Dureks tipp-tipp-tippoldefar var omstreifer og livstidsfange

Se video.

Går du mange nok ledd tilbake på slektstavlen til prinsesse Märtha Louises kjæreste, Durek Verrett, finner du Samuel Hellen (1813-1892). Han var dømt til livstidsslave i fengsel på Akershus festning. Men så kom vendepunktet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hans livshistorie vitner om en enorm klassereise, og at det går an å reise seg igjen, selv fra den dypeste bunn, sier den norsk-engelske journalisten, fagbokforfatteren, forleggeren og musikeren Ann-Turi Ford.

Samuel Hansen Hellen ble født på Nøtterøy 13. november 1813. Moren var ugift, hjemløs og enslig, noe som var forbundet med stor skam.

– Nesten en katastrofe

– Det var nesten å regne som en katastrofe den gangen. Til alt hell søkte moren tilflukt på en av Vestfold flotteste gårder. Bror og svigerinne til gårdeieren ble faddere til Samuel, forteller Ford, som bor på Nesodden.

Da Samuel fylte 17 år traff han sin først kone, Sophie. Hun beskrives som en «klok kone», var av finsk-svensk

taterslekt og skal ha hatt magiske evner, noe hun også involverte sin ektemann i.

Sammen med Samuel utviklet de en livsstil hvor de blant annet livnærte seg av å lure folk. De hevdet også å kunne skaffe tapte ting tilbake og helbrede syke.

– Det startet i det små, men etter hvert ble det litt verre. De hadde en livsstil som landsstrykere og omstreifere. Men i motsetning til omstreifere flest, kunne Samuel både lese og skrive. Etter det jeg har funnet ut var han en snål, uvanlig og ekstraordinær fyr, fortsetter Ann-Turi Ford.

Takket være bistand fra flere kilder som slektsforskere, lokalhistorikere, fagpersoner med kunnskap om musikkhistorie, transkribering av rettspapirer, fangeprotokoller og tilgang til Riksarkivets skattkammer, har forfatteren fra Nesodden satt sammen puslespillet om en av Durek Verretts ukjente forfedre.

Les også: Inviterer Durek og prinsessen hjem til sjamanens familiehus

Havnet på «Slaveriet» med Bårdsen og Høiland

Samuel H. Hellen fikk til sammen ti barn med to kvinner på 1800-tallet. Han er tipptipptippoldefaren til Durek Verrett. Foto: Illustrasjon: Ann-Turi Ford
Samuel H. Hellen fikk til sammen ti barn med to kvinner på 1800-tallet. Han er tipptipptippoldefaren til Durek Verrett. Foto: Illustrasjon: Ann-Turi Ford

Samuel Hellen ble til slutt arrestert og senere dømt til livstidsstraff. Forbrytelsen han ble dømt for innbefattet blant annet småkriminalitet som stjeling, «lureri», omgåelse av datidens passlover og ulovlig kryssing av amtsgrenser.

De første to årene tilbragte han på Fredriksten festning i lenker. Så ble han overflyttet til fengselet «Slaveriet» på Akershus festning. Her ventet seks nye år i lenker under kummerlige forhold.

På festningen sonet han sammen med 380 fanger, deriblant de legendariske forbryterne Gjest Bårdsen og Ole Pedersen Høiland. Natten tilbragte de i sovesaler på opptil 50 mann.

Les også: Sjaman Dureks oldemor født på Sagene

– Gjorde en helomvending

Underveis i soningen ble Samuel Hellen, som da var i slutten av 20-årene, omvendt til grundtvigianismen, en kirkelig retning og folkelig kulturbevegelse med opprinnelse i Danmark på 1800-tallet. Trosretningen omtales som frisinnet og lys med vekt på nasjonalfølelse og såkalt «opprinnelige kristendom».

– Mens han sonet på Akershus festning gjorde han en helomvending, og ble til slutt benådet og satt fri, forteller Ann-Turi Ford.

Da hadde han søkt om benådning tre ganger, før han omsider kunne spasere ut av portene til «Slaveriet» for siste gang, som en fri borger – stadfestet av Konge, regjering og landets Høyesterett.

Dette ble starten på en helt ny og mer stabil tilværelse.

Hans første kone, Sophie, døde av magekreft ett år etter løslatelsen. Sammen hadde de fem barn. Samuel giftet seg senere på nytt, og fikk ytterligere fem barn med sin nye kone.

– En suksessfull smed

Samuel Hellen startet deretter opp som smed med egen smie i Brenneriveien på Grünerløkka i det gamle Christiania. Her drev han sin virksomhet i nærmere 40 år.

– Han startet som smed i Brenneriveien, slo seg opp som en suksessfull smed og god samfunnsborger. Da han døde i 1892 eide han en hel bygård og etterlot seg tilsvarende 700.000 kroner, forteller hun.

– Men hvordan oppdaget du at Samuel var i slekt med Durek Verrett?

Fotografi av et gammelt maleri av huset hvor Samuel Hellen bodde deler av sitt liv.
Fotografi av et gammelt maleri av huset hvor Samuel Hellen bodde deler av sitt liv.

– Min fantastiske medhjelper i dette prosjektet, slektsgransker Espen Tjernshaugen, tipset meg for bare noen dager siden. Jeg må si jeg ble gledelig overrasket, forteller Ann-Turi Ford.

