Nye Norge

Fant 201 avvik hos 39 brannvesen: – Et alvorlig signal

NBLF-leder Anders Løberg sier funnene må tas på alvor.

Rød brannbil parkert ved bygninger med sykler og små bord foran.
– Når økonomien svekkes, utfordres også kapasiteten i den nødetaten som er nærmest befolkningen, sier NBLF-leder Anders Løberg. Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert



Tilsyn gjennomført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i løpet av de siste to årene har avdekket 201 avvik ved 39 brann- og redningsvesen.

For Norsk brannfaglig landsforbund (NBLF) er omfanget et tydelig varsko, sier NBLF-leder Anders Løberg i en uttalelse.

– 201 avvik i DSBs tilsyn med brann- og redningsvesen er et alvorlig signal.

– Nå forventer vi at fakta blir tatt på alvor.

Les også: Storbrannen setter byggereglene under press

De samme manglene går igjen

Anders Løberg er leder i Norsk brannfaglig landsforbund.

Det er særlig mønsteret tilsynene har avdekket som vekker oppmerksomhet.

Av 111 avvik i kategorier som går igjen, handler 21 om manglende beredskapsanalyse. 20 gjelder manglende forebyggende analyse, mens like mange gjelder for lite forebyggende personell.

Det er også registrert 18 tilfeller av manglende ROS-analyse, 16 avvik knyttet til øvelser og ti tilfeller med for lang utrykningstid.

– Brann-Norge skal selvsagt følge lov og forskrift, sier Løberg.

Han mener samtidig at kommunene må ha rammer som gjør dem i stand til å oppfylle kravene.

– Samtidig kan ikke kommunene løse stadig større og mer komplekse oppgaver uten tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser.

Les også: Taper store summer på global oppvarming

DSB advarer om et skjerpet risikobilde

Det poenget underbygges i DSBs ferske rapport Brann- og redningsvesenet i en ny tid. Her beskriver direktoratet et risikobilde preget av klimaendringer, teknologisk utvikling, økt samfunnskompleksitet og et mer alvorlig sikkerhetspolitisk bakteppe.

Hendelser ventes i større grad å bli langvarige og samtidige, ramme flere kommuner og stille større krav til personell, materiell, ledelse og samarbeid.

DSB understreker samtidig at dagens lokale organisering fungerer godt ved ordinære hendelser, men har klare begrensninger når hendelsene overstiger kommunal eller interkommunal kapasitet.

Luftfoto av en vulkan med røyk over et kystområde og hav.
Brannen i Krokstadelva satte brannvesenet på prøve.

Direktoratet peker også på at dagens beredskapskapasiteter i liten grad er dimensjonert for langvarige hendelser med stort behov for ekstra personell og materiell.

– Når økonomien svekkes, utfordres også kapasiteten i den nødetaten som er nærmest befolkningen, sier Løberg.

Vil ha sterkere regional beredskap

DSBs anbefalinger går langt. Direktoratet foreslår blant annet faste brann- og redningsvesenregioner som skal utarbeide felles regionale ROS- og beredskapsanalyser, regionale lederstøtteordninger og bedre systemer for koordinering av ressurser.

Det gjør manglene i de kommunale tilsynene særlig tydelige: Samtidig som DSB mener beredskapen må kunne skaleres opp for langt større kriser, viser tilsynene at flere brannvesen allerede mangler sentrale analyser, personell og øvelser i dagens system.

– Dette handler ikke om manglende vilje eller innsats i brannvesenene – det handler om rammebetingelser og riktig organisering, sier Løberg.

– Vi ønsker en tydelig brannreform velkommen, sier NBLF-lederen.