Historisk dom:Forsvarsjurist vant mot Forsvaret: – Intet mindre enn grov svikt

For første gang har en norsk domstol prøvd lovanvendelsen og metoden for sikkerhetsvurderinger. Man fant så store svakheter ved klaringsmyndighetenes saksbehandling at et negativt vedtak ble kjent ugyldig.

– Det er intet mindre enn grov svikt og myndighetsmisbruk, mener offiserens advokat Nicolai V. Skjerdal om behandlingen av sin klient.

Den aktuelle offiseren ble plassert i en annen rolle da han mistet sin klarering i minst to år. Saken behandles nå på nytt, men det er ikke tatt noen beslutning om hvilket svar han vil få.

– Min klient har viet sitt liv til Forsvaret. Han nyter stor tillit og respekt, og mottar usedvanlig rosende omtale fra vår militære ledelse for innsatsen både nasjonalt og internasjonalt. Dette var dokumentert, men klareringsmyndighetene valgte å se helt bort fra det, sier Skjerdal til ABC Nyheter.

Forsvarsdepartementet ble i tillegg dømt til å betale 850.000 kroner i erstatning til offiseren, samt 450.000 kroner i saksomkostninger.

«Forsvarsdepartementet tar dommen til etterretning», er eneste kommentar fra den tapende parten i Oslo tingrett. Det opplyser en av departementets kommunikasjonsrådgivere, Lisa Nordøen, i en epost.

Offiseren mistet klareringen etter en skjønnsmessig vurdering. Man kom frem til at han befant seg i mulig sårbar økonomisk situasjon, da enkelte regninger hadde gått til inkasso. Det var ingen graderte opplysninger om ham som tilsa et negativt vedtak.

Med på Libya-operasjonen

Offiseren er ansatt ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som jurist. Han har i mange år hatt landets høyeste klarering - til nivå «strengt hemmelig» – og arbeidsgiveren har hele tiden hatt tillit til ham.

EOS-utvalget kritiserer hysj-tjenestene

LES SAKEN

Under bombingen av Libya i 2011-12 var han for eksempel en av bare seks nordmenn som kontrollerte at krigshandlingene holdt seg innenfor folkeretten og norske politiske føringer. I denne rollen var han en del av et team som kunne avbryte en operasjon, en såkalt «Red Card-Holder».

I tjenesteuttalelsen om ham heter det at innsatsen var «et suksesskriterium for det norske bidragets vellykkede operasjoner over Libya». Og i alle senere års tjenesteuttalelser får han også «svært rosende tilbakemeldinger og anbefalinger fra sine overordnede», blir det slått fast i dommen.

Men disse positive uttalelsene ble ikke tillagt vekt da klareringen skulle vurderes på nytt.

– Vi forventer at det nå skjer en dreining og at det kommuniseres. De positive tingene må også hentes inn, sier Hans Petter Myrseth, tillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon (BFO) som også bisto forsvarsjuristen i rettssaken.

Berører tusenvis

Problem med en sikkerhetsklarering berører potensielt svært mange i Norge. Frode Nilsen er kaptein og talsmann for interessegruppen «Militært ansatte med klareringsutfordringer», som består av flere titalls offiserer. Flere av disse har mistet klareringen etter å ha fått ny, utenlandsk født livspartner.

– Dommen bevisstgjorde meg, den gjorde meg oppmerksom på at våre myndigheter på dette området likevel ikke er ufeilbarlige. Dommen er så sterk at den burde være et korrektiv til praksis, lovanvendelse og lovforståelse, sier han til ABC Nyheter.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet får sterk kritikk av EOS-utvalget

LES SAKEN

Nilsen vil også «på det sterkeste» anbefale at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på egne initiativ tar et nytt blikk på sine avslag.

FSA behandler årlig 21.000 klareringssaker, og i tillegg behandler Sivil klareringsmyndighet (SKM) 5000 saker. For begge er NSM klageinstans.

– På feil vei

På Norsk Tjenestemannslags (NTL) sikkerhetsklareringskonferanse i Oslo denne uken ble domsavgjørelsen omtalt av flere innledere, deriblant NTLs Fredrik Oftebro som var fornøyd med at lovanvendelsen var prøvd og vedtaket omgjort i den konkrete saken.

– Jeg tror dommen vil få konsekvenser, men vet ikke hva, var alt Kim Svarem, fungerende sjef for avdeling personellsikkerhet i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), ville si til ABC Nyheter om dommen fra Oslo tingrett.

Svarem ble på konferansen spurt av salen om hva de gjorde for å innhente positive uttalelser eller vurderinger av personer som trenger klarering for å kunne fortsette i jobben.

– Vi ser på fravær av negative opplysninger, og det teller positivt, svarte Svarem.

Advokat Nicolai V. Skjerdal mener denne uttalelsen er et uttrykk for både rettslig og metodisk feil hos FSA som klareringsmyndighet:

EOS-kontroll hindres av Norges grenser

LES SAKEN

– Hvis det er slik søknader gripes an, vil det raskt føre klareringsmyndigheten på feil vei, sier Skjerdal som understreker at all relevant informasjon som legges frem av søkerne må vurderes.

Korreksjon for NSM og FSA

Advokaten trekker frem flere forhold ved tingrettsdommen, som ikke ble anket, først og fremst at klareringsmyndighetene ikke kan nøye seg med å se på forhold som de mener taler negativt. Dommen viser at man må foreta en helhetlig vurdering fundert i alle relevante forhold som belyser søkerens sikkerhetsmessige skikkethet.

– Det jeg opplever i denne og andre saker er systemsvakheter. Det ser ut til å være en innarbeidet kultur for ganske skjematiske klareringsvurderinger. Dommen er en viktig korreksjon til NSM og FSA, mener Skjerdal.

Han omtaler saksbehandlingen i saken som «uforsvarlig». Det gikk blant annet lang tid før han fikk partsinnsyn i sakens dokumenter, og det kunne gå flere måneder før henvendelser ble besvart. Denne saksbehandlingen er en av fire klareringssaker hvor EOS-utvalget i sin siste årsrapport kommer med kritikk.

Advokaten mener tingrettsdommen er av betydning også for de mange som både i forsvarssektoren og utenrikstjenesten opplever å miste sin klarering etter å ha inngått ekteskap eller partnerskap med en partner fra et annet land, de såkalte relasjonssakene.

– Klarering kan ikke nektes bare under henvisning til ekteskap eller samboerskap. Også i disse sakene må det alltid foretas en overordnet skikkethetsvurdering, og den skal være konkret begrunnet, slår han fast.