Mer vold og hardere miljø i fengslene

I dette nye fengselsbygget er det plass til 90 innsatte. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
I dette nye fengselsbygget er det plass til 90 innsatte. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

Andelen voldskriminelle stiger i norske fengsler. Det er også en av grunnene til at voldsbruken mellom fanger eksploderer, tror fengselsmyndighetene.

«Det er en urovekkende økning i antall tilfeller av vold og trusler mellom innsatte», konkluderer Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i sin siste årsmelding.

Mens det i 2018 ble rapportert inn noe under 300 tilfeller, har det i 2019 økt til nesten 500.

– Vold mot andre innsatte øker i 2019, men generelt er det stille i norske fengsler, mener Jan-Erik Sandlie, assisterende KDI-direktør, til ABC Nyheter.

I fjorårstatistikken registreres også en en økning i vold og trusler mot fengslenes ansatte, men her har det skjedd en endring etter årsskiftet. Sandlie sier at antall hendelser er en god del lavere enn det vi så spesielt mot slutten av 2019, viser tall for første kvartal 2020.

For å redusere angrepene mot ansatte ytterligere vil det bli innført tjenestenummer for fengselsansatte, noe som i større grad skal sikre deres anonymitet overfor fangene.

Ferske tall for vold og trusler blant innsatte fanger er ennå ikke klare.

Krevende budsjetter

I KDIs vurdering av sikkerhetstilstanden trekker man fram blant annet faren for at innsatte omgår fengslenes kommunikasjonskontroll ved hjelp av for eksempel mobiltelefoner, og at det vil koste store beløp å anskaffe, drifte og vedlikeholde ny sikkerhetsteknologi som kan motvirke dette.

Men i 2019 ble det anskaffet gjennomlysningsmaskiner ved 17 fengsler, og ved tre fengsler med høyt sikkerhetsnivå er det også kjøpt inn skannere til undersøkelse av personer. KDI regner med at det vil redusere risikoen for at det smugles inn narkotika, våpen og mobiler.

En budsjettsituasjon som gjør det vanskelig å fylle ledige vakter gjør at disse ikke alltid fylles opp. Det gjør at det ikke etableres et nødvendig opplegg rundt særlig krevende og utagerende fanger på høyt sikkerhetsnivå. Et redusert tilsyn og nærvær av betjenter, fører også gjerne til at flere velger å isolere seg – med de konsekvenser det kan ha for den enkeltes psykiske helse.

I tillegg vanskeliggjøres arbeidet ved at fengslene ikke alltid har nødvendig informasjon om den innsatte. Tidligere kriminalitet og tilhørighet til kriminelle bander, blir ikke alltid kommunisert fra politi og påtalemyndighet.

«Utfordringene forsterkes av en utvikling med flere utagerende og psykisk syke innsatte», poengteres det i årsmeldingen.

I 2019 var det for øvrig også en dobling av antall funn av farlige gjenstander. Styrket adgangskontroll og celle-visitasjoner bidro i fjor til å avdekke 28 objekter som spissede plastkniver og skrutrekkere, mens det var snakk om 14 i 2018.

Ønsker 90 prosents belegg

Et annet moment er at det har skjedd endringer blant de innsatte. I 2020 vil omtrent 3500 sone kortere dommer, hjemme med fotlenke. Tidligere var også disse bak murene, og hadde der en stabiliserende effekt på andre som soner for alvorlig kriminalitet.

– Ja, det er en antagelse som går igjen i rapportene fra de ulike regionene. Vi har ingen evaluering som konkluderer, men mange fengsler melder inn om akkurat det, sier KDIs Jan-Erik Sandlie.

For å avhjelpe situasjonen ønsker direktoratet at antallet fanger i fengsler med høyt sikkerhetsnivå skal ligge rundt 90 prosent av kapasiteten.

– Vi tror det vil være virkningsfullt. Situasjonen i fengslene blir mer gjennomsiktige når belegget går ned. I tillegg gjør det at vi blir bedre i stand til å takle topper, sier KDIs assisterende direktør.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært