Nye Norge

Kan bli livsfarlig for hunder

Nå er det sesong for bakterieoppblomstringen som kan gi badende hunder leverskader, kramper og pustestans.

Brun hund står i grunt elvevann med skog og steinstrand i bakgrunnen.
HUND: En hund står i grunt vann ved en strandkant med steiner og skog i bakgrunnen.
Publisert

Et tilsynelatende uskyldig hundebad kan få et dødelig utfall.

Cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger, kan produsere giftstoffer som angriper leveren, nyrene eller nervesystemet.

Smilende kvinne i mørk genser foran grønn bakgrunn.
Sigrid Haande, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Særlig hunder er utsatt fordi de fordi de gjerne drikker mens de bader, kan spise klumper av cyanobakterier på steiner og bunnen eller slikke bakteriene av pelsen etterpå.

– Hunder hopper uti, bader, svømmer og drikker av alt slags vann. Det gjør ikke vi mennesker på samme måte, forklarer Sigrid Haande, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), til ABC Nyheter.

Les også: – En alvorlig forurensningssituasjon i Oslos nye vannkilde

To hunder døde

I 2021 døde to hunder etter å ha badet i i Akersvannet i Vestfold, som på det tidspunktet hadde høye nivåer av cyanobakterier.

Den ene hunden ble først behandlet hos en lokal veterinær og deretter fraktet til en klinikk i Oslo, der den døde. Veterinæren fant leverskader som var forenlige med forgiftning av microcystiner, en gruppe levertoksiner som kan produseres av cyanobakterier.

Tett grønn algevekst med cyanobakterier som dekker vannoverflaten i et elvelandskap.
Toksinene i cyanobakterier kan være svært skadelig for hunder.

Haande forteller at prøvene senere ga et tydeligere svar.

– Der kan vi med sikkerhet si at det var det, sier hun.

Ifølge seniorforskeren ble toksinet påvist i obduksjonsmateriale fra hundene. Vannprøver tatt én eller to dager etter hendelsene inneholdt store mengder cyanobakterier og det samme giftstoffet.

Hundene var små, noe som kan ha gjort dem ekstra sårbare. Hvor alvorlig forgiftningen blir, avhenger blant annet av hvor mye gift dyret får i seg i forhold til kroppsvekten.


Dette bør du vite om cyanobakterier

  • Cyanobakterier finnes naturlig i ferskvann, men kan danne kraftige oppblomstringer i varmt og næringsrikt vann.
  • Vinden kan samle store mengder langs strender og i bukter, selv om resten av innsjøen ser klar ut.
  • Enkelte arter produserer giftstoffer som kan gi leverskader, kramper, lammelser og i verste fall død.
  • Det er ikke mulig å se om en oppblomstring er giftig. Dette må fastslås med kjemiske eller genetiske analyser.
  • Oppblomstringer er vanligst i juli og august. Unngå vann som er synlig grønt, grumsete eller lukter vondt.

Forskjell på giftstoffene

Det er ulik forekomst av cyanotoksiner i Norge, understreker seniorforskeren.

Microcystiner er klart hyppigst påvist og også langt mer undersøkt enn andre giftstoffer. De angriper først og fremst leveren og kan blant annet gi oppkast, blodig diaré og alvorlig leverskade.

Anatoksiner og saxitoksiner er også påvist i norske vannprøver eller bakteriekulturer, men langt sjeldnere. De to nervetoksinene er dessuten mindre undersøkt, og det er derfor usikkert hvor utbredt de faktisk er. Begge kan gi kramper, lammelser og i verste fall pustestans.

En vannprøveflaske festet til en metallstang over vann ved en badestrand.
Microcystiner er klart hyppigst påvist i vannprøvene, og også langt mer undersøkt enn andre giftstoffer.


Kan ramme i løpet av minutter - dette gjør du

Hvor raskt hunden blir syk, avhenger blant annet av hvilket toksin den får i seg, mengden og hundens størrelse. Symptomene kan komme i løpet av få minutter eller etter noen timer, og ved alvorlige forgiftninger kan tilstanden utvikle seg raskt.

Blir en hund syk etter å ha badet eller drukket fra et vann, kan det være viktig å sikre en prøve fra det nøyaktige stedet. Den kan analyseres for cyanobakterier og giftstoffer og bidra til å avklare om hunden faktisk er blitt forgiftet.

Prøven bør tas raskt, fordi vinden kan flytte ansamlinger av cyanobakterier og gi store lokale forskjeller i samme innsjø.

Vannet kan derfor være grønt og konsentrert langs én strand, men nesten klart et annet sted. Veterinærhjelp må likevel alltid prioriteres.

Se etter grønt og grumsete vann

Kraftige oppblomstringer er ofte synlige. Vannet kan bli grønt eller blågrønt, grumsete og fullt av partikler. Det kan også dannes skum eller et tett belegg langs land.

– Det kan bli veldig grønt og tett, nesten som spinatsuppe, beskriver Haande.

Vind kan samle cyanobakteriene i bukter og ved strender, samtidig som resten av innsjøen ser forholdsvis klar ut. Det er nettopp i vannkanten hunder ofte drikker og går uti.

Blågrønn algeoppblomstring med grønne og lyse striper på vannflaten i en innsjø.
– Det kan bli veldig grønt og tett, nesten som spinatsuppe, beskriver Haande.

Oppblomstringene oppstår gjerne når vannet er varmt og næringsrikt. Juli og august er typisk høysesong, men Haande har også fått rapporter allerede fra slutten av mai etter varme forsomre.

Rådet til hundeeiere er derfor enkelt: Ser vannet grønt, grumsete eller illeluktende ut, bør hunden holdes på land.

Les også: Slår nitrogen-alarm i Oslofjorden 

Klimaendringer kan gi flere oppblomstringer

Klimaendringene kan gi cyanobakteriene bedre vekstvilkår i norske innsjøer. De trives godt i varmt vann, og høyere temperaturer kan både øke vanntemperaturen og forlenge perioden de har mulighet til å vokse. Dermed kan sesongen for oppblomstringer starte tidligere og vare lenger enn før.

Samtidig kan et endret nedbørsmønster bidra til problemet. Kraftige regnskyll gir mer overflateavrenning fra landbruk og bebygde områder, og kan føre til at avløpssystemer går i overløp.

Solstråler skinner gjennom skyer over et glitrende vann med lav horisont.
Varmere vær og mer styrtregn kan føre til mer cyanobakterier i fremtiden.

På den måten kan større mengder fosfor og nitrogen bli ført ut i vassdragene. Når næringsrikt vann kombineres med varme, sollys og stabile værforhold, øker sannsynligheten for kraftige oppblomstringer.

– Har du en varm, stabil sommer med noen runder med nedbør, får vi gjerne flere, sier Haande.

Hun mener derfor at sannsynligheten for mer cyanobakterier er til stede i et endret klima. Samtidig understreker hun at utviklingen varierer mellom innsjøene.

Noen steder er det registrert økt forekomst, mens andre vann har fått færre oppblomstringer etter tiltak som reduserer tilførselen av næringsstoffer. Norge har heller ikke en samlet statistikk som dokumenterer en entydig nasjonal økning i problemet.