Potensnedsettende og kreftfremkallende:

– Å spise haifinner er til skade for din egen kropp

Haifinnesuppe er blitt så kostbar at den spises av prestisjegrunner, som ved festbanketter og bryllup. Dette bildet er fra en kinesisk restaurant i San Francisco. Foto: AP/Paul Sakuma
Haifinnesuppe er blitt så kostbar at den spises av prestisjegrunner, som ved festbanketter og bryllup. Dette bildet er fra en kinesisk restaurant i San Francisco. Foto: AP/Paul Sakuma

Kvikksølvnivået i haikjøtt og haifinner ligger ofte langt over det som er anbefalt for menneskemat. Likevel brukes haifinner til mat, medisin og kosmetikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Haifinner benyttes flittig innenfor klassisk kinesisk medisin, der rovdyrenes finner har rykte på seg for å kunne motvirke impotens og være bra for forplantningsevnen. Det var også antatt at haier ikke kunne få kreft, og at haiprodukter kunne hjelpe mot kreftsykdommer.

Leder for Hjelp Havets Haier, marinbiolog Fredrik Myhre, sier til ABC Nyheter at haikjøttet og finnene ofte er sterkt forurenset av kvikksølv og andre tungmetaller - ofte på nivåer langt over det som er anbefalt for menneskemat.

– Det å spise haifinner er til skade for livet i havet, for din egen kropp, og for dine fremtidige barn og barnebarn.

Aktuelt: Omstridte haifinner på norske restaurantmenyer

Kan gi skader på fostre

Ifølge en CNN-rapport fra nesten 20 år siden, kan kvikksølvnivåene i haier forårsake koordineringstap, blindhet og til og med død. Forskere tror haier akkumulerer kvikksølv i kroppen fordi de spiser store mengder mindre fisk.

– Kvikksølv er en av de mest miljøfarlige stoffene vi kjenner til. Hvis man får i seg kvikksølv kan dette gi alvorlige skader på nerve- fordøyelses- og immunsystemet vårt. Også skader på lunger, nyrer, hud og øyne er vanlig, forklarer Myhre før han fortsetter:

– Det er også sånn at kvikksølv utgjør en alvorlig trussel for utvikling hos foster og barn. For eksempel kan kvikksølv forstyrre utviklingen av sentralnervesystemet hos barn.

(Saken fortsetter under)

En hai har fått sine finner kappet av og blitt kastet tilbake i havet. Foto: Nancy Boucha/Marine Photobank
En hai har fått sine finner kappet av og blitt kastet tilbake i havet. Foto: Nancy Boucha/Marine Photobank

– Kjenner man til tilfeller der nordmenn har fått helsemessige problemer som følge av haiprodukter?

– Nei, det kjenner man ikke til. Man kjenner heller ikke til tilfeller der haiprodukter har helsefrembringende effekter. Haier kan få kreft som andre dyr, og det er ikke hold i at haiprodukter reduserer eller helbreder former for kreft.

Les også: – Oppførte seg som sjenert kattunge

Langt over norske nivåer

Studier utført ved Universitetet i Hong Kong viser at kvikksølvinnholdet i haifinner kan være helt opp til 6 ppm (parts per million). Liknende studier utført i laboratorier i USA viser at kvikksølvinnhold kan komme helt opptil 15 ppm i haifinner.

Det lovlige innholdet for kvikksølv i mat i Norge er stort sett 0,5 ppm.

– Haiprodukter, som andre produkter, må overholde gjeldende grenseverdier hvis de skal omsettes, skriver Lise Charlotte Rokkones, sjef for Mattilsynets seksjon for sjømat, i en kort kommentar til ABC Nyheter.

Les også: Dobbelt så høy sjanse for å overleve eggstokkreft ved visse sykehus

(Saken fortsetter under)

En hvittippet revehai fotografert utenfor kysten av Cat Island i Bahamas. Haikjøttet og finnene er ofte sterkt forurenset av kvikksølv og andre tungmetaller, ofte på nivåer som er langt over det som er anbefalt for menneskemat. Foto: AP
En hvittippet revehai fotografert utenfor kysten av Cat Island i Bahamas. Haikjøttet og finnene er ofte sterkt forurenset av kvikksølv og andre tungmetaller, ofte på nivåer som er langt over det som er anbefalt for menneskemat. Foto: AP

– Dypt forankret tro

I forbindelse med diskusjon om forbud mot import av haiprodukter, har ikke kvikksølvargumentet blitt løftet frem.

– I Norge er det grenseverdier for hva som er lovlig å selge, og det er ikke kvikksølvnivået som er det største problemet, men at en rekke produkter kan stamme fra utrydningstruede haier som er ulovlig fisket, forklarer Myhre.

Marinbiologen er optimistisk til at moderne forskning og vitenskap til syvende og sist skal kunne fordrive gammel asiatisk tro på helsemessige gevinster av å spise haifinner og haibrusk.

– Vitenskapen er helt klar på at det er liten, om noen, helsefrembringende effekter av å spise haifinner og haibrusk. Samtidig vil det ta tid siden dette er så dypt tradisjonelt forankret.

Sekker på sekker fylt til randen av tørkede haifinner. Bildet er tatt i Hong Kong i Kina 11. mai i år. Foto: EPA/Sea Shepherd Global
Sekker på sekker fylt til randen av tørkede haifinner. Bildet er tatt i Hong Kong i Kina 11. mai i år. Foto: EPA/Sea Shepherd Global

Økt straff for dyrehandel

15. juni i år vedtok regjeringen en ny forskrift som øker strafferammene og gir økt beskyttelse mot ulovlig handel med truede dyrearter. På siden regjeringen.no skriver Klima- og miljødepartementet at den nye forskriften på flere områder gir sterkere beskyttelse for truede arter sammenliknet med CITES.

– Miljøkriminalitet utgjør den fjerde største, svarte økonomien i verden etter narkotika, forfalskninger og menneskehandel. Den ulovlige handelen med truede arter er stor også i Norge. Regjeringen vil styrke arbeidet mot miljøkriminalitet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en uttalelse.

Fredrik Myhre i Hjelp Havets Haier sier til ABC Nyheter at det generelt er bra at strafferammene økes for denne typen miljøkriminalitet.

– Men CITES er ikke et fungerende verktøy per i dag for å hindre at det norske markedet ikke får haiprodukter som stammer fra ulovlig fiske av utrydningstruede haiarter, mener Myhre.

Haiarter i norske farvann

Ni arter regnes som vanlige langs norskekysten:

Brugde , gråhai , håbrann , hågjel , håkjerring , kamtannhai , pigghå , småflekket rødhai og svarthå.

Brugde, håbrann og pigghå er utrydningstruet. Alt aktivt fiske av disse tre er derfor forbudt.

Mer sjeldne gjester i norske farvann:

Blåhai , bramblehai, havengel , kortfinnet makrellhai , Oxynotus centrina , revehai og storflekket rødhai

Les også: Fiskerne har tøff jobb, men god helse

Personvernpolicy