Vidkun Quislings siste timer

Vidkun Quisling i luftegården på Møllergata nr.19. Her satt han fengslet den siste tiden mens han ventet på at dødsdommen skulle bli fullbrydet.
Vidkun Quisling i luftegården på Møllergata nr.19. Her satt han fengslet den siste tiden mens han ventet på at dødsdommen skulle bli fullbrydet. Foto: Arne Tangen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en mørk og stormfull oktobernatt. Et lite område foran et provisorisk skur langs kruttårnet på Akershus festning er flombelyst og ti politisoldater i eksekusjonspelotongen venter spent. Nå gjenstår kun fangen, Norges mest forhatte mann.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han hadde lysegrå v-genser og mørke benklær. Han hadde fått satt på en rund hvit brikke over hjertet, 10-15 centimeter i diameter, fortalte Arvid Austad til NRK i 2005. Han var en av de ti som fikk i oppgave å fullføre dødsdommen til Vidkun Quisling på Akershus festning. Han kalte oppdraget en ære.

Søndag er det 76 år siden Quisling ble henrettet.

Klokken 02:40 24. oktober 1945 ble det kommandert «ild» og ti skudd traff den hvite blinken i brystet. Offiseren gikk så bort til ham og avfyrte et symbolsk nådeskudd i tinningen.

Norges mest forhatte mann var død.

Det finnes mange myter om Quislings siste timer og minutter. Insisterte han på å ta sine kommende bødler i hånden? Sto det mange skuelystne på vollen som fikk se henrettelsen? Ble liket stilt til skue i Møllergata 19? Sto han oppreist selv etter dødsskuddene?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Quisling siste timer

10. september 1945 fikk Quisling dommen i Eidsivating lagmannsrett. Han var skyldig i landsforræderi, bistand til fienden og medvirkning til drap på norske motstandsmenn. En anke blir enstemmig forkastet av Høyesterett 13. oktober.

Vidkun Quisling sto tiltalt for landssvik og ble dømt til døden i Eidsivating lagmannsrett. Foto: NTB
Vidkun Quisling sto tiltalt for landssvik og ble dømt til døden i Eidsivating lagmannsrett. Foto: NTB

23. oktober avslår Gerhardsen-regjeringen Maria Quislings benådningssøknad for ektemannen. Regjeringen bestemmer at henrettelsen må skje så snart som mulig.

Samme kveld får Quisling beskjed på cella i Møllergata 19 av pastor Traaen at dommen er endelig avgjort og skal skje samme natt. Den siste tiden på cella har han besøk av pastoren og får beskjed om at henrettelsen skal skje like over midnatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokken 22 skriver han et siste brev til kona Maria.

«Maria, jeg elsker deg til døden og utover døden. husk på vårt samliv og at vi skal møtes igjen… Mine siste tanker er hos deg».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I brevet ber han også om å bli gravlagt i familiegraven på Gjerpen kirkegård i Skien. En forespørsel som ikke skal bli imøtekommet før mange år senere.

De siste timene rydder han cellen, prater med pastoren og får kaffe og kake, bakt av pastorens kone. Han klipper av seg en hårtjafs, som pakkes i silkepapir og legges i en konvolutt som skal gis til kona. Håret og konvolutten ligger i dag arkivert 35 meter under bakken i Riksarkivet.

Henrettelsen utsettes

Vidkun Quisling satt fengslet på Akershus festning før rettssaken og på Møllergata 19 i tiden før han ble henrettet 24. oktober 1945. Foto: Institutt for norsk okkupasjonshistorie / Riksarkivet
Vidkun Quisling satt fengslet på Akershus festning før rettssaken og på Møllergata 19 i tiden før han ble henrettet 24. oktober 1945. Foto: Institutt for norsk okkupasjonshistorie / Riksarkivet

Men Quisling må vente videre. Henrettelsen er utsatt for Københavns politimester Aage Seidenfaden skal bivåne henrettelsen for å ta med seg erfaringen til det danske rettsoppgjøret. Det dårlige været gjør at politimesterens fly ikke får landet i Oslo, men må lande i Kristiansand i stedet.

Vaktkommandør Kjell Juell får klokken 02:15 klarsignal til å frakte fangen til festningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kjørte i tre biler fra Møllergata 19. Quisling satt mellom to politisoldater bak i fangerommet på den midterste bilen. Jeg satt i forsetet ved siden av sjåføren med maskinpistolen klar. Vi hadde ordre om å skyte om noen skulle forsøke å hindre oss i å komme til retterstedet, fortalte Juell til VG i 1995.

Bilen kjører hendelsesfritt til festningen der Quisling fraktes ut og veksler noen ord med sin forsvarer Henrik Bergh før han føres bort til skuret der henrettelsen skal skje. Med taustropper bindes armene og overkroppen til plankeveggen og politilegen fester den hvite lappen over brystet på den dødsdømte. Det er denne eksekutørene skal treffe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Quislings siste ord

Det hele skjer raskt, selv med regnet og stiv kuling som blåser over plassen i høstnatten. Quisling får bind for øynene og presten ber en siste bønn for ham. De ti politisoldatene står om lag seks meter fra ham med svenske mauser-gevær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg dømmes urettferdig og dør uskyldig, er de siste ordene til mannen som undertegnet et utall dødsdommer på norske motstandsmenn og selv ikke benådet sin egen fetter.

Presis klokken 02.40 avfyres skuddene. Hodet til Quisling senket seg, mens kroppen hang igjen i veggen. To politileger konstaterer at minst åtte av skuddene traff hjertet og at døden inntraff øyeblikkelig.

Slik ser retterstedet på Akershus festning ut i dag. Det er ingen synlige tegn som viser stedet der Quisling ble henrettet, men det skjedde i et treskur som sto til høyre for inngangsdøren midt i bildet. Foto: Magnus Fossen
Slik ser retterstedet på Akershus festning ut i dag. Det er ingen synlige tegn som viser stedet der Quisling ble henrettet, men det skjedde i et treskur som sto til høyre for inngangsdøren midt i bildet. Foto: Magnus Fossen

Mannen som 9. april 1940 forsøkte å kuppe makten etter at tyske styrker hadde inntatt landet, og som senere ble ministerpresident i det tyskokkuperte Norge var død og ble raskt lagt i en hvit trekiste og fraktet tilbake til Møllergata 19 i den samme bilen han ble fraktet dit med.

Myter og rykter

Ifølge vaktkommandør Juell sto bilen i kjelleren i Møllergata 19 godt bevoktet i påvente av at Vestre krematorium skulle være klare for kremering. Quisling skulle kremeres så raskt som mulig, det hadde regjeringen bestemt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge den britiske biografen Ralph Hewins Quisling-biografi ble liket lagt til skue for alle og enhver, og at mange «gode nordmenn» kom for å se at han var død og pirket i kulehullene.

Dette avkreftes av Juell. Han avviste også skildringene fra Thorkild Hansen om at Quisling ba om, og fikk lov til å ta hver av de ti eksekutørene i hånden før henrettelsen. Ifølge Hansen sto det mange tilskuere oppe på vollen for å bevitne henrettelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen uvedkommende var til stede. Området var avsperret og vi hadde satt ut vakter allerede fra formiddagen. Det var et meget begrenset antall mennesker til stede ved henrettelsen. Jeg måtte personlig avvise plasskommandanten som ønsket å være til stede, slo Juell fast til VG i 1978. Han omtalte Hansens bok om Quisling som «fantasifulle beretninger».

Opptrådte rolig

Ifølge Seidenfadens rapport fra henrettelsen, som ble offentliggjort først i 1979, så ble det ikke uttalt noe fra noen av de tilstedeværende ut over at Quisling umiddelbart før han ble skutt fortalte at han var uskyldig. «Hele henrettelsen forløp i ro og orden, og uten at noe som helst uforutsett inntraff.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Quisling skal ha opptrådt rolig under hele seansen.

– Kanskje hadde han bedre kontroll over nervene enn enkelte av oss som var beordret til å henrette ham, undres Arvid Austad overfor Dagbladet i 1999.

– Vi ti stilte oss på en linje, og sersjant Hansen ledet oss ved hjelp av tegn. Han brukte ikke ord da vi gjorde ladegrep og løsnet sikringen. Først da vi la an, hørtes Hansens røst da han kommanderte «ild». Vi skjøt – og Quisling var død.

– Merkelig følelse

Etter kremeringen på Volvat tok Juell urnen tilbake til Møllergata 19 og overbragte den til en politifullmektig.

– Jeg kan fremdeles huske den merkelige følelsen av å sitte med urnen med aske etter et menneske jeg bare få timer tidligere hadde sett i live, fortalte han til VG i 1995.

Urnen til Quisling ble stående i et skap på politikammeret frem til 1959. Da ble hans siste ønske om å bli gravlagt i familiegraven i Skien innvilget. Først i 1980, etter at kona Maria også døde og ble lagt i graven, ble hans og konas navn lagt til på gravsteinen.

Vidkun Quisling er begravet på kirkegården ved Gjerpen kirke i Skien sammen med kona Maria. Foto: Erlend Aas / NTB Foto: Erlend Aas / NTB
Vidkun Quisling er begravet på kirkegården ved Gjerpen kirke i Skien sammen med kona Maria. Foto: Erlend Aas / NTB Foto: Erlend Aas / NTB

Kilde: NRK, Riksarkivet, VG, Dagbladet