Forsvaret: 285 ble nektet klarering i 2019

Forsvarets sikkerhetsavdeling nektet 285 personer klarering i fjor. Illustrasjonsfoto: Forsvaret
Forsvarets sikkerhetsavdeling nektet 285 personer klarering i fjor. Illustrasjonsfoto: Forsvaret

285 personer ble i fjor nektet klarering i Forsvaret. Av disse var 120 i førstegangstjeneste. 

I fjor ble 285 forsvarsansatte nektet klarering, viser tall fra Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Uten en slik sikkerhetsklarering stanser all videre militær karriere, ettersom det er nødvendig for å få tilgang på gradert informasjon.

I 2019 behandlet FSA 17.816 klareringssaker, og det ble altså fattet avgjørelse om ingen klarering i 1,6 prosent av sakene. 120 tilfeller (0,7 prosent) var relatert til førstegangstjeneste, opplyser oberstløytnant Kim Svarem, sjef for FSAs avdeling for personellsikkerhet, til ABC Nyheter.

For kort tid siden tapte klareringsmyndighetene en sak for Oslo tingrett. En av Norges fremste romeksperter mistet i 2018 klareringen og i realiteten også jobben ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og retten mente myndighetene hadde begått både saksbehandlingsfeil og anvendt lovverket feilaktig.

Kaptein Frode Nilsen er talsmann for en interessegruppe for personer med klareringsvanskeligheter. I kjølvannet av denne dommen sier han til ABC Nyheter at det nok finnes «store mørketall» for personer som kan ha blitt urettmessig behandlet.

– Den andre toppen av isfjellet dreier seg om praktiseringen av lovverket som rammer våre vernepliktige. Her er det mørketall, og de står fullstendig uten et fagforeningsnettverk som ønsker å ta tak i problematikken, sier Nilsen.

Russisk bestemor

En av de vernepliktige som i år plutselig har fått beskjed om at han ikke får innvilget sikkerhetsklareringen, er en 19 år gammel gutt fra Sørlandet. Han hadde vært ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) i fire og en halv måned da han fikk beskjed om at klarering ikke var gitt. Han ble overflyttet til en base i Sør-Norge.

Årsaken var at hans mor (42) flyttet til Norge fra Russland for mer enn tyve år siden og har hatt dobbelt statsborgerskap, samt at guttens bestemor (80) fortsatt bor i Putins rike.

Guttene hadde opplyst om dette på sesjon, og ble til og med oppfordret av sesjonsoffiseren til å velge tjeneste ved GSV dersom han ikke gikk videre i fallskjermjegeropptaket som var førstevalget.

Han fikk meget gode resultater, men gikk ikke videre som fallskjermjeger. Han ble likevel ble tilbudt kystjegeropptak, plass ved Krigsskolen, og tilbudt å søke seg inn som jagerflypilot.

– Forsvaret har altså hele veien tilbudt meg muligheter, vel vitende at jeg har en bestemor i Russland, sier gutten som ønsker å være anonym, til ABC Nyheter.

Frode Nilsen er en av de som har engasjert seg i 19-åringens sak.

– Han har jo levert personopplysningsblankett tre ganger. Man må spørre seg om klareringsmyndighetene og Forsvaret snakker sammen. Hva er det de holder på med når de kan sparke ut en person etter nesten fem måneder?

– Forsvaret som selv skal ha personen i sitt virke, har jo hatt tillit til de opplysningene som er gitt og ønsker ham ved avdelingen. Jeg er kjent med at det ikke finnes noen opplysninger som tilsier mistillit mot ham fra Forsvarets side, sier Nilsen som mener klareringsmyndigheten ikke har vurdert guttens lojalitet, dømmekraft og pålitelighet, bare vurdert tilknytningen til Russland.

Overfører folk

FSA kommenterer ikke enkeltsaker, men oberstløytnant Svarem sier at de har som ambisjon at klareringssaker skal være avklart før personell møter til tjeneste.

