Nye Norge
Klimastress setter spor i norsk oppdrettslaks
Gjellene kan se friske ut selv om varmere vann har endret både bakteriefloraen og aktiviteten i laksens gener. Nå har forskere undersøkt hva som skjer når flere belastninger rammer fisken.
En hetebølge i havet setter spor som ikke nødvendigvis oppdages ved å se på fisken.
Det viser en ny studie fra Nofima og det spanske forskningsinstituttet IATS, publisert i Frontiers in Marine Science.
Forskerne fant tydelige biologiske endringer i gjellene hos oppdrettslaks som hadde vært utsatt for varmere vann. Gjellene sørger for oksygenopptaket, men er også en viktig barriere mot smittestoffer.
– Stadig mer uforutsigbare miljøforhold setter gjellene under sterkt press, sier fiskehelseforsker Carlo C. Lazado ved Nofima i en pressemelding.
Les også: Staten krever naturgrep
Skrudde opp temperaturen
I forsøket i Tromsø økte forskerne vanntemperaturen fra 12 til 17 grader over fem dager. Deretter holdt de temperaturen høy i ti dager før vannet gradvis ble kjølt ned igjen.
Noen fisk fikk samtidig mindre oksygen. Senere ble utvalgte fisk utsatt for opphakkede glassmaneter, en art som finnes langs norskekysten.
Målet var å undersøke hvordan belastningene virker sammen.
Temperaturen hadde størst betydning. Bakteriesamfunnet på gjellene endret seg, og bakterieslektene Streptococcus og Staphylococcus ble vanligere. Disse omfatter både harmløse bakterier og bakterier som kan gi sykdom.
Forskerne registrerte også endret aktivitet i over 600 gener. Gener knyttet til slimproduksjon ble mer aktive, mens deler av det medfødte immunforsvaret ble mindre aktive.
Ifølge Nofima tyder mønsteret på at fisken prioriterer akutt stresshåndtering og beskyttelse av cellene fremfor vekst og vedlikehold av vev.
Ingen dødsfall
Maneteksponering alene ga liten effekt på genaktiviteten. Hos fisk som først hadde opplevd varme og lavere oksygennivå, fant forskerne flere endringer.
Likevel døde ingen fisk i forsøket. Gjellene så stort sett friske ut, og forskerne fant ingen statistisk sikre forskjeller i synlige gjelleskader mellom gruppene.
Studien dokumenterer dermed biologiske reaksjoner, men viser ikke at disse fiskene senere ville utviklet sykdom. Forsøket gjenskapte heller ikke alle forholdene i en merd.
Har allerede rammet norskekysten
Problemstillingen er høyst aktuell i Norge. Sommeren 2025 ble Vestlandet rammet av en marin hetebølge som varte i 29 dager. Ifølge Havforskningsinstituttet var den den kraftigste i området siden minst 1990. Havforskningsinstituttet
Varmen gir fisken en dobbel utfordring: Varmere vann inneholder mindre oksygen, samtidig som laksens oksygenbehov øker.
I en kunnskapsrapport fra 2026 beskriver Havforskningsinstituttet hvordan dette kan påvirke appetitt, vekst og immunforsvar, og gjøre laksen mer sårbar for sykdom, stress og håndtering.