20 selskaper står bak over halvparten av plastforsøplingen i verden – Oljefondet støtter 13 av dem

Enorme mengder plastsøppel utenfor Panama City. En australsk analyse viser at 55 prosent av verdens forsøpling kan spores tilbake til kun 20 selskaper. Det norske oljefondet har investert milliardbeløp i flesteparten av dem.
Enorme mengder plastsøppel utenfor Panama City. En australsk analyse viser at 55 prosent av verdens forsøpling kan spores tilbake til kun 20 selskaper. Det norske oljefondet har investert milliardbeløp i flesteparten av dem. Foto: Luis Acosta / AFP

En ny analyse viser at kun 20 selskaper står for mer enn halvparten av all plasten brukt til engangsbruk i verden. Oljefondet har spyttet inn over 60 milliarder kroner i flesteparten av dem.

– «Plastifiseringen» av havene våre og oppvarmingen av planeten er blant de største truslene menneskeheten og naturen har stått overfor, sier Andrew Forrest, styreleder og medstifter av Minderoo Foundation i en uttalelse.

Stiftelsen har utarbeidet en rapport i samarbeid med blant annet Wood Mackenzie, London School of Economics og Stockholm Environment Institute, der de kikket på nærmere 1000 fabrikker som produserer råmaterialene nødvendig for engangsplast-produkter som plastflasker, plastposer, engangsbestikk og plastfolie samt plast som brukes for å frakte varer.

Mye av dette kastes etter én gangs bruk og ofte ender det opp i havet. Minderoo mener det er disse selskapene som er kilden til plastforsøplingen og at det er her oppmerksomheten må rettes.

– Det er kritisk viktig at petrokjemiske selskaper beveger seg i retning sirkulærøkonomi-baserte alternativer om vi skal lykkes i å takle disse sammenkoblede krisene, sier professor Sam Fankhauser, spesialist på klimaendringer og økonomi ved Oxford-universitetet og London School of Economics, til BBC.

Ifølge Minderoo havner 19 prosent av verdens plastforbruk som forurensning, enten ved å bli dumpet i havet eller brent på land. Av all plasten som er produsert siden plasten ble oppfunnet i 1930, er kun 9 prosent resirkulert. De har også funnet ut at flere lands resirkulerte plast ender med å bli solgt videre til tredjeland, der det enten ender på store søppelfyllinger eller brennes.

Tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore under et besøk i Norge 2018. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: NTB
Tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore under et besøk i Norge 2018. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: NTB

– Å spore røttene til plastsøppel-krisen gir oss makt til å hjelpe for å løse den. Kurven til klimakrisen og plastforsøpling-krisen er slående like og blir stadig mer sammenflettet, uttaler tidligere visepresident i USA og nobelprisvinner, Al Gore om funnene i rapporten til Circular.

I rapporten lister de opp 20 selskaper som produserer petrokjemiske produkter. Disse 20 selskapene står for 55 prosent av verdens plastforsøpling. Blant selskapene er amerikanske ExxonMobil og Dow, franske Total samt kinesiske Sinopec.

Oljefondet i 13 av 20 selskaper

Det 13 av disse 20 selskapene har til felles, er at de støttes av norske pensjonspenger. Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, bidro ifølge oversikten til Minderoo med over 451 millioner USD til 14 av de 20 selskapene.

På verdensbasis var oljefondet den 26 største investoren i plastproduksjonsselskaper målt i aksjeandel, men på 12. plass målt i investerte midler ifølge Minderoos rapport. Oljefondet hadde investeringer i totalt 71 forskjellige plastproduserende selskaper i 2019, likevel med kun i snitt 0,5 prosent av aksjene i selskapene. De to desidert største statlige investorene er Kina og Saudi-Arabia.

Det er Norges Bank Investment Management (NBIM) som håndterer oljefondets investeringer, eller Statens pensjonsfond utland, som fondet egentlig heter.

Til ABC Nyheter ønsker ikke presseansvarlig i NBIM, Line Aaltvedt å kommentere andres beregninger, men henviser til at man kan søke i hele oljefondets beholdningsliste på deres nettsider.

Derfor har ABC Nyheter gjort nettopp dette og kommet frem til at ved slutten av 2020 hadde oljefondet investeringer i 13 av de 20 nevnte selskapene. I tillegg hadde fondet solgt seg ut av ytterligere to selskaper på listen siden 2019, som er året Minderoo tar utgangspunkt fra i sin rapport.

