Professor: – Jo, du kan nekte å ta imot kontanter
LES SAKEN
Halvannet år etter at justisministeren lovet klarhet i loven om tvungent betalingsmiddel, er det ennå ikke avklart. Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
I halvannet år har flere norske bedrifter brutt loven. De har nektet å ta i mot kontanter. Regjeringen lover modernisering av loven, men det tar tid.
– Man skal aldri la en god krise gå til spille, sier Hans Christian Færden til ABC Nyheter.
Han er grunnlegger og leder av interesseorganisasjonen «Ja til kontanter», gruppen som kjemper for at kontantene fortsatt skal være tvungent betalingsmiddel. Altså at forbrukerne har krav på å få betale med kontanter. Men under pandemien opplever han at viruset er blitt brukt som et påskudd for å få gjennom det motsatte.
– Det ser ut til at krisen benyttes for å fjerne kontantene. Det kommer vi ikke til å tillate.
Kontantene på vei bort
Mer enn halvannet år er gått siden Elkjøp meldte at de ikke lenger vil akseptere kontanter i Phonehouse-kjeden. Siden har vi i ABC Nyheter tatt for oss tematikken om kontanter i samfunnet gjennom en rekke artikler.
Bakgrunn: Elkjøp går kontantløst: Gir grunn til bekymring, mener stortingsrepresentant
Loven (se faktaboks) er lagt opp slik at tilbyr du tjenester, er du også forpliktet til å akseptere kontanter som betalingsmiddel. Dette kalles
Krav om oppgjør med kontanter
Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel.
(Dette er regulert av Finansdepartementet)
I finansavtalelovens paragraf 38s tredje ledd står det at en forbruker: «.... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».
(Dette er regulert av justisdepartementet)
Kilde: Lovdata
tvungent betalingsmiddel. Ulempen er at mange ikke forholder seg til denne loven, fordi det så langt ikke har hatt noen konsekvens å bryte den.
Samtidig har de to versjonene av Solberg-regjeringen vært opptatt av å fornye loven.
Tidligere justisminister Jøran Kallmyr sa til ABC Nyheter i mars i fjor at en fornyelse av loven ville komme i løpet av høsten.
Kallmyrs løfter: Justisministeren lover klarhet om kontanter
Alle utnytter corona
Nesten ett år etter er det ikke skjedd noe med loven. Det sender signaler som ikke oppfattes som heldig blant dem som er opptatt av å opprettholde kontanter.
– Blant annet fordi vi har en lov som for Stortingets flertall tydeligvis ikke er en lov. Den tas jo ikke på alvor av noen av dem.
De eneste som tok loven på alvor etter coronatiden var Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik, mener Færden og viser til at Gjelsviks stilte spørsmål om kontanter og corona i Stortinget. Norges Bank fikk også svar fra Folkehelseinstituttet at kontanter og corona knapt er noe problem.
– Like fullt får kontantnekt tydeligvis utvikle seg ukontrollert, med korona som begrunnelse, sier Hans-Christian Færden.
Med coronaviruset hengende over hele verden, opplever de stadig flere tilfeller av næringsdrivende som nekter å ta i mot kontanter på grunn av det de opplever som smittefare.
Les også: Stor nedgang i bruk av kontanter under coronapandemien
Ingen smittefare
Oppland Arbeiderblad fortalte i slutten av juli at Kaffebrenneriet på Gjøvik ikke aksepterte kontanter på grunn av epidemien. Dette gjelder i alle av kjedens kaffeutsalg men det finnes ingen indikasjoner på at kontanter flytter smitten. Som følge av folks uro spurte Norges Bank Folkehelseinstituttet (FHI) om smitteoverføring på kontanter. Svaret ble kjent i mai:
Her er noen som er kontantfrie:
* Elkjøp Phonehouse
* Skistar Hemsedal og Trysil
* Stena Line Oslo - Fredrikshavn
* Cutters
* Flere kemnerkontorer
* Statens Vegvesen (ved omregistrering av kjøretøy)
* Bussene i Nordlands fylkeskommune
* Vy ekspress- og flybusser (som prøveperiode i november)
Vet du om andre som ikke tar imot kontanter? Tips ABC Nyheter
«...foreligger det ingen indikasjoner på at bruk av kontanter som betalingsmiddel representerer en risiko for spredning av COVID-19 og det er heller ingen indikasjoner for at bruk av kontanter representerer noe høyere risiko for kontaktsmitte enn ved PIN bruk.» heter det i svaret fra FHI.
Folkehelseinstituttet opplyser til ABC Nyheter at oppfatningen ikke har endret seg siden mai.
Tilbake på kjepphesten
Ja til kontanter har sittet stille på gjerdet under det verste av krisen. Da frykten var som størst for viruset, var det ikke formålstjenlig å kjempe for kontantene. Nå er det opp på kjepphestene igjen.
– Det er mange indikasjoner på at det går riktig vei med viruset nå, da kan vi ikke sitte stille lenger og se på at den siste analoge plattformen forsøkes fjernet.
Kan avvise kontanter: Professor: – Jo, du kan nekte å ta imot kontanter
Kostbar infrastruktur
Hvor lenge vi har kontanter er avhengig av bruken, mener spesialrådgiver Kjetil Staalesen i LO. Han stiller spørsmålet hvor lenge vi som befolkning skal finne oss i å betale for en infrastruktur som stadig færre benytter seg av.
«Så er spørsmålet hvor lenge vi finner oss i å betale for en stor og kostbar infrastruktur som stadig færre bruker. Det blir som å ha tusenvis av offentlige bensinstasjoner i beredskap over hele landet etter at alle har byttet til el-bil.» skriver Staalesen.
Les også: Sparebank lot kunde betale ned boliglån med kontanter i fem måneder
Administrerende direktør Richard Heiberg i Sparebank 1 Østlandet sa i fjor til ABC Nyheter at det bare for hans bank koster flere millioner kroner i året å forvalte kontantene.
– Men aller helst burde vi jobbe for det kontantløse samfunnet, men der er vi ikke ennå. Det er et stykke dit, sa Heiberg da.
Stadig mindre cash
I fjor ble det ifølge Norges Bank gjort 30,4 millioner kontantuttak i minibanker, det er 14,1 prosent færre enn i 2018. I alt summerte disse seg til 58,2 milliarder kroner, 6,6 prosent færre kroner enn året før.
Likevel stanser ikke kontantbruken her. For det ble også gjennomført 21,3 millioner uttak i butikk, en tilbakegang på 16,1 prosent fra 2018. Her ble det samlede beløpet på 10,4 milliarder kroner. Hvilket er 14 prosent færre kroner enn i 2018.
Altså ser vi at fortsatt er det betydelig størrelse på summen av alle kontantuttak, men det er milevis fra 2001 da det ble tatt ut rundt 120 milliarder kroner fra minibanker. Dette kan også forklares i den kostnadskrevende infrastrukturen. For antall minibanker reduseres i høyt tempo. Fra 2018 til 2019 ble antall minibanker redusert med 115 til 1395 minibanker over hele landet. På det meste var det mellom 2000 og 2500 minibanker i Norge.
– Nei, slaget er definitivt ikke tapt, slår finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet fast overfor ABC Nyheter.
Han har i flere runder etterlyst en klar politikk knyttet til kontanter fra regjeringen. Gjelsvik har stilt spørsmålene fra talerstolen på Stortinget, og har fått lovnader til svar. Både om sanksjonsmuligheter og fornyelse av loven.
(Artikkelen fortsetter under)
Sigbjørn Gjelsvik foto: Martin Huseby Jensen Foto: Foto: Martin Huseby Jensen
Ingen konkurranse
Stortingsrepresentanten forklarer at det ikke handler om at mange bruker elektroniske betalingsmiddel. Det handler om beredskap og det handler om valgfrihet. For i et samfunn med mange ulike behov og preferanser, mener han det må legges til rette slik at folk ikke skal måtte reise milevis for å betale med kontanter.
– Det skal ikke være konkurranse blant betalingsmidlene. Vi skal ha kontanter som et alternativ.
Les også: 3 av 5 vil ikke bytte ut kontanter
Etter å ha hørt den ene lovnaden etter den andre mener Gjelsvik at regjeringen snart burde komme med noe konkret. At de gir klarhet i hva de mener at loven skal være for fremtiden.
– De skyver det foran seg, samtidig opplever folk at de i dagliglivet ikke får betale med kontanter på en god nok måte. I en del sammenhenger blir det vanskeliggjort å bruke kontanter, sier han og legger til:
– I ett samfunn er retten for den enkelte like viktig, uavhengig hva et flertall har behov for eller ei. Vi skal ta vare på alle.
Tok tak
I mars, april og mai falt kortbruken, men her er det naturlig å se på coronaepidemien. I juni dro vi kortene våre mer enn ved samme tid i fjor, viser tall fra BankAxept. Om enn bare med én prosent, men vi gjennomførte 187,7 millioner transaksjoner med kortene våre på 30 dager.
Og selv om kort for mange er foretrukket, krever altså loven at tilbyr du en tjeneste, skal du også gi mulighet for å betale med kontanter.
Les også: Forbrukertilsynet stiller flere til veggs om kontanter
Forbrukertilsynet begynte i siste halvår i fjor å etterspørre svar fra flere aktører i næringslivet om hvorfor de ikke tar i mot kontanter. Blant disse var busselskapet til statseide Vy og frisørkjeden Cutters.
(Artikkelen fortsetter under)
Cutters har vokst til over 75 salonger, fordelt over alle de nordiske landene. Her fra Oslo sentrum. Foto: Martin Huseby Jensen
I desember 2019 kom beskjeden til Cutters at de må akseptere kontanter som betalingsmiddel.
– Vi er overrasket over pålegget fra myndighetene, men må bare ta det til etterretning. Vi må nå vurdere hva vi skal foreta oss. Det vil være kostnadskrevende og en stor operasjon å etablere et nytt betalingssystem, sa daglig leder Kristian Solheim i frisørkjeden til ABC Nyheter.
Tilsynet venter på regjeringen
Avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet har ledet arbeidet med å følge opp de ovennevnte bedriftene med flere. Han forteller at Cutters har fått utsatt svarfrist på grunn av pandemien.
Nå venter tilsynet på lovarbeidet.
– Vi har ikke hørt noe om hvordan ligger an, sier han til ABC Nyheter.
Selv om dagens lov er gjeldende opplever mange at flere tilbydere av tjenester ikke vil akseptere kontanter på grunn av coronaviruset, til tross for at Norges Bank og FHI har forklart at det ikke er smittefare. Gjedrem sier det har forståelse for usikkerheten, men understreker at det ikke er unntak i reglene.
– Vi har forståelse om de er redde og prøver å få kundene til å betale digitalt, men vi håper også at de prøver å finne løsninger til kunder som ikke har denne muligheten.
(Artikkelen fortsetter under)
Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet. Foto: Kimm Saatvedt
Les også: Cutters tvinges til å ta imot kontanter: – Overrasket
Hvorvidt kontantenes fremtid er usikker er ikke så enkelt å svare på, forklarer Gjedrem. I skrivende stund har vi regelverk som tolkes forskjellig. Samtidig har regjeringen signalisert at et lovutvalg skal se på ordningen.
– Når utvalget har funnet fram til forslag til ny regulering, da vet vi hvordan kontantene vil stå seg i årene etter.
I tillegg til utvalget vil det komme høringsrunder, og det må tas hensyn til infrastruktur.
Banksjefens ønske : – Det beste hadde vært om vi ble helt kontantløse
Tilbake til start
Så tilbake til januar 2019. Elkjøp-kjeden Phonehouse kunngjør at de ikke vil akseptere kontanter som betalingsmiddel i butikkene konsernet selv eier. Det som ikke kommer fram i meldingen er den interne kommunikasjonen at om dersom det kommer barn uten kort for å handle, eller eldre, så skal de finne løsninger for disse.
– Tidlig i starten fikk vi en del tilbakemeldinger, men ellers har det gått veldig greit, sier Espen Bakken som leder Phonehouse-kjeden.
Les også: Elkjøp: – Vi snur ikke nå
(Artikkelen fortsetter under)
Espen Bakken leder Phonehouse. Foto: Elkjøp
Halvannet år etter forsøket ble påbegynt, er ordningen blitt permanent. I prøveperioden det første halvår pekte alle målinger fra butikkene og kundene i riktig retning.
– Nå er det ikke en faktor lenger, jeg hører ingenting fra butikkledere om dette eller andre negative tilbakemeldinger. Det er ikke en snakkis, og i forbindelse med budsjettet var det heller ingen tilbakemeldinger.
– Hva legger du i negative tilbakemeldinger?
– I en tidlig fase fikk vi tilbakemeldinger fra kunder som ikke var enig. Det er kanskje ikke rart med tanke på skriveriene som kom og det var mer de som ønsker å stå på sitt. Det er fortsatt delte meninger om dette.
Og selv om Elkjøps Phonehouse-butikker av flere ble erklært å operere på kanten av finansavtaleloven, har de ikke hørt et fnugg fra myndighetene.
Les også: På landets største sykehus får du knapt betalt med kontanter
– Så vidt meg bekjent har vi ikke fått noen direkte henvendelser fra myndighetene. Jeg kan ikke si om jeg overrasket eller ei, men jeg hadde ikke så store forventninger i noen retning, sier Bakken om tausheten fra myndighetene. Han understreker at dersom det skulle komme et fremtidig pålegg, vil det tas til etterretning og kjeden vil tilpasse seg.
Styrke forbrukernes rett
Regjeringen arbeider med modernisering av finansavtaleloven som regulerer tvungne betalingsmidler. Seniorkommunikasjonsrådgiver Andres Skjøld-Lorange i justis- og beredskapsdepartementet sier til ABC Nyheter at gjeldende lov gir forbrukerne rett til å gjøre opp for seg med kontanter. Og understreker at mye er skjedd siden loven ble vedtatt i 1999. Betalingsløsningene har blitt flere og digitale.
– Det har kommet innspill om dette fra flere hold, blant annet fra Norges Bank, sier han.
Det er justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for den aktuelle loven ligger. Og der mener de det er behov for å se på om reglene er hensiktsmessige.
– Utgangspunktet bør fortsatt være at forbrukere skal ha rett til å betale med kontanter, og det kan være behov for å styrke eller presisere denne retten i visse situasjoner. Samtidig kan ikke retten til å gjøre opp med kontanter gjelde uten unntak, slår han fast.
Særlig handler dette om netthandel, som også har vært et eksempel tidligere justisminister Kallmyr viste til.
– Hvor langt retten til å gjøre opp med kontanter bør gå, og eventuelt hvilke presiseringer som bør gjelde, er det derfor behov for å se nærmere på.
Håp i Trump
I Ja til kontanter holder de fortsatt fast i håpet om at kontantene skal være tilgjengelig i lang tid fremover. Leder Hans Christian Færden viser til president Donald Trumps ønsker om å få en ny gullstandard. Det tror han kan løfte kontantene igjen.
– Ja, vi har håp og er svært sikre på at den internasjonale utviklingen vil tvinge det fram. I hvert fall så lenge Trump sitter som president. Trump har tatt kontroll på federal reserve, det vi ser av hans politikk er at han vil ha en ny gullstandard, og med en ny standard vil det gi behov for kontanter i overskuelig fremtid.
