene med sterkest oppvarming og størst tap av sjøis.

For den undersøkte arktiske regionen har temperaturen ved hav- og isoverflaten samlet steget omtrent 4,2 grader fra 1982 til 2024.

Norsk flagg ved vannet, med skogkledd kystlinje og overskyet himmel i bakgrunnen.
Også i Oslofjorden er marine økosystemer under press. Fra nyttår ble det innført fiskeforbud i store deler av fjorden.

Les også: MDG-politiker krever fiskeforbud for å redde truet sjøfugl

Rekordvarmt langs norskekysten

Også norske målinger viser tydelige endringer.

Ifølge Havforskningsinstituttets ressursoversikt for 2026 lå overflatetemperaturene i norske havområder mellom 0,5 og 2,5 grader over normalen i 2025. Normalen er gjennomsnittet for årene 1991–2020.

Langs Sør- og Vestlandet var sjøen rekordvarm. Om høsten registrerte forskerne høyere temperaturer enn noen gang tidligere også langt ned i dypet langs kysten.

Bildet varierer likevel mellom havområdene. Enkelte steder i åpent hav var den sterke overflatevarmen begrenset til de øverste 20–50 meterne, mens vannet under var nær normalen eller kaldere.

Varmen ga lakselus på høygir

En hetebølge i Nord-Norge viste én av konsekvensene av temperaturendringen.

I august 2024 varte en marin hetebølge i Lofoten i 21 dager. Sjøtemperaturen nådde 18 grader, fire grader over normalen, ifølge Havforskningsinstituttet.

Flere brune lakselus i nærbilde på en fuktig, ru overflate.
LAKSELUS: Nærbilde av lakselus på fisk. Varmere sjø kan gi raskere formering og større utfordringer for oppdrett.

– Det er den høyeste temperaturen som er målt i området siden HI opprettet målestasjoner her på 1930-tallet, sier havforsker Silvana Gonzalez i instituttets omtale.

Varmen bidro til en kraftig økning i lakselus. Forskerne peker på hendelsen som et eksempel på hvordan marine hetebølger kan påvirke både økosystemer, fiskeri og oppdrett.

Kan ramme fiskens oppvekstområder

En marin hetebølge er en periode med uvanlig høye sjøtemperaturer over flere døgn. Tare, som gir skjul og leveområder for fiskeyngel, er særlig sårbar. Ekstremvarme kan dessuten redusere tilgangen på oksygen og næring, forklarer HI.

Instituttet leder nå et nordisk forskningsprosjekt som undersøker hvordan slike hetebølger påvirker fisk og plankton i Lofoten og Skagerrak.

Kunnskapen kan også få betydning for hvor fremtidens oppdrettsanlegg bør ligge: Temperatur, oksygen og strømforhold avgjør hvor utsatt et område er.