Norges militære engasjement i Afghanistan er over etter 20 års innsats
– Jeg tror veldig mange føler på en voldsom frustrasjon

Det sier forsker Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet Prio. Han regnes som en av Norge fremste eksperter på konflikten i Afghanistan hvor Norge har vært tungt inn i to tiår.

Norge gikk inn i Afghanistan ved årsskiftet 2001/2002. 14. april i år ble det klart at Nato vil trekke seg ut. Fredag 25. juni kom de siste norske soldatene hjem fra Afghanistan. Om lag 9.200 nordmenn har tjenestegjort i landet.

– Dette er veldig trist og skuffende

Men krigen er på ingen måte over. I Afghanistan er Taliban på kraftig fremmarsj og erobrer stadig nytt terreng. De voldsomme krigshandlingen har blusset opp i takt med at de internasjonale styrkene har trukket seg ut.

Regjeringsstyrkene har lidd store tap, og nesten daglig kommer det meldinger om at nye byer og provinser er falt i hendene på Taliban.

– Dette er veldig trist og skuffende. Det er en brutal virkelighet. At USA og Nato ikke har lykkes i Afghanistan, er opplest og vedtatt. Norge har lykkes med å være med og styrke forholdet til sine allierte. Det har vært viktigst hele veien, å bygge kompetanse, sier Harpviken til ABC Nyheter.

– Det er en dramatisk situasjon

Han tror både USA og Nato har feilberegnet Talibans kapasitet og vilje til å utføre offensive krigshandlinger under tilbaketrekningen.

– Det er en dramatisk situasjon, og litt overraskende at Taliban trapper såpass kraftig opp militært, og at de lykkes. Vi ser et mønster i de områdene de har inntatt. Det handler om å få kontroll med viktige ferdselsårer og knutepunkter. De kontrollerer nå helt sentrale veier, noe som kan hindre regjeringen i få fram forsyninger. Taliban har posisjonert seg raskt og kan rette angrep mot sentrale byer og i en rekke provinshovedsteder der de er i posisjon til å trappe opp. Det er nå en veldig stor frykt for at provinshovedsteder kan falle, forklarer Prio-forskeren.

Har erobret 90 av landets 400 distrikter

Taliban har erobret nesten 90 av landets 400 distrikter siden USA og Nato startet sin tilbaketrekning 1. mai. For få dager siden inntok Taliban-krigere grenseposten på grensen til Usbekistan, en av de strategisk viktigste grensepostene for den afghanske regjeringen.

Taliban har også tatt kontroll over Afghanistans viktigste grenseovergang til Tadsjikistan. I Kunduz-provinsen flykter om lag 5.000 familier fra sine hjem i etter flere dager med kamper mellom Taliban og afghanske regjeringsstyrker.

– USA forsøker å redde stumpene

Avtalen med Taliban, som ble fremforhandlet av Trump-administrasjonen, mener Harpviken bar preg av uprofesjonalitet og naivitet, og at det er det Afghanistan nå får betale for.

– Ser man på avtalen som ble inngått mellom USA og Taliban i februar i fjor, så er det en avtale hvor den ene parten fremstår som garvede profesjonelle forhandlere, den andre parten ikke. I dette tilfellet er amerikanere de profesjonelle, men de står med hodet under armen. Mens kravene som er stilt til USA er klart definert, er kravene til Taliban romslig definert. Nå ser vi at USA forsøker å redde stumpene idet de trekker seg ut av landet.

– Svekker USAs mulighet å komme ut med æren i behold

– Hva er det i denne avtalen som tillater at Taliban får fortsette sin offensiv?

– Taliban har lovet at de ikke skal rette angrep mot USA og dets allierte, men Taliban definerer ikke regjeringsstyrkene som USAs allierte. Derfor har de intensivert kamphandlingene mot den afghanske regjeringen. Avtalen, som egentlig er en uttrekningsavtale, skulle først og fremst gi USA muligheten til å trekke seg ut med en viss ære i behold. Det som er overraskende er at Taliban nå utfordrer USA og svekker USAs mulighet å komme ut med æren i behold, mener Harpviken.

– Mange av soldatene har ikke vært i nærheten av en slagmark

I by etter by, i provins etter provins, blir nå regjeringsstyrkene drevet tilbake. Flere ganger har det nærmest skjedd uten kamp. Det forklarer Harpviken slik:

– Veldig store deler av regjeringsstyrkene er dårlig trent. Det er kanskje snakk om noen ukers kurs. Mange av soldatene er analfabeter og har ikke vært i nærheten av en slagmark. Det er også grunnen til at tapstallene er så store. I løpet av ett år er om lag to prosent av styrkene gått tapt. Hele 25 prosent av styrkene har bare forsvunnet, mange deserterer. Når da Taliban intensiverer sine angrep og legger press på lokale høvdinger, religiøse ledere og guvernører, så forhandles det ofte om overgivelse, uten at det løsnes skudd. Noen er fornøyd med at de unngår trefninger i egne områder.

Video: Norske soldater bidro under aksjon ved hotellet i Kabul

– Det vil tvinge fram en reaksjon

– Er det sannsynlig at USA og Nato vil reversere tilbaketrekningen dersom Taliban fortsetter sin offensiv og truer regjeringen i Kabul?

– Det er veldig lite sannsynlig, fordi øverstkommanderende heter Joe Biden. Han har i 20 år ment at dette er en krig USA ikke må stå i. Det eneste som kunne endre det er et alvorlig angrep på internasjonal styrker før de trekker seg ut. Det vil tvinge fram en reaksjon. Et annet eksempel vil være et internasjonalt terrorangrep som kan spores tilbake til Taliban og Afghanistan.

– Taliban lykkes med sin splitt og hersk-politikk

– Hva med den afghanske regjeringen, kan den falle, og hva vil i så fall skje da?

– Da kan det bli en intens videreføring og opptrapping av borgerkrigen. Taliban vil nok forsøke å ta makten ved hjelp av militært press og lokale forhandlinger. Vi har allerede sett enkeltfraksjoner i regjeringsalliansen gå over til Taliban, så Taliban lykkes med sin splitt og hersk-politikk. Dersom Taliban skulle overta styringen av landet, vil det bli en fiende som for mange vil være problematisk.

– Kina og Russland står i en veldig klemme

– Hvordan vurderer Kina og Russland situasjonen i Afghanistan nå?

– Både Kina og Russland sitter i en skvis. De ønsker ikke amerikanske militære i landet, og er derfor glad for at amerikanerne drar. Samtidig åpner det opp for et Afghanistan som er veldig vanskelig å håndtere, det er veldig reelt og det har de lang erfaring med. Men hverken Kina eller Russland ønsker å gå inn og ta et militært ansvar. Dermed står de i en veldig klemme. USA kan komme til å ønske tilstedeværelse med baser i Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan, men dette vil Russland og Kina blokkere. De ønsker ikke et amerikansk nærvær her.

– Det er en sterk symboleffekt

– Hva med symbolverdien i at Taliban nok en gang jager en fremmed makt ut av landet?

– Det er en sterk symboleffekt, men dersom dette hadde vært det muslimske brorskapet, da hadde symboleffekten vært enda kraftigere. Det finnes jo ikke Taliban andre steder i verden, men andre kan hente inspirasjon av dette. IS er Talibans fiende, mens al-Qaida både er venn og fiende, påpeker forskeren.

Han viser til at Taliban i løpet av få år har opparbeidet seg en større legitimitet enn noensinne, mye takket være avtalen som Trump-regjeringen inngikk med opprørsgruppa.

– Tatt imot på rød løper både i Beijng, Moskva og Teheran

– Taliban har bygd seg opp veldig systematisk de siste 7-8 årene, og er også ute av FNs sanksjonsliste. Taliban har dessuten etablert et eget kontor i Qatar, og i 2018 snakket USA med dem som en likeverdig forhandlingspartner, og Taliban inngikk senere en avtale med supermakten. Etter dette har Taliban reist rundt i regionen og blitt tatt imot på rød løper både i Beijng, Moskva og Teheran. Så de har vunnet ekstremt mye internasjonal legitimitet, men det kan bli en veldig trøblete situasjon på linje med det vi har sett i Syria, hvor Vesten sitter med et regime de ikke vil noe med å gjøre, men holder seg for nesa. Og vil samtidig ha et enda større moralsk ansvar enn tidligere, påpeker Kristian Berg Harpviken.

Video: Her frigir de 900 talibanere