Offentliggjort: Intens beretning om kong Haralds flukt som 3-åring

Kronprinsesse Märtha og barna under en pause på flukten gjennom Finland 13.-15. august 1940. Foto: De kongelige samlinger
Kronprinsesse Märtha og barna under en pause på flukten gjennom Finland 13.-15. august 1940. Foto: De kongelige samlinger
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hoffdamens beretning om kong Haralds flukt til Sverige som 3-åring, er nå offentliggjort, fra bomberegnet 9. april 1940 til senere hemmelige flukt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Og plutselig begynte bombene å falle.»

Norges krigshistorie blir nær og intens i beretningen fra kronprinsesse Märthas hoffdame. Nå er Ragni Østgaards 19 siders notater fra flukten fra Oslo 9. april 1940 gjort offentlig tilgjengelige hos Arkivverket.

Det var da spesialtoget fra hovedstaden gjorde et stopp på Lillestrøm stasjon, at krigens alvor virkelig slo inn over kongefamilien. Angsten tok naturlig nok barna:

«Astrid gråt og var fortvilet, Ragnhild gråt også, men ikke så meget og hun spurte meg hele tiden om det ikke bare var en øvelse», skriver hoffdamen om de to søstrene.

Over grensa

Hoffdamens ektemann, Nikolai Ramm Østgaard, var kronprins Olavs adjutant fra 1924, og med på flukten denne morgenen. Han tenkte kynisk, og prøvde å skille kronprinsparets barn slik at et eventuelt bombenedslag ikke ville ramme dem alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Nikko prøvet å få Kronprinsessen med Prins Harald å gå lenger frem i toget, han syntes det var så galt at hele Kongefamilien var samlet i samme vogn. Men det blev ikke noe av», noterer Ragni Østgaard.

I femtiden på ettermiddagen var det klart for dem at de nazistiske troppene hadde besatt Oslo og var på vei nordover mot Hamar hvor regjeringen og kongefamilien nå befant seg. Det ble bestemt at flukten skulle fortsette, i første omgang til Elverum.

Før de fikk i seg middag måtte de dra, de tyske troppene var allerede kommet for nær.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det var en underlig kjøretur. Litt utenfor Hamar passerte vi et kompani soldater i hvite snedrakter, det var deilig å se at de fantes der. Senere fikk vi høre at det kompani hadde stoppet tyskerne og skutt den tyske flyveattache, som hadde ledet dem», fortsetter hoffdamen sin beretning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet

Nikolai Ramm Østgaard og Ragni Østgaard jobbet nær kongefamilien i flere tiår. Her avbildet i USA i 1942. Foto: Ukjent/ Riksarkivet
Nikolai Ramm Østgaard og Ragni Østgaard jobbet nær kongefamilien i flere tiår. Her avbildet i USA i 1942. Foto: Ukjent/ Riksarkivet

På Elverum skiltes familien. Mens kong Haakon og kronprins Olav dro videre nordover, krysset kronprinsessen og barna grensen til Sverige, Märthas fødeland.

Klistret til radio

Utpå morgenen den 10. april kom de fram til Sälen høyfjellshotell.

«Det var en strålende solskinnsdag, riktig påskevær og fint skiføre. Barna fikk lånt ski og var ute hele dagen i sneen og de likte seg udmerket. Kronprinsessen og jeg fikk nesten ikke tid å gå ut på hele tiden vi var der, vi satt over radion hele tiden.»

Via andre norske gjester fikk de nytt om tyske forsøk på å bombe kongen og kronprinsen i Nybergsund.

Artikkelen fortsetter under bildet

10. april møtte kong Haakon tyskernes sendemann, Curt Bräuer. Kongen svarte nei på tyskernes krav. Regjeringen ga samme svar. Tyskerne svarte med massive flyangrep. Her søker kongen og kronprinsen dekning for det tyske flyangrepet på Nybergsund 11. april 1940. Foto: Johan Wilhelm Clüver, De kongelige samlinger
10. april møtte kong Haakon tyskernes sendemann, Curt Bräuer. Kongen svarte nei på tyskernes krav. Regjeringen ga samme svar. Tyskerne svarte med massive flyangrep. Her søker kongen og kronprinsen dekning for det tyske flyangrepet på Nybergsund 11. april 1940. Foto: Johan Wilhelm Clüver, De kongelige samlinger

«Jeg følte meg litt knesvak i øyeblikket, men jeg ba dem ikke si noget til Kronprinsessen», skriver hoffdamen som gikk for å sjekke nærmere. Først da det ble avklart at ingen hadde omkommet ble kronsprinsessen informert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og senere da hotellverten som selv hadde opplevd bombingen, kom tilbake fra Nybergsund, ble de gledelige nyhetene bekreftet:

«– Kongen og Kronprinsen er uskadt, sa han. – Men det var forferdelig.»

Kronpinsesse Märthas mor, den svenske prinsesse Ingeborg, kom til hotellet etter noen dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det som var hendt i Danmark og Norge hadde tatt forferdelig på henne, hun så trett og meget eldre ut en vanlig, men var livlig som før og fylt av et glødende hat til tyskerne», står det notert.

Artikkelen fortsetter under bildet

USA, 9. mai 1942. Statsminister Johan Nygaardsvold med prins Harald på fanget. Til høyre står prinsesse Ragnhild. Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i hver sin ytterkant av bildet. I bakgrunnen ses Signe Svendsen, prins Haralds barnepike. Foto: Nikolai Ramm Østgaard / Riksarkivet
USA, 9. mai 1942. Statsminister Johan Nygaardsvold med prins Harald på fanget. Til høyre står prinsesse Ragnhild. Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i hver sin ytterkant av bildet. I bakgrunnen ses Signe Svendsen, prins Haralds barnepike. Foto: Nikolai Ramm Østgaard / Riksarkivet

To dager etter ble følget anmodet av den svenske landsfiskalen, tilsvarende en norsk fylkesmann, om å forlate grenseområdene:

«Tyskerne kunde få vite at hun var der og bombe stedet.»

Til Stockholm

Prinsesse Ingeborg ordnet det slik at de i stedet kunne dra til greve Carl Bernadotte i Frölunda utenfor Uppsala. Barna gledet seg, de syntes det var spennende å skulle snike seg ut fra hotellet «i nattens mulm og mørke». Avreisen gikk så hurtig at de ikke engang fikk med seg matpakker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En eneste gang stoppet vi og fik tak i noen tørre wienerbrød, vi var jo temmelig sultne da vi ikke hadde fått noen frokost. Barna var flinke og kjekke, og reisen gikk helt fint.»

Det hoffdamen Ragni Østgaard ikke noterer er at Sverige i samme periode i praksis nektet den norske kongen å komme over grensa.

Kong Haakon og kronprinsen ønsket, under sin flukt fra tyskerne, å hvile ut på svensk område i en kortere periode. Men den svenske utenriksministeren Christian Günther svarte at de risikerte å bli internert, en beslutning tatt i samråd med den tyskvennlige kong Gustav, Märthas onkel.

Snakket ikke om Norge

Svenske myndigheters pro-tyske nøytralitet skulle som kjent, senere også vise seg da de tillot tyske tropper å reise med transittog gjennom landet på vei til og fra Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter om lag to uker inviterte kong Gustav likevel kronprinsesse Märtha og hennes følge til Stockholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vi fikk store deilige værelser der allesammen», noterte Ragni Østgaard.

Under middagen den første kvelden var det som «plutselig å komme til en annen verden, hvor krig ikke eksisterte. Alle var forferdelig snille og vennlige, men det føltes underlig å sitte og konversere om alt mulig annet, enn det eneste vi kunde tenke på, krigen i Norge».

Senere opplyste en av svenskekongens adjutanter at man med vilje unnlot å snakke om Norge, fordi de norske skulle få tenke på noe annet.

«Jeg kan ikke si det lykkedes», er Østgaards syrlige konklusjon.

Frykt for barnekonge

Hennes beretning avsluttes i juni 1940 med at det spilles rummy og bridge etter middag. Men i kulissene pågår det samtidig et høyt spill, og denne sommeren ble kronprinsessen utsatt for et sterkt politisk press.

Medlemmer av Stortingets presidentskap og Administrasjonsrådet ønsket at hun og prins Harald skulle returnere til Oslo og samarbeide med okkupasjonsmakten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ba kong Haakon om å abdisere og ville i stedet innsette den tre år gamle prinsen som regent under tysk kontroll. Det mente også kong Gustav V og den svenske regjeringen kunne redde det norske monarkiet.

Svenskekongen anbefalte det også i brev til Hitler.

Artikkelen fortsetter under bildet

Prins Harald (født 1937), prinsesse Ragnhild (1930) og prinsesse Astrid (1932) i Petsjenga før avreisen til USA i august 1940. Foto: UD/ Regjeringens informasjonskontor London/ Riksarkivet
Prins Harald (født 1937), prinsesse Ragnhild (1930) og prinsesse Astrid (1932) i Petsjenga før avreisen til USA i august 1940. Foto: UD/ Regjeringens informasjonskontor London/ Riksarkivet

Norske myndigheter skal nå også ha fryktet at prins Harald kunne blitt kidnappet og ført til Oslo med tvang. I slutten av juni henvendte kronprins Olav seg til USAs president, som tidligere hadde tilbudt Märtha og barna at de kunne bo der.

I august brøt de opp fra Stockholm, og reiste nordover gjennom Sverige til havnebyen Petsjenga på Kolahalvøya som da var under finsk styre.

Der gikk de 15. august om bord i skipet «American Legion» som bragte dem over Atlanterhavet til New York. Her ankom Märtha og barna tretten dager senere.

De ble deretter på Roosevelts landsted Pooks Hill, utenfor Washington DC, til krigens slutt.