Rigel-forliset: Den verste norske katastrofen du trolig aldri har hørt om

MS Rigel angripes av britiske jagere og bombefly utenfor Tjøtta i Nordland. Over 2500 mennesker dør ombord i fangeskipet, de fleste av dem russiske krigsfanger.
MS Rigel angripes av britiske jagere og bombefly utenfor Tjøtta i Nordland. Over 2500 mennesker dør ombord i fangeskipet, de fleste av dem russiske krigsfanger. Foto: Imperial War Museums

Asbjørn Schultz var den eneste nordmannen som overlevde skipskatastrofen på Helgeland i 1944. Over 2500 omkom – 1000 flere enn dødstallet fra på Titanic. Likevel ble historien nærmest glemt i mange tiår.

– Det trommet på dekket. Et inferno. Så ble det stille. Da ble vi truffet hardt , mintes Asbjørn Schultz til NRK Nordland i 2004 i forbindelse med 60-års markeringen for bombingen og senkingen av MS «Rigel». Intervjuet ble gjort kort tid før han døde 6. desember 2004.

Schultz, som i 1944 var i 20-årene, hadde havnet i klammeri med en tysk soldat på kaia i Stokmarknes. Soldaten hadde slått løs på en norsk ungdom, og fikk smake sin egen medisin av Narvik-mannen. Slaget på den tyske soldaten førte til en måned i tysk forvaring, før han ble fraktet om bord fangeskipet MS «Rigel».

Frakteskipet «Rigel» var egentlig eid av Det Bergenske Dampskibsselskab, men ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Under store deler av krigen hadde skipet fortsatt seilt under norsk flagg og mannskap, men 2. november 1944 seilte hun under tysk flagg og med tysk mannskap.

Fullastet fangeskip

Skipet startet den skjebnesvangre ferden 21. november fra Bjerkvik innerst i Ofotfjorden og stoppet innom Narvik, Tømmerneset og Bodø for å plukke med seg hovedsakelig østeuropeiske fanger, noen tyske desertører og andre soldater.

Da skipet forlot Bodø meldte kaptein Heinrich Rhode at han hadde 2838 personer om bord, hvorav 2248 var østeuropeiske krigsfanger. De fleste russere, men også polakker, tsjekkere og serbere. Blant fangene var også åtte nordmenn.

Forholdene for krigsfangene var svært kummerlige. De lå tett i tett på en treullmadrass. Det var ingen ventilasjon og ingen sanitærforhold.

Angrepet av britene

Det britiske hangarskipet HMS Implacable fotografert utenfor Helgelandskysten 26. november 1944. Dagen etter skulle jager- og bombeflyene angripe MS Rigel ved Tjøtta. Foto: Imperial War Museums
Det britiske hangarskipet HMS Implacable fotografert utenfor Helgelandskysten 26. november 1944. Dagen etter skulle jager- og bombeflyene angripe MS Rigel ved Tjøtta. Foto: Imperial War Museums

Mens skipet sneglet seg ned langs Helgelandskysten sammen med fangeskipet DS Korsnes og to militære følgeskip, ventet det britiske hangarskipet HMS «Implacable» lengre ute i havgapet. Britene jaktet tyske mål og trodde skipene fraktet tyske soldater og krigsmateriell.

På morgenen 27. november startet de angrepet, mens skipet var i sundet mellom Rosøya og Tjøtta, sør for Sandnessjøen i Alstahaug.

Et trettitalls britiske Supermarine Seafire-jagere og Fairey Firefly-stupbombere bombet skipet og raskt ble trappene opp fra lasterommet sprengt bort. Skipet var i full fyr og kapteinen hadde styrt skipet på grunn ved Rosøya. Eneste mulige rømningsvei for drøyt 2200 fanger var en liten jernleider langs skipssiden.

Kjempet for livet

Asbjørn Schultz fortalte om dødskampen om bord i MS Rigel til NRK Nordland i 2004. Intervjuet ble gjort kort tid før han gikk bort. Foto: Skjermdump/NRK
Asbjørn Schultz fortalte om dødskampen om bord i MS Rigel til NRK Nordland i 2004. Intervjuet ble gjort kort tid før han gikk bort. Foto: Skjermdump/NRK

– Alle skulle opp den lille leideren. Så det var en hard kamp. Jeg var ung og sterk og kjempet for livet, fortalte Asbjørn Schultz til NRK. Han var den eneste av de åtte nordmennene som overlevde angrepet. Av 2800 personer om bord, var det under 300 som overlevde. Asbjørn kom seg opp fra lasterommet og firet seg ned fra skipssiden.

Sammen med en russisk krigsfange og en tysk soldat kom han seg ombord i en redningsflåte som allerede fløt på vannet. De tre måtte samarbeide for å komme seg i trygghet på land. Flåten hadde ingen årer. Først dagen etterpå, mens han skjulte seg for tyske soldater gikk tragedien opp for ham.

– Jeg syntes det var uvirkelig. Det var som om det kun var noe jeg hadde drømt. På et vis var jeg glad, men samtidig sorgfull når jeg tenkte på alle de som var drept.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Flyfoto av senkingen av MS «Rigel». Foto: Imperial War Museums
Flyfoto av senkingen av MS «Rigel». Foto: Imperial War Museums

Schultz klarte å gjemme seg hos en familie på Lånan ytterst i skjærgården på Helgeland. Der ble han til krigens slutt.

Katastrofen i skjærgården få kilometer fra De syv søstre var lenge en neddysset tragedie. Selv om det døde over 1000 personer flere enn da «Titanic» gikk ned i 1912, og nesten like mange som under terroren i New York City 11. september 2001.

Det ikke skrevet ett ord i norske aviser om hendelsen da den skjedde. Kun små notiser etter krigen om problemer med lik som fløt i land.

Hodeskaller som suvenirer

Forfatter og pensjonert historielærer Trond Carlsen fortalte Båtmagasinet tidligere i år at de aller fleste omkomne fortsatt lå i vraket frem til godt ut på 1960-tallet.

– Da hadde det kommet myndighetene for øret at det hadde vært sportsdykkere nede og dykket på Rigel og tatt med seg opp hodeskaller som suvenirer som de så solgte til samlere nede på kontinentet, forteller Carlsen til Båtmagasinet.

Her ligger 1011 av de over 2500 ofrene som døde da fangeskipet Rigel ble senket i 1944. Foto: Roger Grosvold
Her ligger 1011 av de over 2500 ofrene som døde da fangeskipet Rigel ble senket i 1944. Foto: Roger Grosvold

Da, 25 år etter forliset, fant myndighetene ut at de måtte ta opp de omkomne. Om lag 1100 omkomne ble begravet på krigskirkegården på Tjøtta. Der hadde man i 1951 allerede samlet levningene til alle sovjetiske krigsfanger som var gravlagt i Norge, i en høyst omstridt aksjon kalt «Operasjon asfalt».

– Det er en veldig spesiell stemning der nede. Man vet jo hva som skjedde, og da de hentet opp likene på 70-tallet vet jeg at de ikke fikk med alle. Det har jeg sett selv. Så man svømmer over lik, og det er en ekkel følelse , fortalte dykker Magne Wistnes i et intervju med VG i 2015.

ABC Nyheter besøkte krigskirkegården under To på Strømmen i 2019. Les mer om den her.

Se video: «Russerkirkegården» på Helgelandskysten

Kilder: NRK, VG, Båtmagasinet, Nordnorsk debatt, Imperial War Museums, Wikipedia.

Personvernpolicy