Soyaimport og Amazonas:

– Nordmenn kan være stolte av soyaimporten fra Brasil!

BRASIL-SOYA: Gigantlandbruket i Brasil er i en annen divisjon enn det vi forbinder med bønder i Norge. Her høster en armada av skurtreskere inn soya i Campo Novo do Parecisi delstaten Mato Grosso,
BRASIL-SOYA: Gigantlandbruket i Brasil er i en annen divisjon enn det vi forbinder med bønder i Norge. Her høster en armada av skurtreskere inn soya i Campo Novo do Parecisi delstaten Mato Grosso, Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP/NTB scanpix

Juliane de Lavor Lopes i landbruksgiganten Amaggi er i Norge for å fortelle om garantert bærekraftig soya. – Det spiller ingen rolle om soyaen er sertifisert, mener Framtiden i våre hender. Men Bondelaget ønsker mer kunnskap. 

Kritikken av soyaimport fra Brasil for å dekke proteinbehovet til norske husdyr og oppdrettsfisk tiltar i styrke idet Amazonas-brannene flammer opp under president Jair Bolsonaros liberalisering.

Men direktør for bærekraft hos den store brasilianske soyaprodusenten og -eksportøren Amaggi, Juliane de Lavor Lopes, beroliger:

Kun 1,14 prosent av avskogingen i Amazonas siden 1980 skyldes soyaproduksjon. Soyaarealet utgjør 4,8 millioner hektar av de 420 millioner hektar regnskogen i Amazonas består av.

– Og siden 2008 har vi tilsluttet oss et soyamoratorium som forbyr enhver avskoging til soyaformål, opplyste Lopes da Norges Bondelag og Norske Felleskjøp tirsdag avholdt et stormøte om kornpolitikk, der Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård listet opp dilemmaene.


SOYAINNHØSTING: I delstaten Mato Grosso. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SOYAINNHØSTING: I delstaten Mato Grosso. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Lover bot og bedring nå

– Soyadebatten har kommet for fullt, sa Hjørnegård og viste til en meningsmåling om hvilket tiltak norske forbrukere mener er viktigst for å redusere klimautslipp fra norsk matproduksjon.

43 prosent av dem framholdt reduksjon i bruken av importert soya i fôret.

Realitetene som er omtalt nederst i artikkelen, kan tilsi noe annet.

– Soyadebatten er polarisert og myteomspunnet og en sak med tydelige målkonflikter i landbrukspolitikken. Jeg er ikke i tvil om i hvilken retning vi skal gå. Men vi må også få fram kunnskap om soya, konsekvensene av å bruke mindre soya og alternativene, sa hun.

Denofa-eier

Amaggi-gruppen dyrker selv soya på seks bruk, er oppkjøpere og eksportører. All deres soya er sporbart ned til det enkelte bruk. Selskapet eier Denofa i Fredrikstad, som er Norges produsent av blant annet soyamel og soyaolje til mat og dyrefôr.

Amaggi med milliardæren og forhenværende guvernør i Mato Grosso, Blairo Maggi, har tidligere vært skarpt kritisert for miljøødeleggelser og korrupsjon, men har nå forpliktet seg til å drive bærekraftig og etisk, ved tilslutning til en lang rekke sertifiseringsordninger.

Til Norge importeres kun soya som er sertifisert for ikke å inneholde genmodifiserte bønner.

Reiser tvil om bærekraft-garantiene

– Hva er budskapet ditt til bekymrede norske forbrukere, Juliane de Lavor Lopes?

– At norske forbrukere gjør en utrolig god jobb ved å kjøpe 100 prosent sertifisert bærekraftig soya. Dette dekker ikke bare miljø, men også over 100 kriterier for

sosiale forhold og god landbrukspraksis. Og at soyaen dere kjøper er fritt for genmodifiserte varianter, GMO, svarer hun.

– De fleste vet ikke at det finnes garantert bærekraftig soya i markedet. Når vi forteller om Norge, framstår det som et godt eksempel, legger Lopes til.

– Nordmenn kan være stolte av soyaimporten fra Brasil! sier hun.

På kornkonferansen advarte imidlertid lederen i Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise, om at soyaproduksjonen ikke er så rosenrød som aktørene hevder.

Ifølge Lopes har Brasil 64 prosent intakt natur. 3 prosent av skadde arealer er tilplantet igjen. 20 prosent av arealene brukes til beite – og 9 prosent til landbruk inkludert soyaproduksjon.

Riise stoler ikke på tallene fra Maggis representant.

– Situasjonen i Brasil er kritisk. De siste 70 årene har halvparten av regnskogen forsvunnet. Og husk at også halvparten av savannene, cerradoen, er avskoget. Dette gir økte klimagassutslipp, sa Anja Bakken Riise og henviste til Regnskogsfondets opplysninger.

– Hjelper ikke med sertifisering

MYE BEITELAND: På grensa mellom regskogen og lavproduktive beitemarker av ødelagt skog ved Alta Floresta i Mato Grosso, Brasil. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
MYE BEITELAND: På grensa mellom regskogen og lavproduktive beitemarker av ødelagt skog ved Alta Floresta i Mato Grosso, Brasil. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Anja Bakken Riise går så langt som å blåse av alle sertifiseringsordninger som skal garantere bærekraftig produksjon:

– Norsk soyaimport har eksplodert og sto ifølge SSB for over 300.000 tonn soyabønner i 2018 til landbruket. I tillegg kommer soya til fiskefôr. 2000 kvadratkilometer trengs for å produsere soya til norsk landbruk og fiskeoppdrett, fremholdt Fivh-lederen.

Hun påpekte at den globale etterspørselen etter soya til husdyrfôr fører til ekspansjon av soyaindustrien i Brasil.

– I den sammenhengen spiller det ingen rolle om soyaen er sertifisert eller ikke. Ved å kjøpe soya til norsk kraftfôr bidrar vi indirekte til avskoging i Brasil fordi det øvrige soyamarkedet presser seg inn på stadig mer sårbare områder, sa hun.

Riise presiserer i en epost til ABC Nyheter etter at artikkelen ble publisert, at hun ikke mener at sertifisering ikke betyr noe som helst - men konteksten er viktig.

«Akkurat nå er den økte internasjonale etterspørselen etter soya en av de største driverne for avskoging i Brasil. Selv om vi importerer sertifisert soya, er vår import med på å presse den øvrige produksjonen inn i stadig mer sårbare områder.», hevder hun.

Ifølge Regnskogsfondet holdt forbruket av soyamel i norsk landbruk seg stabilt på cirka 200.000 tonn det siste tiåret fram til 2017.

I oppdrettsnæringa er forbruket økt fra 11.200 tonn i 2008, til over 280.000 tonn i 2017.

– Hva sier du til påstanden om at sertifisering er likegyldig, Juliane de Lavor Lopes?

– Jeg ser det annerledes. Går du foran med strenge krav i soyahandelen, sprer du det gode eksemplet, sier hun.

4 prosent soya i norsk husdyrfôr

Hva betyr så soya for norske husdyrs meny?

– Noen vil framstille oss som et soyalandbruk, innledet Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet fôrutvikling.

Felleskjøpene er den store norske produsenten av husdyrfôr, og avviser det inntrykket:

Fôrråstoffene består av 56 prosent gras, 4 prosent beite, 22 prosent norsk korn, 4 prosent soya, 3 prosent raps, 2 prosent importert korn og 2 prosent mais.

– Norske dyr får 82 prosent norsk fôr, slo Røflo fast.

Artikkelen er oppdatert med utfyllende kommentarer fra Anja Bakken Riise.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden