Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Krigen i Ukraina har vekket Europa opp av dvalen. Etter mange tiår med fred i det meste av Europa, er beredskapen i land etter land nå skjerpet, forsvarsbudsjettene styrket og våpenbestillingene fremskyndet.
Krigsfrykten preger nå mange europeere. I flere land opplever innbyggerne at krigen rykker nærmere. Nå snakkes det åpent om atomkrig og tredje verdenskrig.
Da rester av et rakettprosjektil falt ned på polsk territorium denne uken, gikk alarmen i Nato umiddelbart. Natos artikkel 4, som gir et medlemsland rett til direkte konsultasjoner i Nato, ble vurdert, men raskt lagt bort. Artikkelen kan utløses når et Nato-land mener at deres sikkerhet, politiske uavhengighet eller territorielle integritet er direkte truet.
Samtidig lever innbyggere i land som grenser til Ukraina og Russland i frykt for at krigen skal spre seg. Sverige og Finland har allerede søkt om Nato-medlemskap. I Norge har forsvarsministeren og forsvarssjefen for lengst iverksatt en rekke tiltak som skjerper beredskapen. Flere av tiltakene er hemmelige for ikke å gi en potensiell fiende sensitive opplysninger om forsvaret av Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen hva skjer egentlig dersom Norge skulle bli angrepet, eller bli direkte involvert i en krig som følge av at et annet Nato-land blir angrepet?
Er det kun de som er innrullert i Norges væpnede styrker som kan yte motstand, eller er det fritt fram for nordmenn å gripe til våpen eller slutte seg til forsvaret?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Forsvarslovens paragraf 2 om tjeneste i Forsvaret, er det klare kriterier for hvem som kan beordres til strid:
«Når krig truer og ved styrkeoppbygging kan Forsvaret pålegge personer med tjenesteplikt, etter forsvarsloven § 2, tjeneste i Forsvaret. Dette omfatter vernepliktige, militært tilsatte og personer med kontrakt om tjeneste med Forsvaret. Tjenesteplikten er plikten til i fred og krig utføre de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet som Forsvaret bestemmer».
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under videoen).
Video: Stoltenberg: – Arktis blir stadig viktigere for Nato
Dersom Regjeringen beslutter at Forsvaret skal iverksette delvis eller full styrkeoppbygging, vil tjenestepliktige som er styrkedisponert i Forsvarets styrkestruktur bli pålagt tjeneste i henhold til mottatt disponeringskort. Når og hvilket omfang styrkeoppbygging vil foregå, avhenger av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen.
– Ved styrkeoppbygging er det forutsatt at styrkestrukturen primært anvendes. Avhengig av trussels- eller konfliktnivået og konfliktens varighet, vil det på et tidspunkt oppstå behov for å kalle inn erstatningspersonell. Dette personellet vil være tjenestepliktige med kompetanse som Forsvaret har behov for og som ikke er styrkedisponert. Det vil fortrinnsvis være de med den «ferskeste» kompetansen som kalles inn først, forklarer oberstløytnant og pressevakt i Forsvaret, Vegard Norstad Finberg, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Varsel om styrkedisponering og innkalling til tjeneste gjennomføres av Forsvaret, med nødvendig støtte av andre offentlige etater og media. Informasjon om de beslutninger som tas av Kongen i statsråd eller Regjeringen, gis av Regjeringen.
Hvilke tiltak som eventuelt klargjøres og iverksettes, bestemmes av Regjeringen gjennom Kongelige resolusjoner.
– Tiltakene er fastsatt i nasjonalt beredskapssystem, som består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF). Innholdet i beredskapssystemet er gradert begrenset etter sikkerhetsloven, og kan ikke omtales nærmere, påpeker oberstløytnant Vegard Norstad Finberg.
I 2021 hadde Forsvaret om lag 17.185 årsverk. Av disse var 20 prosent kvinner. Hele den totalte styrkestrukturen i Norge utgjør nærmere 70.000 personer. Forsvaret hadde i 2021 drøyt 9.000 vernepliktige og 575 lærlinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlt personell i vernepliktig alder, det vil si inntil 44 år, og som et minimum har vært på sesjon, kan i teorien mobiliseres, men Forsvaret gir ikke ut konkrete tall om den totale mobiliseringsstyrken.
Ifølge en meningsmåling gjort av Opinion, på oppdrag av Folk og Forsvar, en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon som driver med informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, øker forsvarsviljen blant nordmenn.
Samtidig viser målingen at verneplikten står sterkt i det norske folk. Ni av ti spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært, selv om utfallet er usikkert, svarer hele 87 prosent ja. I fjor var andelen 80 prosent.
Video: Sterke inntrykk: Georgiske styrker sender Wagner-soldater på flukt
– Vil egne geriljagrupper utenom Forsvaret bli godtatt, eller må alt skje i regi av Forsvaret?
Artikkelen fortsetter under annonsen– I utgangspunktet er ikke geriljagrupper en rettslig anerkjent kategori under krigens folkerett, men blir som regel oppfattet som en stridsform karakterisert ved bruk av små, lett bevegelige avdelinger, som i stor grad opererer i det skjulte og som retter overraskende angrep mot motstanderen, skriver oberstløytnant og pressevakt i Forsvaret, Vegard Norstad Finberg, i en mail til ABC Nyheter.
Men han ser også flere dilemma ved at irregulære styrker opererer ved siden av det etablerte Forsvaret i en skarp situasjon på norsk territorium.
– Fra et rettslig ståsted er det mest fremtredende særtrekket, og ofte det mest betenkelige, at geriljavirksomhet ofte blir utført uten at det blir gjort et markert skille mellom de stridende og de beskyttede sivile. Svaret på spørsmålet slik vi tolker det avhenger av om deltakerne i en geriljagruppe i henhold til folkeretten er lovlig stridende.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorstad Finberg understreker at spørsmålet om væpnet motstand er regulert i folkeretten, og at Norge vil følge folkeretten.
– Vi antar ut fra slik spørsmålet er stilt, at det gjelder situasjoner under internasjonalt væpnede konflikter. Vi forstår videre spørsmålet slik at det gjelder om og når geriljagrupper kan opptre lovlig i henhold til folkeretten. I dette ligger det at staten, herunder Forsvaret, er ansvarlig for at folkeretten blir overholdt, presiserer oberstløytnant Vegard Norstad Finberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at det avgjørende spørsmålet er hvem som er «lovlig stridende».
– Denne statusen gir rett til å utføre krigshandlinger uten å pådra seg straffeansvar, samt at den er den eneste som gir rett på krigsfangestatus, med noen snevre unntak. Videre er lovlig stridende lovlige angrepsmål for motpartens lovlig stridende, noe som står i motsetning til at alle andre i utgangspunktet er sivile og derfor er ulovlige etter folkeretten å angripe.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge meningsmålingen på oppdrag av Folk og Forsvar øker nordmenns vilje til å bruke mer penger på Forsvaret. I år svarer 44 prosent av de spurte at forsvarsbudsjettet er for lite. I fjor mente 36 prosent det samme.
Oppslutningen om Nato-medlemskapet har også økt det siste året. 84 prosent svarer at Nato bidrar til å trygge Norge. Det er fem prosentpoeng høyere enn i fjor.
Video: Zelenskyj med varsko til Vesten: Det er nå det gjelder