Slektsgransker: – Flere hoppet høyere i stolen enn meg

Espen Tjernshaugen, som holder til på Nesodden i Akershus, forteller at han ikke visste om koblingen til prinsesse Märthas nye kjæreste før han leste artikkelen i ABC Nyheter om de norske familiebåndene.

– Alt har skjedd veldig fort etter dette. Jeg er ikke så veldig opptatt av titler og konger, og det var nok flere som hoppet høyere i stolen enn meg da jeg ble klar over dette, men dette er bare artig, sier Tjernshaugen. Han beskriver seg selv som slektsgransker på hobbybasis.

Da han oppdaget koblingen mellom Durek Verrett og Samuel Hansen Hellen, falt brikkene på plass.

– Jeg satt jo med en allerede ferdig slektstavle etter Samuel da jeg fikk vite dette, og kan bekrefte at han er Dureks tipp-tipp-tippoldefar, sier Tjernshaugen.

Regnes som Norges beste

Det var da Ford i 2013 startet innsamlingen av folkemusikk med utspring fra Nesodden, at hun snublet over den hittil ukjente folkesangkilden Samuel Hellen. Senere viste det seg at Durek Verretts tipptipptippoldefar var en av folkemusikksamler og komponist Ludvig Mathias Lindemans viktigste kilder.

Brenneriveien på Grünerløkka. Nordre gate mot Grünerbrua. Bildet er tatt i 1937. I denne gata arbeidet Samuel H. Hellen som smed. Foto: oslobilder.no (Holland, Fritz)
Brenneriveien på Grünerløkka. Nordre gate mot Grünerbrua. Bildet er tatt i 1937. I denne gata arbeidet Samuel H. Hellen som smed. Foto: oslobilder.no (Holland, Fritz)

– Melodiene etter Samuel Hellen regnes blant de beste og mest spennende innen norsk tradisjonssang. Med sine 12 melodier til viser av Petter Dass er han verdens største enkeltkilde for folketoner til Dass-sanger. Han plukket opp visene på veien i en omflakkende tilværelse. Til å være kriminell og omstreifer var han en svært bokinteressert mann, forteller Ann-Turi Ford.

Nå har hun samlet hele 40 sanger på to CD-er som etter planen skal utgis på Grappa musikkforlag i midten av november, sammen med en bok om Samuel Hellen. Selve lanseringen finner sted på Ingenstads i Brenneriveien hvor Samuel drev sin egen smie.

– Det som virkelig er artig var at Dureks tipptipptippolderfar faktisk streifet omkring i samme nabolag som meg på Nesodden noen måneder på 1840-tallet. Etter å ha blitt kjent med Samuel Hellens liv er det moro når vi i dag er kjent med den kongelige touchen slekten nå har fått, og et liv på kanten av det normale samfunnet, humrer Ford.

– En viktig kulturbærer

Astrid Nora Ressem jobber som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbibliotekets musikkseksjon. Hun har i mange år arbeidet med de norske middelalderballadene, og ble tidlig oppmerksom på Samuel Hellens historiske betydning for folkemusikken i Norge.

– Det er ingen tvil om at Hellen var en viktig kulturbærer. Han var en viktig kilde for en av våre store innsamlere på 1800-tallet, Ludvig Lindeman. Mange av tekstene er hentet fra en populær bok utgitt i 1695, «Kjempeviseboka», som fikk stor innflytelse på sang og musikk i Danmark, Norge og på Færøyene. Han levde ikke noe høystatusliv, men har en spennende og broket livshistorie. Det er artig at slike personer blir løftet frem i ettertid, sier Ressem.

– Jeg liker ham allerede

Ann-Turi Ford er glad og overrasket over at dypdykket ned i Samuel Hellens liv over natten fikk en aktualitet hun knapt kunne drømme om.

– Fra sitt hinsidige kan Samuel kan nå glede seg over at sangene etter ham blir gjengitt på ypperste vis, korrekturlest og kvalitetskontrollert av den fabelaktige Anne Kristine Haugestad.

– Hva tror du Durek Verrett tenker om dette?

– Han må gjerne komme og klippe snoren under lanseringen. Det hadde vært moro. Jeg aner jo ingenting om ham, men bare det at han falt for prinsesse Märtha, som jeg har truffet tidligere, gjør at jeg allerede liker ham, selv om jeg aldri har møtt ham, ler forfatteren

Ps: Søndag 9. juni sender NRK P2 et større intervju med Ann-Turi Ford hvor hun forteller om Samuel H. Hellens brokede liv og historiske rolle i «Folkemusikktimen».

– Det som var virkelig artig var at Durek Verretts tipptipptippolderfar faktisk streifet om i samme nabolag som meg på Nesodden noen måneder på 1840-tallet, sier forfatter og musiker Ann-Turi Ford. Foto: Gunnar R. Larsen
– Det som var virkelig artig var at Durek Verretts tipptipptippolderfar faktisk streifet om i samme nabolag som meg på Nesodden noen måneder på 1840-tallet, sier forfatter og musiker Ann-Turi Ford. Foto: Gunnar R. Larsen

Personvernpolicy