Ut fra oversikten derfra var det investert 56.941.457.831 norske pensjonskroner i aksjer i disse 13 selskapene. I tillegg var der investert drøye fire milliarder i rentepapirer, noe som til sammen utgjør over 61 milliarder kroner.

Oljefondets investeringer i engangsplast-produsenter

ExxonMobil: 13.684.234.500 (0,92%)

Sinopec: 100.677.958 (0,51%)

Dow: 3.341.940.813 (0,95%)

Indorama Ventures: 240.555.187 (0,41%)

PetroChina: 736.841.049 (0,15%)

LyondellBasell: 221.124.316 (0,08%)

Reliance Industries: 10.825.292.331 (0,69%)

Braskem: 805.821.460 (2,60%)

Alpek: 51.265.219 (0,65%)

Lotte Chemicals: 511.210.305 (0,69%)

Total: 23.577.091.580 (2,40%)

Far Eastern New Century: 556.997.865 (1,18%)

PTT: 2.288.405.248 (0,66%)

China Resources: 20.984.208 (0,23%)

Alle tallene er i norske kroner med utgangspunkt i eierandel 31.12.2020, prosentsatsen er aksjeandelen i selskapet.

Kilde: NBIM

Har uttalt mål om bærekraftig investering

Dette til tross for at NBIM har et uttalt mål om at fondets midler skal investeres i ansvarlig forvaltning. Blant de syv målene NBIM har fremhevet er bærekraftig bruk av havet, der de spesifikt har fremhevet plastforsøplingen til havs.

«Våre forventninger er rettet mot både selskaper med aktiviteter på eller i havet og selskaper med landbaserte aktiviteter eller verdikjeder som er avhengige av eller påvirker havet. Det inkluderer bransjer som skipsfart, fiskeri og havbruk, men også dagligvarehandel, verdikjeden for plastikk og landbruksvarer», heter det på NBIMs nettsider.

– Hvordan samsvarer investeringene i disse 13 selskapene med intensjonen om ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland?

Line Aaltvedt er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management. Foto: NBIM
Line Aaltvedt er presseansvarlig i Norges Bank Investment Management. Foto: NBIM

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til ulike globale utfordringer i sin virksomhet. Miljøhensyn, herunder også bærekraftig bruk av havet som du nevner, står helt sentralt i dette. Vi har jevnlig dialog med selskapene vi er investert i og tar opp relevante forhold ved selskapsstyring og bærekraft. Videre utøver vi vårt eierskap ved å stemme på selskapenes generalforsamlinger, svarer Aaltvedt på epost.

– Alvorlige miljøskader kan gi utelukkelse

Hun påpeker at nedsalg kan være hensiktsmessig om fondet anser selskapet for «å ha særlig høy langsiktig risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der aktivt eierskap ikke anses som et egnet virkemiddel».

– Alvorlige miljøskader kan gi grunnlag for utelukkelse eller observasjon av selskaper under disse retningslinjene , sier hun og henviser til at Finansdepartementet opprettet Etikkrådet for å vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene, samt gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

Ingen av de 20 selskapene som er listet opp av Minderoo er på Etikkrådets liste over selskaper de anbefaler fondet å ikke investere i.

Det selskapet som ifølge analysen står for størst plastforurensning er amerikanske Exxonmobil, som ifølge analysen står for 5,9 millioner tonn global plastsøppel årlig. Her hadde oljefondet i 2020 investert over 13,6 milliarder kroner i aksjer i selskapet samt 1,2 milliarder i rentepapirer.

I tillegg til oljefondet var også DNB på listen over banker med mest investeringer i plastselskapene, på en 89. plass med investeringer og lån i ni selskaper. Det kommer ikke frem i rapporten om noen av disse ni selskapene er blant de 20 som står for mest forurensning.

– Verden trenger plast

The American Chemestry Council, en bransjeorganisasjon for noen av de største plastprodusentene i USA, sier i en pressemelding at de mener Minderoos konklusjon er misvisende, da den ikke tar høyde for plastens viktige rolle i å hindre større utslipp av klimagasser.

– Det som tydelig mangler fra Minderoos rapport er anerkjennelsen av plastens kritiske rolle i å muliggjøre innovasjoner vi trenger for bærekraftig infrastruktur, som solpanel, vindturbiner, samt elbiler og elbil-ladestasjoner, skriver de i pressemeldingen og utdyper:

– Verden trenger plast for å leve mer bærekraftig, og amerikanske plastprodusenter leder an i utviklingen av løsninger for å få en slutt på plastsøppel, sier de i uttalelsen der de tar til orde for mer plastgjenvinning.

Personvernpolicy