Russisk-gift romekspert vant mot sikkerhetsmyndighetene

<p>FFI-forskeren hadde ansvaret da Norges andre nasjonale satellitt ble skutt opp sommeren 2014 fra en base i Kasakhstan. Etter det mistet han klareringen og jobben.</p>
FFI-forskeren hadde ansvaret da Norges andre nasjonale satellitt ble skutt opp sommeren 2014 fra en base i Kasakhstan. Etter det mistet han klareringen og jobben. Foto: Norsk romsenter/ FFI/ NASA

En romekspert var russisk-gift, og hadde ansvaret for å sende ut en norsk satellitt ved hjelp av en russisk rakett fra Kasakhstan. Nå har tingretten slått fast at Nasjonal sikkerhetsmyndighet brøt lovverket da de senere tok fra ham klareringen.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tapte fredag i forrige uke en sak for Oslo tingrett. En av Norges fremste romeksperter hadde i 2018 mistet sin klarering og i realiteten også jobben ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I dommen heter det at NSM både har begått saksbehandlingsfeil siden de ikke hadde innkalt mannen til en sikkerhetssamtale for å bedømme hans skikkethet, og at lovverket i tillegg var anvendt feilaktig.

Men han fikk ikke medhold i et krav om 800.000 kroner i tapt arbeidsinntekt på grunn av manglende klarering.

– Jeg er fornøyd med å ha vunnet fram på det viktigste punktet, sier han i en kommentar til ABC Nyheter via sin advokat.

– Jeg håper dette bidrar til reelle endringer i håndteringen av denne type saker også for alle andre som de siste par årene har havnet i tilsvarende situasjoner, sier romeksperten.

– En viktig sak

Hans fagforening, Tekna, bisto han under prosessen, og Cecilie Rygg var hans advokat under rettssaken.

– Tekna er fornøyd med resultatet i en viktig sak, da konsekvensen av tapt klarering har vært svært inngripende for vår klient.

– Etter vår mening handler denne saken ikke så mye om trusselbildet fra andre stater, men at myndighetene må foreta en helhetsvurdering av flere forhold når de vurderer sikkerhetsklarering i aktuelle stillinger. Det hadde sikkerhetsmyndighetene ikke gjort i denne saken, sier Rygg.

Mannen var i flere år ansatt som forskningsleder ved FFI og hadde en høy klarering – «Strengt hemmelig» – fra 2012 til 2017.

8. juli 2014 var han ansvarlig for at den norske satelitten AISSat-2 ble skutt opp fra Bajkonour-basen i Kasakhstan ved hjelp av en russisk Sojus-rakett.

Forsvaret visste godt at hans ektefelle fra 2012 hadde både norsk og russisk statsborgerskap. Men da han han skulle reklareres våren 2017 ble det avslått på grunn av tilknytningen til Russland.

Under rettssaken opplyste et av Forsvarsdepartementet (FD) sine vitner, at 2014, da Russland annekterte Krim, var et skjæringstidspunkt for NSMs vurderinger i klareringssaker hvor det forelå tilknytning til Russland.

Frykter russisk press

Russland annekterte Krim formelt 18. mars 2014, flere måneder før forskningslederen hadde ansvaret for oppskytningen fra basen i Kasakhstan, og tre år før han mistet sin klarering. Etter denne oppskytningen ble han forskningsleder ved FFI og satt også i ledergruppen for luft- og romfart.

NSM mente det var fare for at han skulle kunne bli utsatt for press fra russisk side etter som hans kone hadde familie og eiendom i Russland. Etter at han mistet klareringen fikk han ikke adgang til deler av FFI, og måtte oppholde seg i en brakke utenfor gjerdet rundt anlegget.

Men det tingretten mener er mest alvorlig er altså lovanvendelsesfeilen og at NSM ikke foretok en helhetsvurdering av forskeren, noen den manglende sikkerhetssamtalen illustrerer.

Kaptein Frode Nilsen er talsmann for en interessegruppe av militært ansatte med sikkerhetsutfordringer. Det er snakk om flere titalls personer, og ikke bare innenfor Forsvaret, som sliter med lignende problemer.

Overfor ABC Nyheter påpeker han at det ikke er den første dommen som viser at NSM ikke alltid vurderer helheten.

– I en dom fra oktober 2018 ble NSM også dømt fordi de ikke hadde innhentet tilstrekkelig opplysninger for å belyse personen. Men hvor mange andre saker gjelder det som ikke er prøvd for en domstol? Ut fra den gruppen jeg representerer, mange ganger, sier Nilsen.

Den saken handlet om en forsvarsjurist som mistet sin klarering i minst to år. Da ble FD også dømt til å betale 850.000 kroner i erstatning til offiseren, samt 450.000 kroner i saksomkostninger.

Kan ikke gifte seg

I den konkrete dommen fra forrige uke fremkommer det at sikkerhetsmyndighetene mener de kan ta klareringen fra folk med ektefelle eller samboer fra et annet land etter flere år, når den geopolitiske situasjonen endrer seg.

Med en slik begrunnelse kan man jo ikke gifte seg med noen utenlandske, da, sier Nilsen, og fortsetter:

– Her er det ikke foretatt noen helhetsvurdering av personens lojalitet, pålitelighet og dømmekraft, slik loven anviser. Det er påvist lovanvendelsesfeil i en sak hvor Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal være øverste myndighet ved praktiseringen av lovverket. Det er oppsiktsvekkende.

– Det er sikkert riktig å følge ekstra nøye med på personer som er gift med personer fra en del land. Hvis Norge hadde vært i konflikt med en type land, så må man ha forståelse for at det holdes et ekstra øye på personen. Men Norge er ikke i konflikt med disse landene.

– Det man burde gjort var å ha fordypende sikkerhetssamtaler med disse personene, klargjort for dem hva man burde passe på og så videre for å bevisstgjøre dem om problemstillingene. Men for NSM er det preventive å ta fra folk klareringen.

Forsvarsdepartementet opplyser til ABC Nyheter at de mottok dommen fra Oslo tingrett i dag.

– Departementet tar til etterretning at tingretten har kommet til at NSMs vedtak er ugyldig, men at departementet frifinnes for kravet om erstatning og oppreisning. Vi vil nå sammen med Regjeringsadvokaten gjennomgå og vurdere dommen, sier seniorrådgiver Marita Hundershagen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært