Serie: Forskere deler sine klimabekymringer

– Norge har blitt varmere og våtere. Det betyr at forurensningen blir større

En traktor frakter rundballer ved en åker på Gammel-Kleppe i Vågåmo. Mange norske bønder opplever allerede at de har kortere tidsvinduer for å rekke alt de skal gjøre i løpet av en sesong, samtidig som det må kraftigere virkemidler til for å hindre og begrense forurensning fra norsk landbruk.
En traktor frakter rundballer ved en åker på Gammel-Kleppe i Vågåmo. Mange norske bønder opplever allerede at de har kortere tidsvinduer for å rekke alt de skal gjøre i løpet av en sesong, samtidig som det må kraftigere virkemidler til for å hindre og begrense forurensning fra norsk landbruk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Klimaendringer gjør det vanskeligere å være bonde i Norge fordi bøndene får et kortere tidsvindu hvor de må rekke over mye. Samtidig øker risikoen for forurensning fra landbruket.

ABC Nyheter har spurt norske forskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I dette femte intervjuet deler Marianne Bechmann ved Norsk institutt for bioøkonomi sine tanker.

Seniorforsker Marianne Bechmann er bekymret over at det fortsatt er en del som ikke tar klimaendringer og de mulige konsekvensene av dem på alvor.

– Jeg synes det er rart at noen tenker at dette ikke er noe å bry seg om, og tenker at de kan fly så mye de vil og gjøre akkurat det de har lyst til. Det er som om det ikke har sunket inn ennå at vi må gjøre noe mer, sier Bechmann til ABC Nyheter, og legger til at hun heller ikke selv gjør alle de riktige valgene.

Bechmann er utdannet sivilagronom, og har jobbet med å overvåke og studere norsk landbruk siden 1987. Ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Ås overvåker de avrenning fra jordbruksdrift over hele landet, og har gjort det siden 1992. Forskeren er selv bekymret over endringene hun ser.

– Det har i gjennomsnitt blitt varmere og våtere ved alle målestasjonene våre i forhold til normalperioden mellom 1961 og 1990. Det betyr at forurensningen blir større fordi endringer i vær og klima skjuler effekten av tiltak i landbruket.

Blant annet kartlegger hun hvor mye nitrogen og fosfor som renner fra landbruksområder ned i elver og innsjøer.

– Vi opplever lengre perioder med likt vær. Som om været henger seg opp på en type. Nå i høst var det regn, regn og atter regn. Og det fortsetter. På Romerike har vi ikke målt så store jordtap på høsten fra dette overvåkingsfeltet tidligere.

Det er dårlig nytt.

– I noen områder er nettopp dette årsaken til dårlig vannkvalitet. Stort jordtap og mye avrenning fra landbruket kan gi grått vann i elvene og oppblomstring av giftige alger i innsjøer som kan føre til oksygenmangel slik at fiskene dør. Mer nedbør og mer intens nedbør gir mer forurensning.

Artikkelen fortsetter under.

Marianne Bechmann er seniorforsker ved Nibio spesialisert på jord- og arealbruk i landbruket. Foto: Marit Hauken
Marianne Bechmann er seniorforsker ved Nibio spesialisert på jord- og arealbruk i landbruket. Foto: Marit Hauken

Bekymret for de globale endringene

Gjennom arbeidet sitt forsøker Bechmann å finne ut av om endringene de ser fra år til år faktisk er klimaendringer eller om det er variasjoner i vær.

– Akkurat det er litt vanskelig å si. Man kan finne hendelser tilbake i tid som også var spesielle. Men det er ikke noen tvil om at det har blitt våtere og varmere i forhold til normalperioden. Dette er vi ganske sikre på at skyldes klimaendringer.

Samtidig er det mange faktorer som påvirker bøndenes arbeidsvilkår og mengden forurensning fra landbruket.

– Nedlegging av gårdsbruk fører til at de som er igjen blir større. Det stiller større krav til planlegging når arbeidet skal gjennomføres innenfor et stadig kortere tidsvindu mellom nedbørsperiodene. Klimaendringer med mer intens nedbør vil på sikt føre til større jordtap, men vi har ikke dokumentert at det skjer per nå.

Bechmann legger ikke skjul på at hun er bekymret.

– Ikke kun i forhold til min egen jobb, men i det hele tatt for verden. Det er kanskje ikke Norge som er verst utsatt. Vi kan potensielt få økte avlinger og mulighet til å dyrke flere vekster, så det kan være noen fordeler for landbruket. Men mange andre land vil få store problemer. Med hensyn til migrasjon må vi kanskje innstille oss på å ta imot mange mennesker fra områder med alvorlig tørke, som India og Afrika.

Les de fire første intervjuene i serien (saken fortsetter under):

Ketil Isaksen: – Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri

Kerim Hestnes Nisancioglu: – Når isen beveger seg, er den ustoppelig

Maria Sand: – Jeg tror alle her har vært gjennom en sorgprosess

Per Arneberg: – Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama

VIDEO: Se et sammendrag av artikkelserien i videoen under:

Økt risiko for ugress og soppsykdommer

Bechmann tror matforsyningen i Norge vil bli enda viktigere, men matforsyningen vår står overfor egne utfordringer i forbindelse med klimaendringer.

Landbruksdirektoratet betaler for at landbruket skal gjøre tiltak for å hindre og begrense forurensning av nærliggende områder.

– Med våtere og varmere vær må bøndene gjøre enda flere tiltak for å oppnå samme effekt som før, påpeker Bechmann.

Det får konsekvenser for driften til bøndene. For eksempel gis det tilskudd til at bøndene lar være å pløye om høsten, da regn lettere løsriver partikler fra pløyd jord ved kraftige nedbørsepisoder. Om jorden derimot ikke er pløyd binder røttene og plantedekket jorden fast, og beskytter mot avrenning og forurensning.

Det innebærer flere ulemper for bøndene.

– Det gir en økt risiko for at ugress og soppsykdommer overvintrer og må sprøytes bort når våren kommer. Videre betyr det at de både må pløye og harve om våren, mens de kunne spart tid om jorden var pløyd høsten før. Det er mange bønder som opplever at de får et kortere tidsrom for å gjøre alt de må rekke.

Forskeren påpeker at det har blitt et problem at flere gårdsbruk har blitt større.

– Man skal rekke over mer. Det er mer krevende å rekke over alt når tidsrommet har blitt kortere.

– Ikke klar over at det kunne bli så tørt

Landbruket har opplevd flere ekstreme år den siste perioden.

– Sommeren 2017 var det sammenhengende nedbør og bøndene på Vestlandet fikk ikke høstet graset. Sommeren 2018 kom regnet aldri, og avlingene sviktet på grunn av tørken.

Med så store årlige forskjeller, blir det vanskelig for bøndene å planlegge.

– Klimaendringer er ikke bare enkelte ekstreme år, men mer sammenhengende ekstremvær, at værtypen henger seg opp slik vi så i 2017 og 2018, sier Bechmann.

Før 2018 trodde landbruks- og jordforskerne ved Nibio at klimaendringer i hovedsak ville bety mer nedbør og mer intens nedbør.

– Vi var ikke helt klar over at det kunne bli så tørt som det ble i 2018. Det har for eksempel vært gjort forsøk med kornsorter som tåler større mengder regn for å tilpasse oss klimaendringer. Men jeg kjenner ikke til tilsvarende nye forsøk med kornsorter som tåler mer tørke.

– Mange vil ikke gi fra seg godene

Marianne Bechmann opplever at det hjelper å gjøre noe for å dempe sine egne bekymringer for klimaendringene.

– For eksempel har vi for tiden ikke bil i familien, men bruker sykkel, tog og buss i kombinasjon med nabobil.no. Jeg har nesten sluttet helt å fly. Men jeg skjønner at noen ganger må man bare. Likevel tror jeg at det er mange muligheter for å kutte ned på antall flyreiser både i jobb og privat, sier Bechmann.

Hun tror det beste er å gjøre noe aktivt, uansett hva man velger å gjøre.

– Det er mitt råd til de som sliter med klimaangst. Om det nytter, vet jeg ikke, men jeg vet at det demper bekymringen selv om det kanskje er småting i det store bilde.

Hun mener også det er nødvendig å jobbe politisk for å få til større endringer.

– Vi kan hver især gjøre noe, men det er vanskelig å gi fra seg godene vi har frivillig. Derfor må det også ligge politiske beslutninger til grunn for å kutte utslipp.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært