60 prosent av byens innbyggere ble husløse etter tyskernes angrep. Foto: NTB scanpix
80 år siden tyskerne bombet Bodø:– Den sivile bebyggelsen ble så å si borte
Onsdag er det 80 år siden store deler av Bodø ble lagt i ruiner etter angrep fra Tyskland. 60 prosent av byens innbyggere ble husløse etter at 70 tonn med bomber ble sluppet over byen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Halvannen måned etter at Tyskland startet sin invasjon av Norge under krigen, ble Bodø offer for tyskernes brutale handlinger 27. mai 1940. Store deler av byen var allerede evakuert på dette tidspunktet, men om lag 1500 av totalt 6000 innbyggere var igjen i byen under det tyske angrepet. Flesteparten av disse gjemte seg i kjellere og tilfluktsrom.
Bodø ble rammet av små luftangrep før 27. mai også, men disse var beskjedne sammenlignet med det som skulle komme.
Klokken 08.00 om morgenen kommer det første angrepet denne dagen. Noen bomber blir sluppet over en radiopeilestasjon ved Bodøsjøen, og en stor radiomast blir truffet. I tillegg blir det ene av to jagerfly som stod ved flyplassen ødelagt.
Bodø ble nesten jevnet med jorden etter tyskernes bombeangrep 27. mai 1940. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Flyplassen stod ferdig dagen før angrepet. Den ble bygget av britiske styrker, med hjelp fra lokalbefolkningen. Hensikten med flyplassen var at britiske fly skulle settes inn i kampen om Narvik.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Tyskerne kom for å skremme britene som var aktive i og rundt Bodø. De ønsket å få britene til å trekke seg ut, samt ødelegge moralen deres, noe de lykkes med, forteller professor i samtidshistorie ved Nord universitet, Steinar Aas, til ABC Nyheter.
60 prosent ble husløse
På ettermiddagen slår tyskerne til igjen, og rundt klokken 18.00 kommer hovedangrepet, som varer i over to timer. 15 tyske fly slipper store mengder bomber over byen, tilsammen 70 tonn. De fleste husene begynte å brenne. Store deler av byen ble lagt i ruiner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det ble blant annet brukt brannbomer, da tyskerne ønsket å beholde infrastrukturen i byen. Havneanlegget bestod etter angrepet. Det som var skjebnesvangert og veldig alvorlig, var at hovedvannledningen ble ødelagt i bombingen. Dermed ble brannslukning umulig. Den sivile bebyggelsen ble så å si borte, sier Aas.
Artikkelen fortsetter under annonsen15 personer omkom i angrepet, 13 nordmenn og to britiske soldater. 420 av byens 760 hus ble ødelagt.
– 60 prosent av byens innbyggere ble husløse etter bombingen. Det man ofte glemmer er at de som mistet husene sine våren 1940, stort sett var husløse under hele krigen. Dette skapte store problemer i lokalsamfunn, som for eksempel Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og Elverum, påpeker Aas.
Noen dager etter bombingen rykket tyske styrker inn i Bodø og okkuperte byen.
– Fadese på fadese
Bodø måtte bygges på nytt etter krigen, og det tok noen år før den nye byen stod ferdig. I dag er det kun noen få bygninger igjen i sentrum av byen som også var der før andre verdenskrig.
En kvinne med et barn i barnevogn passerer hus som er jevnet med jorden etter bombingen av Bodø. Foto: Scanpix / NTB scanpix
– Noen var uten hus i ti år. Det var vanskelig for mange i lang tid, sier Aas.
Han påpeker at Bodø og Narvik står igjen som to motsetninger i felttoget i Nord-Norge, der Bodø var mislykket og Narvik var vellykket.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er i Narvik man feirer den norske heroismen, men i Bodø er man ikke så opptatt av å feire. Der var det fadese på fadese. Grunnen til det var at man tilnærmet manglet forsvar. Det var for dårlig beredskap, rett og slett. De strategiske militære vurderingene stiller man også spørsmål ved. Ettersom Bodø ligger nærme Værnes, der de tyske flyene opererte, var byen forsvarsløs. Tyske fly kunne operere over byen som de ville dag og natt, midt i den lyse årstiden, understreker han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Det siste vi så av byen var et eneste stort flammehav»
På sine sider har Arkiv i Nordland publisert to rapporter som de fant i arkivet etter Salten Dampskipsselskap. I rapporten, som er datert til to dager etter de tyske angrepene, har Arvid Larsen og Knut Yttervik, skildret hvordan de opplevde bombingen av Bodø. Begge jobbet som kystvakter på Langstranda da tyskerne slo til.
Artikkelen fortsetter under annonsen«De var flere ganger ved Langstranda og slapp ned bomber i serier på ni, ti efter en annen. Samtidig brukte de flittig maskingeværene. Bomber slo ned rett ved oss ute i myren, og på bygningen på Langstranden. All bebyggelse ble stukket i brann, men stenbygningen blev bare en del ramponert. Det var ikke tale om å forsøke å redde noget, for flyene for stadig over oss og skjøt med maskingevær. Det siste vi så av byen var et eneste stort flammehav», skriver de i rapporten.
Denne rapporten skrev kystvaktene etter bombingen av Bodø. Foto: Arkiv etter Salten Dampskipsselskap, Arkiv i Nordland
En annen kystvakt, Ingvar Kløkstad, oppholdt seg litt nord for byen. Han ble vitne til Bodø-innbyggere som flykter fra byen etter at bombingen er over.
«Jeg har vært meget nær bombenedslag tidligere i Bodø, men det gjorde ikke halvt så hardt inntrykk på mig som det drama som ble utspilt under flukten fra det som engang hadde vært deres hjem. Det grusomste ved det hele var å se folk som utover natten ravet den lange veien innover forbi Skau og videre nordover. Kvinner som barn for gråtende langs veien», skriver han i sin rapport.