– I enkelte saker er dessverre saksbehandlingstiden for lang, og FSA har stor forståelse for at det er frustrerende å bli underrettet om en negativ avgjørelse først etter flere ukers tjeneste. Det jobbes kontinuerlig med prosesser for å unngå at nettopp dette skjer, sier han.

– Dessverre har vi fortsatt fra tid til annen enkelttilfeller med negativt utfall for den førstegangstjenetegjørende. Forsvaret har heldigvis funnet alternativer for enkelte i form av tjenestestillinger i andre deler av Forsvaret, hvor det ikke stilles samme krav til sikkerhetsklarering, sier Svarem som også sier at det er tilfelle i denne konkrete saken.

19-åringen er derimot ikke fornøyd med sin nye stilling som i hovedsak går på å være vaktmester på et bygg. Han sier «min militære identitet er ødelagt» og at han ser frem til dimisjon «ikke fordi jeg ikke vil være i Forsvaret, men fordi den eneste oppgaven Forsvaret tillater meg å gjøre er å fylle på såpedispensere».

– Jeg føler meg verdiløs. Alt jeg har investert og alt jeg har jobbet mot de siste månedene har ikke betydd noe, sier 19-åringen.

Ønsker militær karriere

Gutten har lenge ønsket en militær karriere og hadde tatt et første skritt på veien da han ble patruljefører. Nå har familien skrevet ferdig en klage i klareringssaken, men frykter likevel likevel at saksbehandlingen det vil gå vil ta så lang tid at både førstegangstjenesten, men også en potensiell karriere i Forsvaret ryker.

– Han har aldri vurdert andre yrker og drømt om å jobbe i Forsvaret så langt tilbake som han kan huske, sier moren som er fortvilet:

– Jeg har aldri opplevd noe slikt. Jeg flyttet til Norge kort tid etter at jeg ble myndig, og jeg er fullstendig sporbar for sikkerhetsmyndighetene. De har all historikk, påpeker hun.

– Her forhåndsdømmer de min sønn, bare på grunn av den bittelille tilknytningen til Russland via slektninger som han ikke en gang har direkte kontakt med. Det går ikke an å behandle norsk ungdom sånn. Det er helt forkastelig, sier faren som også understreker at familien har mer enn hundre års historikk i det norske Forsvaret.

Frykter mørketall

Frode Nilsen minner også om at det for noen år tilbake ble avdekket at flere hundre vernepliktige ble avvist på grunn av relasjoner til land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, og at daværende forsvarsminister bebudet at man skulle se nærmere på problemet.

– Men nå ser det altså ut til at praksisen bare fortsetter. Vi stiller spørsmål til om dette har med kulturen og ledelsen innenfor FSA og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet, red.) å gjøre, sier Nilsen som påpeker at det i dommen om romfartseksperten framkom at klareringspraksisen i relasjonssaker til andre land ble strammet inn etter Russlands annektering av Krim.

– Det er altså seks år siden. Antallet som kan ha blitt urettmessig behandlet kan være stort. Her er det nok snakk om mørketall, siden 2014. Dersom FSA og NSM har benyttet feil eller mangelfull lovanvendelse og lovtolkning, bør samtlige klareringssaker med negativt vedtak etter 2014 som dreier seg om relasjon til andre stater, gjennomgås på nytt, eventuelt granskes, sier Nilsen.

FSA ønsker ikke å kommentere denne kritikken.

– Forhåndsdømt

19-åringen sier også at han føler seg forhåndsdømt og at hans egen dømmekraft blir satt til side.

– Jeg har fått de beste skussmål fra befalet og de har vist sin tillit til meg ved å plassere meg en stilling som ledende menig. Attest fra GSV viser at jeg leverer over normalen.

– Jeg var fire og en halv måned ved GSV. For meg har disse månedene vært noe av det beste i mitt liv. Jeg så frem til aktiv tjeneste og til å gjennomføre fredsoppdraget på grensen, men ble sendt hjem to uker før vi skulle bli overført til grensen. Dette rammer både troppen og de tre andre i patruljen som jeg skulle være patruljefører for, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært