Tre klimaaktivister deler sine bekymringer

<p>Mennesker har alltid utnyttet naturen. Klimaaktivist Rune Arnestad sørger over konsekvensene av vår omfattende inngripen. Her fra utvinning av brunkull fra en gruve i Schophoven i Tyskland. Kullkraftverket Weisweiler ses bakgrunnen. </p>
Mennesker har alltid utnyttet naturen. Klimaaktivist Rune Arnestad sørger over konsekvensene av vår omfattende inngripen. Her fra utvinning av brunkull fra en gruve i Schophoven i Tyskland. Kullkraftverket Weisweiler ses bakgrunnen.  Foto: NTB scanpix

Én har vært sofaradikal hele livet, to fikk nylig en vekker om klimakrisen. Tre klimaaktivister deler sine bekymringer, sorger og tanker.

Inger Østenstad (63), Oslo:

Inger Østenstad (63) er en førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo med et alvorlig ansikt som plutselig kan bryte opp i store smil. I mange år hadde hun det hun kaller en naiv tillit til at verdenssamfunnet skulle klare å stanse klimaendringer.

I 2018 fikk hun en vekker da hun skulle holde et nytt emne for studentene sine, og måtte lese seg opp på klimavitenskap og klimaendringer.

– Da ble jeg virkelig sjokkert. Jeg ble sjokkert over meg selv og det teflonlaget jeg hadde tillatt å legge seg mellom meg og virkeligheten. Jeg følte sjokk og skam. Jeg ser på meg selv som et våkent, intelligent og fornuftig menneske, men så har jeg likevel latt meg dra inn i en fornektende galskap som er helt absurd, forteller Østenstad.

Artikkelen fortsetter under.

Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Fortsetter verden som før, vil kloden ifølge FNs klimapanel bli mellom tre og fire grader varmere enn den i snitt har vært gjennom de siste 10.000 årene.

– Jeg har fått en geologisk forståelse som er ny for meg. Jordas gjennomsnittstemperatur kommer minst til å øke med 1,5 eller to grader, og

vi må vi 130.000 år tilbake i tid for å finne tilsvarende. Stiger temperaturen med 3-4 grader må vi nesten tre millioner år tilbake i tid. Vi har klart å forårsake dette stort sett i løpet av de siste 30 årene. Hurtigheten er et problem i seg selv, sier litteraturviteren.

Hun gikk fra å være passivt småbekymret over klimaendringer, til å gå til aksjon. I desember 2018 var hun en av syv personer som var med å stifte Extinction Rebellion Norge som organisasjon.

– Det er veldig fint å jobbe sammen med folk. Vi er mange som er fortvilte, redde og sinte. Samfunnet er ganske isolerende, så det er godt å skape nye fellesskap som kan gjøre det enklere for oss å forholde oss til dette, sier hun.

Artikkelen fortsetter under.

Inger Østenstad (t.v) holder et banner under en aksjon foran Stortinget, hvor Extinction Rebellion Norge gikk til sivil ulydighetsaksjon ved å plante et tre på Eidsvolls plass. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Inger Østenstad (t.v) holder et banner under en aksjon foran Stortinget, hvor Extinction Rebellion Norge gikk til sivil ulydighetsaksjon ved å plante et tre på Eidsvolls plass. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

På sine knallrøde vinterkåpe har Østenstad festet et jakkemerke som viser et rundt symbol med et timeglass inni, logoen til Extinection Rebellion.

Les også: Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig

– Hva kan få myndighetene til å handle? En bred mobilisering og at folk rett og slett begynner å tenke litt annerledes.

Østenstad tror Norge står i en særlig utfordrende situasjon, med lite endringsvilje blant nordmenn fordi vi har det så godt.

– Det skyldes både den vanvittige velstandsveksten de siste tretti årene, og at vi har dannet oss en felles historie om at vi har gjort oss fortjent til dette. I den konstruksjonen finnes det mye selvtilfredshet og arroganse.

Samtidig har ikke den nyomvendte klimaaktivisten lyst til å rette pekefingeren mot individet.

– Vi er alle sammen viklet inn i et system vi ikke kan noe for, og som det er nærmest umulig å bryte ut av. Det er tidsklemme, det er krav, det er rett og slett ikke rom for alle mennesker å leve så klimavennlig som de vil. Derfor er det også et viktig prinsipp i Extinction Rebellion at vi ikke klandrer enkeltindivider, men ønsker å rette våre aksjoner og krav mot myndighetene.

(Saken fortsetter under videoen)

Video: Extinction Rebellion med kraftig beskjed til finansdepartementet:

Rune Arnestad (61), Asker:

– Jeg har snudd meg 180 grader rundt og ser vår vestlige sivilisasjon forfra og inn i hvitøyet. Så spør jeg: Hva er det vi har gjort med jorda? Med urbefolkninger? Med vanlige folk? Det er en vanvittig utnyttelse og mangel på respekt for tålegrenser. Det er bare mer vekst, mer gull og mer glitter. Det har tatt oss totalt, og det er ikke bærekraftig.

Rune Arnestad (61) kunne snakket om de dype ringvirkningene av klimaendringer og økologisk krise hele dagen. Den gråhårete sykkel-entusiasten referer hyppig til bøker og filosofer han deler meninger med, og går dypt inn i sine refleksjoner rundt menneskenes nåværende levemåte.

– Hele systemet er grunnleggende basert på vekst og mer av det samme. Ved å produsere så mye varer, blir det avfall. Den teknologioptimismen som råder har jeg ikke noe tro på, for produksjonen av elbiler og annen ny teknologi krever masse ressurser som ikke jorda har nok av til slutt. For at det skal monne, må det store systemendringer til.

Artikkelen fortsetter under.

Rune Arnestad (61) har en dyp kjærlighet for naturen, og kjenner på melankoli over hvordan mennesker utnytter den og ødelegger den. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Rune Arnestad (61) har en dyp kjærlighet for naturen, og kjenner på melankoli over hvordan mennesker utnytter den og ødelegger den. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Arnestad er aktivt medlem i Extinction Rebellion, en verdensomspennende bevegelse som driver ikke-voldelig sivil ulydighet for å skape endring. De har tre tydelige krav til myndighetene. De krever blant annet myndighetene må fortelle sannheten «om det livstruende klimasammenbruddet og den økologiske krisen».

– Nå begynner konsekvensene å bli synlige, med flom, tørke og plast i havet. Fremdeles har vi helt totalt udugelige ledere i Norge og resten av verden. Det er helt vilt hvordan de kan fraskrive seg å ta ansvar, sier Arnestad.

61-åringen fra Asker har vært opptatt av klimaspørsmålet en god stund, men omtaler seg selv som mangeårig sofaradikal.

– Jeg har gått i 1. mai-tog, 8.mars-tog og fakkeltog mot pels, men det å være med på aksjoner hvor sivil ulydighet står i fokus er en tilvendingssak. Det å markere seg tydelig foran en bygning med en mulighet for å bli arrestert, det er utenfor komfortsonen min, sier Arnestad.

Etter snart et år som aktiv i Extinction Rebellion Norge har han flere aksjoner under beltet. Han har også sittet på tiltalebenken i rettssal fordi han nektet å akseptere en stor bot for ordenforstyrrelse etter en aksjon foran Norges Bank. Under aksjonen hadde han stått på fortauet og holdt opp et grønt banner sammen med en annen person.

Arnestad og de fem andre som deltok på Norges Bank-aksjonen ble frifunnet og slapp bot fordi politiet ikke hadde bedt ham fjerne seg fra stedet, men heller sendt han en bot i posten i etterkant.

– Det var spesielt å sitte på tiltalebenken. Det var helt rolig. Jeg var helt sikker på at jeg hadde gjort det riktige, og at tiltalen var feil.

Artikkelen fortsetter under.

Rune Arnestad (t.h.) i samtale med politiet under en aksjon foran Norges Bank. Andre aksjonister fra Extinction Rebellion blokkerte inngangen ved å lime seg sammen. Aksjonistene krevde Oljefondet trekker investeringer i kull. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Rune Arnestad (t.h.) i samtale med politiet under en aksjon foran Norges Bank. Andre aksjonister fra Extinction Rebellion blokkerte inngangen ved å lime seg sammen. Aksjonistene krevde Oljefondet trekker investeringer i kull. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Arnestad har en dyp kjærlighet til naturen. Han elsker å være ute, bade, sykle, se og lytte. Han legger merke til skjønnheten i naturen rundt seg. En grålysning som skaper et spesielt skinn i isen på en sølepytt, en fugleflokk som spiser rognebær og synger.

Han kjenner på en melankoli rundt hvordan menneskeheten behandler naturen, og ofte overser dens skjønnhet.

– Den fortellingen vi har om oss selv at vi hersker over naturen har brakt oss i den ulykken vi har havnet i, at vi ser på oss selv som herskere. Jeg er like avhengig av ren luft som kjøttmeisen utenfor vinduet mitt hjemme. Den sammenhengen tenker jeg er helt borte for folk.

Arnestad kjenner seg ikke særlig optimistisk for framtiden, og tror det må en krise til for at flere skal innse alvoret. Eventuelt at flere reflekterer rundt hva kjærlighet er. Selv henter han inspirasjon fra forfatteren Iris Murdoch.

– Hun definerte kjærlighetsbegrepet på en ny måte som er veldig utvidende. Hun skrev at kjærlighet er den ekstremt vanskelige erkjennelsen av at noe annet enn deg selv er virkelig. Hvis du tar det innover deg, kan du ikke behandle noe annet enn deg selv akkurat som det passer deg. For hvis dyr, planter og fugler er virkelige som du er virkelig, får du et ansvar for å behandle andre som deg selv.

– Er det noe som er mer fjernt enn den måten å se verden på enn i regjeringslokalene og i næringslivet?

Cinta Hondsmerk (18), Stavanger:

Cinta Hondsmerk (18) snakker fort og tydelig. Den unge aktivisten fra Stavanger har ofte litt dårlig tid. Hun er aktiv i politikken, dyrerettighetsbevegelsen, Amnesty Norge og flere klima-og miljøorganisasjoner, samtidig som hun går siste året på videregående i Sandnes.

– Jeg har et verv i de fleste organisasjonene. Jeg er også veldig aktiv i Extinction Rebellion. Jeg var med å danne lokallaget i Stavanger, og jobber hardt for å få det ordentlig opp å stå her, forteller hun.

For Hondsmerk har aktivismen vært en viktig for å få det bedre med seg selv.

– For rundt to år siden åpnet jeg øynene for alt som skjer i verden, blant annet med klimasaken og hvor vi er på vei. Jeg fikk klimaangst, sleit med å få sove og ta vare på meg selv. Jeg falt rett og slett ned i en liten depresjon. Det å bli aktiv i miljøbevegelsen har hjulpet veldig med å takle dette.

Artikkelen fortsetter under.

Cinta Hondsmerk (18) deltok på en stor aksjon med Extinction Rebellion i Berlin i oktober. Foto: Privat
Cinta Hondsmerk (18) deltok på en stor aksjon med Extinction Rebellion i Berlin i oktober. Foto: Privat

Gjennom aktivismen møter 18-åringen andre mennesker som kjenner på de samme følelsene som henne.

– Jeg kjenner fortsatt på de samme følelsene, men nå har jeg har kommet meg inn i et miljø med aktivister i samme situasjon og med de samme følelsene. Vi er der for hverandre. Før var jeg helt alene. Jeg kjente ingen som følte på de samme tankene og følelsene. Nå er jeg omringet av folk som er villige til å gjøre noe, og som aksjonerer for denne saken. Det gir meg håp og motivasjon til å fortsette kampen.

Klimaangsten hun kjenner på bunner i en frykt om at hennes fremtidige barn skal leve et liv på en døende planet.

– Den frykten er så stor at jeg vil gjøre noe nå. Jeg vil si at jeg gjorde mitt beste. Det er viktig for meg fordi jeg er ganske ung. Det er også min framtid det handler om.

Cinta Hondsmerk (18) i demonstrasjonstog. Foto: Privat
Cinta Hondsmerk (18) i demonstrasjonstog. Foto: Privat

Instagramkontoen til rogalendingen flommer over av fargerike bilder fra demonstrasjonstog og aksjoner. Hun er stadig ute i gatene, og bruker sosiale medier aktivt for å fremme sitt budskap. Ofte blir folk overrasket når de hører hva hun driver med.

– Mange tenker at det jeg gjør med Extinction Rebellion kan være ekstremt fordi det inkluderer sivil ulydighet, men jeg liker at bevegelsen ser nødvendigheten av å gjøre sivil ulydighet for å få fram kravene våre og få mediedekning. Det er symbolsk og viktig at noen er villig til å risikere sin egen frihet for saken, sier Hondsmerk.

Hun ser på sivil ulydighet som siste utvei, men mener tiden for siste utvei har ankommet.

– FNs klimapanel har sagt at vi har i underkant av ti år igjen for å reversere klimakrisen og bremse klimaendringene. Det er nå vi må handle. Den eneste måten å få makthaverne til å lytte til oss er gjennom sivil ulydighet, og det er ved å våge å forstyrre den komfortable hverdagen til folk.

Extinction Rebellion har blitt kjent for sitt mål om at flest mulig skal bli arrestert på deres aksjoner.

– Men bevegelsen trenger ikke bare folk som er villige til å la seg arrestere. Vi trenger folk bak kulissene, folk som liker å ta vare på andre, folk som liker å lage kunst. Det som skiller Extinction Rebellion fra mange andre, er at det er en plass for alle der. Du bidrar på den måten du vil, og som du har muligheten og kunnskapen til.

Video: Thunberg om møte med Trump: – Ville vært bortkastet tid:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært