Nye Norge
Norsk forsker: – 2027 vil sette ny varmerekord
En kraftig El Niño er i ferd med å bygge seg opp. Nå peker både norske og internasjonale klimaforskere mot 2027 som et mulig nytt rekordår.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
– 2027 vil sette en ny rekord. Og det antagelig med god margin.
Det sa Ragnhild Bieltvedt Skeie, seniorforsker ved CICERO, under Arendalsuka.
Hun viste til at en ny El Niño har utviklet seg i Stillehavet, og at virkningen av fenomenet på den globale temperaturen gjerne kommer med en viss forsinkelse.
Før hun kom med spådommen om 2027, åpnet Skeie også for at 2026 kan ende som det varmeste året som noen gang er målt.
Det er ikke bare CICERO-forskeren som peker mot et svært varmt 2027.
Les også: Storbrannen setter byggereglene under press
Øker sjansen for rekord
I mai publiserte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) en femårsprognose utarbeidet med britiske Met Office som ledende senter.
Annonse
Annonse
Der anslås det en 86 prosent sannsynlighet for at minst ett av årene fra 2026 til 2030 blir varmere enn 2024, som foreløpig holder rekorden.
Prognosene peker spesielt mot El Niño-forhold mot slutten av 2026 og inn i 2027.
Met Office-forsker Leon Hermanson, som ledet arbeidet med prognosen, pekte da på nettopp 2027 som en kandidat til å slå rekorden. Bakgrunnen var den ventede El Niño-hendelsen mot slutten av 2026, som øker sjansen for at året etter blir rekordvarmt.
Og utviklingen i Stillehavet har siden blitt tydeligere.
NUSAs Climate Prediction Center, som er en del av NOAA, slo i sin siste ENSO-oppdatering 9. juli fast at El Niño var i gang og ventet å styrke seg gjennom resten av året.
NOAA satte sannsynligheten for at El Niño varer til tidlig vår 2027 til 97 prosent.
Enda mer oppsiktsvekkende er styrken: Sannsynligheten for en svært kraftig El Niño i perioden oktober til desember ble anslått til 81 prosent. En hendelse av den styrken vil være blant de største i måleserien som går tilbake til 1950.
Les også: Fant 201 avvik hos 39 brannvesen
Kan gi kloden et ekstra dytt
El Niño er et naturlig klimafenomen der havoverflaten i sentrale og østlige deler av det tropiske Stillehavet blir varmere enn normalt. Fenomenet påvirker værmønstre over store deler av kloden og kan midlertidig løfte den globale gjennomsnittstemperaturen.
Annonse
Det skjer nå på toppen av den langsiktige, menneskeskapte oppvarmingen.
WMO har advart om at en kraftig El Niño kan forsterke blant annet hetebølger og kraftig nedbør. Fenomenet i 2023 og 2024 ga et ekstra temperaturbidrag på toppen av den langsiktige oppvarmingen og var en medvirkende faktor til rekordvarmen i 2024.
2024 ble det varmeste året som er registrert. Copernicus målte den globale temperaturen til rundt 1,60 grader over førindustrielt nivå. I 2025 falt temperaturen noe tilbake, men året ble likevel det tredje varmeste i Copernicus' datasett.
Også sommeren 2026 viser hvor høyt temperaturene allerede ligger. Juli var globalt den delt nest varmeste julimåneden i Copernicus' måleserie. Samtidig ble den høyeste havoverflatetemperaturen som noen gang er registrert for en juli utenfor polarområdene målt. Copernicus peker på den voksende El Niño som én av årsakene.
– Konsekvensene blir større
Skeie understreket under Arendalsuka at El Niño først og fremst skaper variasjon fra år til år. Den langsiktige utviklingen skyldes økende konsentrasjon av CO₂ fra forbrenning av fossile brensler.
– Og mens vi beveger oss fra toppen av kurven og ned mot null, så vil temperaturen fortsette å øke og konsekvensene av klimaendringene bli større, sa hun.
Et rekordvarmt 2027 er likevel ikke garantert. Årstemperaturen påvirkes av flere naturlige variasjoner, og prognosene blir mer usikre jo lenger fram i tid man ser.
Men signalene peker i samme retning: Det er stor sannsynlighet for nye varmerekorder de neste årene.
