MDG vil stoppe frihandelsavtale og soyaimport fra Brasil

SOYA-AREALER: Soyaproduksjonen i Brasil beslaglegger enorme arealer, blant annet i forhenværende regnskog. MDG krever slutt på import til fiskefôr, også av sertifisert «avskogingsfri» soya. Her fra innhøsting i Campo Novo do Parecis i Mato Grosso
SOYA-AREALER: Soyaproduksjonen i Brasil beslaglegger enorme arealer, blant annet i forhenværende regnskog. MDG krever slutt på import til fiskefôr, også av sertifisert «avskogingsfri» soya. Her fra innhøsting i Campo Novo do Parecis i Mato Grosso Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP/NTB scanpix

Havbruksnæringen i Norge importerte 323.680 tonn soyakonsentrat til fiskefôr i 2018. Det vil MDG ha slutt på. Denofa og WWF advarer mot å svikte bærekraftige bønder i Brasil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skogbrannene i Amazonas har fyrt opp debatten om import av brasilbiff, store mengder soya til fiske- og husdyrfôr samt Norges deltakelse i en nylig underskrevet handelsavtale med Brasil og andre latinamerikanske land.

Nå rykker MDG-talsmann Arild Hermstad ut med krav til norsk oppdrettsnæring om å slutte å bruke soya i fiskefôret, og at Stortinget må avvise frihandelsavtalen som ble underskrevet av EFTA og Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay 23. august.

– Vi vil fase ut soyaimporten til fiskeoppdrett så snart som mulig. Næringen bør bruke sine muskler og innovasjonskraft til å gå bort fra soya og basere seg på protein fra havet, sier Hermstad til ABC Nyheter.

– Svik mot bærekraftige bønder

– Skulle vi slutte å kjøpe soya fra Brasil, svikter vi mange bønder som i mange år har skolert seg på å produsere bærekraftig soya, sier derimot administrerende direktør Bjørn Rask Thomsen ved Denofa fabrikker i Fredrikstad.

– Hvis millioner av mennesker der ikke lenger kan få avsetning for sin bærekraftige produksjon, herunder soya, må de finne mer problematiske måter å overleve på, legger han til.

Denofa, som står for soyaimporten til husdyrfôr og matolje, er eid av det store brasilianske landbruksselskapet Amaggi og har mange års erfaring med sertifisering og sporbarhet for GMO-fri og bærekraftig produsert soya i Brasil.

– Vi har kjempet uke for uke i 20 år for å minske problemene i Brasil og påvirke landbruket i Brasil i positiv retning, legger han til.

JA ELLER NEI? En båt med soyaolje legger ut fra Denofa i Fredrikstad. Foto: Denofa
JA ELLER NEI? En båt med soyaolje legger ut fra Denofa i Fredrikstad. Foto: Denofa

– Norsk import presser regnskogen

– Hvorfor mener MDG at havbruksnæringen bør gå bort fra soya?

– Det er helt opplagt at volumveksten i norsk import til fiskefôr bidrar til å legge press på regnskogen. Selv om soyaen er sertifisert kommer du ikke unna at det legger beslag på arealer som legger press på regnskogen, en regnskog som går mot kollaps, rett og slett, svarer Hermstad.

– Oppdrettsnæringen sier de produserer mat av havets ressurser. Men det stemmer ikke når de bruker proteiner fra land. Det gjøres mye spennende med proteiner fra havet, men ingen skalerer det opp. Saken er at soya fra Brasil er latterlig billig. Næringen har muskler til å fikse dette, sier han.

I fjor ble det importert 323.680 tonn soyaproteinekstrakt til sjømatnæringen i Norge. Det tilsvarer om lag 600.000 tonn soyabønner - av en global produksjon på 350 millioner tonn.

Les også: Den norske laksen er blitt vegetarianer

Sjømatnæring vil kutte soya

Langt på vei er bransjeorganisasjonen Sjømat Norge enig med MDG.

FRA HAV TIL LAND TIL HAV: Administrerende direktør Geir Ove Ystmark forteller at sjømatnæringa nå igjen vil finne fôr til oppdrettsfisken i havet, og kutte ut soya. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
FRA HAV TIL LAND TIL HAV: Administrerende direktør Geir Ove Ystmark forteller at sjømatnæringa nå igjen vil finne fôr til oppdrettsfisken i havet, og kutte ut soya. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Vi som næring deler bekymringen når det gjelder disse brannene i Amazonas. Det må et bredt, internasjonalt press til, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til ABC Nyheter.

Samtidig peker han på at alle importører og fôrprodusenter i Norge har forpliktet seg til å bruke kun sertifisert, bærekraftig soya som ikke har ført til avskoging.

– Av brasiliansk produksjon av soya utgjør denne sertifiserte under 5 prosent, forteller Ystmark.

Han forteller at Sjømat Norge og organisasjonen for fiskefôrselskapene faktisk holder på med et arbeid for å endre laksens meny fra land til hav igjen.

– For ti år siden var det fokus på bruken av konsumfisk til fiskefôr. Debatten førte til at vi reduserte bruken av fiskemel og fiskeolje, og at det som brukes, i hovedsak er avfallsrester. Fôtet har blitt mer vegetabilsk, sier Ystmark og følger opp:

– Nå må vi utvikle fôr med mindre bruk av vegetabilske ingredienser og høste lavere ned i havets næringskjede - makroalger, tang, tare, zooplankton, krill og lysprikksild.

– Røe Isaksens elendige jobb

– Betyr det ikke noe for MDG at alle aktørene i Norge siden 2015 har garantert at soyaen de bruker, er avskogingsfri?

– Sertifiseringen inneholder ikke noen garanti om hva som skjer med resten av arealene, sier Arild Hermstad.

Havbruksnæringen i Norge importerte 323.680 tonn soyakonsentrat til fiskefôr i 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Havbruksnæringen i Norge importerte 323.680 tonn soyakonsentrat til fiskefôr i 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Hva med soyaimport til husdyrfôr i landbruket og soya i mat?

– Det store problemet er importen av fôr til husdyr. Spiser du soya direkte, har du mye lavere avtrykk. Vi mener at også norsk landbruk bør gjøre seg mindre avhengig av soya og annet importert fôr. I dag er Norge 60 prosent selvforsynt med fôr. Det enkleste vi da kan gjøre er å jobbe for redusert forbruk av kjøtt i Norge.

Frihandelsavtalen EFTA-landene under ledelse av Norge forhandlet fram, må ifølge MDG ikke underskrives, men stemmes ned i Stortinget.

– Her har næringsministeren gjort en elendig jobb, mener Hermstad.

– Strengeste soya-krav i verden

Hva sier så Denofa-sjefen til anklagene om at forbruk av soya til dyre- og fiskefôr bidrar til krisen med avskoging av Amazonas?

– Det vi fikk hele kraftfôrbransjen med på i Norge i 2015, var en erklæring om avskogingsfri soya, svarer Bjørn Rask Thomsen.

Ifølge ham har Norge de strengeste krav i verden til soya brukt til fôr.

– Vi har gjennomført dette mange bare snakker om, fra 2015. I våre kontrakter garanterer vi at soyaen er sertifisert bærekraftig og står bak null avskoging, og at produksjonen overholder FNs menneskerettigheter.

– Mitt budskap er at vi må ha måter å produsere mat på som ikke ødelegger regnskog i Brasil og andre land i verden. Det som skjer der nå, er fryktelig.

MDG: – Andre vil nok kjøpe

– Vil det ikke være et svik mot de bøndene i Brasil som har lagt om til å være bærekraftige, hvis de norske oppkjøperne trekker seg ut, Arild Hermstad?

Arild Hermstad under MDG sin valgkampåpning i forbindelse med kommunevalget 2019 Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Arild Hermstad under MDG sin valgkampåpning i forbindelse med kommunevalget 2019 Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Det er bra hvis de har lagt opp til å være bærekraftige. Men det er nok andre som vil kjøpe den sertifiserte soyaen.

– Også når sertifisert soya er dyrere?

– Andre vil stå klare til å overta det salget. Norge kan ikke påta seg å kjøpe sertifisert soya når vi vet at det øker presset på regnskogen, og vi vet at oppdrettsnæringen kan finne alternativer.

I den brasilianske avdelingen av Verdens naturfond, WWF, er tonen en annen.

De mener store oppkjøpere av landbruksprodukter bør alliere seg med bærekraftige produsenter og kreve produksjon som på alle måter er forsvarlig.

– Får kritikk for verdens beste

Det brasilianske soyaselskapet Amaggi som eier Denofa er ifølge direktør Thomsen blitt framhevet av Forest Footprint Disclosure som den i Sør-Amerika som gjør mest i landbruket for bærekraftig produksjon.

– Amaggi har nå sporbarhet på 86 prosent av soyaen. Til innhøstingen i februar 2020 har de trolig oppnådd 100 prosent, forteller han.

– Den europeiske organisasjonen FERN gikk torsdag ut med et krav til politikerne i EU om at all import skal være avskogingsfri og uten brudd på menneskerettigheter. Det er jo det vi i Norge har innført, og det støtter vi.

For oss er det et problem at andre importører ikke stiller samme krav og dermed ikke har de samme kostnadene, sier Thomsen.

– Nå opplever vi kritisk og viktig diskusjon i Norge om vårt forbruk av soya, samtidig som vi har den beste situasjonen i hele verden! Det er en global problemstilling som handler om mat, klima og natur og vi må se hele bildet for å løse det, framholder Bjørn Rask Thomsen.

Personvernpolicy