Miljøgifter funnet i kattemat – norsk kjæledyrfôr overvåkes ikke

Den samme maten, i den samme skålen, dag etter dag. For mange kjæledyr utgjør ett fôr en stor del av kostholdet gjennom flere år.

Da betyr det også noe hvilke uønskede stoffer som følger med på kjøpet.

I en ny amerikansk undersøkelse av 100 kattematprodukter ble bly påvist i 99, kadmium i 96 og arsen i 94. Nesten halvparten inneholdt også plastmykneren DEHP.

Hva vet vi egentlig om maten norske kjæledyr spiser?

Mattilsynet opplyser til ABC Nyheter at deres årlige overvåkings- og kartleggingsprogrammer på fôrområdet omfatter matproduserende landdyr og fisk.

Kjæledyrfôr er derfor ikke med.

– Vi har ikke kjennskap til vesentlige avvik knyttet til kjæledyrfôr. Det foreligger per i dag ingen nærmere planer om en målrettet tilsynsinnsats rettet mot kjæledyrfôr, forklarer avdelingsleder Andreas Otlo i Mattilsynet til ABC Nyheter.

Les også: Milliardregningen havner hos innbyggerne

– Betyr ikke i seg selv at det utgjør en helserisiko

Nicole Frost Nyquist er førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen på NMBU, veterinær og europeisk spesialist i ernæring. Hun sier undersøkelsen alene ikke gir norske katteeiere grunn til å bytte fôr.

– At vi måler et uønsket stoff i et fôr, betyr ikke i seg selv at det utgjør en helserisiko, sier hun til ABC Nyheter.

Det avgjørende er hvilket stoff det gjelder, mengden og hvor lenge dyret får det i seg. Moderne analysemetoder kan påvise svært små mengder. Derfor forteller ikke et utslag i laboratoriet ikke alene om maten kan gjøre katten syk.

Nyquist påpeker at regelverket for kjæledyrfôr er forskjellig i USA og Europa, og at både råvarer og produksjonsforhold kan variere.

Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til kattefôr som selges i Norge. Det krever analyser av produktene på det norske markedet.

– Vi må forholde oss til de europeiske forholdene og det regelverket som er der.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Testet 62 merker

Bak undersøkelsen står den amerikanske ideelle organisasjonen Clean Label Project, som tester forbrukerprodukter og har sin egen sertifiseringsordning.

Organisasjonen undersøkte 100 produkter fra 62 merker for over 122 uønskede stoffer. Både tørrfôr, våtfôr og luft- eller frysetørket mat var med.

Fisk- og sjømatbaserte produkter hadde rundt 18 ganger så mye kvikksølv som øvrige produkter, etter justering for fôrtype. Nivåene ble sammenlignet per 1000 kilokalorier for å ta hensyn til forskjeller i vann- og energiinnhold.

Les også: Klimastress setter spor i norsk oppdrettslaks

Ansvaret ligger hos produsentene

At kjæledyrfôr ikke er med i overvåkingsprogrammene, betyr ikke at bransjen er helt uten tilsyn.

Mattilsynet viser til kontroller i 2021 og 2024 som også omfattet produsenter av kjæledyrfôr. Disse gjaldt bruk av tilsetningsstoffer og premikser, altså blandinger av tilsetningsstoffer som brukes i produksjonen.

Hovedoppmerksomheten har likevel vært rettet mot fôr til matproduserende dyr. Tilsynet prioriterer områdene der sannsynligheten for regelbrudd og konsekvensene vurderes som størst.

På spørsmål om hvor mange kattematprodukter de selv har undersøkt for uønskede stoffer de siste årene, oppgir Mattilsynet ikke noe antall.

– Det er importørens og produsentens ansvar å sikre at kattematen er trygg, egnet til formålet, og at den ikke medfører risiko for miljø, dyrehelse eller dyrevelferd, forteller Otlo i Mattilsynet.

Ernæringsspesialist Nyquists erfaring er at større fôrprodusenter har etablerte rutiner for kvalitetskontroll og oppfølging av råvareleverandører, blant annet gjennom analyseprogrammer, revisjoner og stikkprøver.

Hun understreker samtidig at god råvarekontroll og kvalitetssikring er viktig for alle fôrprodusenter, uavhengig av størrelse. Alle har ansvar for at fôret oppfyller gjeldende krav til fôrtrygghet.

Les også: Disse risikerer å bli glemt når krisen rammer

Ikke grenseverdier for alt

Norge følger EØS-regelverket for kjæledyrfôr. Der finnes det maksimumsgrenser for blant annet bly, kadmium, arsen og kvikksølv, opplyser Mattilsynet.

Tilsynet viser til at EUs mattrygghetsorgan EFSA vurderer trygghet for ulike dyrearter, også kjæledyr, og at sikkerhetsmarginer inngår i vurderingene.

For flere stoffer settes grensene lavere enn det hensynet til dyrets helse alene skulle tilsi. Målet er å holde innholdet så lavt som det med rimelighet er mulig å oppnå.

Men ikke alle stoffene har egne grenser.

Mattilsynet opplyser at det ikke er fastsatt grenseverdier for plastforurensningene spørsmålet gjelder. Emballasjerester som plast er imidlertid forbudt i fôrproduksjon.

Også uten en tallfestet grense gjelder et generelt forbud mot utrygt fôr, understreker tilsynet i sin veiledning om fremmedstoffer i fôr.

Hjemmelaget er ingen garanti

Nyquist mener diskusjonen må handle om mer enn fôrfabrikkene. I en forurenset verden kan uønskede stoffer følge med fisk, kjøtt og planter fra miljøet rundt oss.

– Det er ikke sånn at man kan lage hjemmelaget mat og dermed unngå dette, for det er jo i råvarene, sier hun.

For friske, voksne katter mener hun variasjon kan være positivt, dersom katten godtar det. Det kan være fint å variere mellom fôrtyper med ulik råvaresammensetning, fremfor å basere fôringen ensidig på én bestemt råvare over tid.

Katter som trenger spesialdiett på grunn av sykdom, må vurderes annerledes.

Nyquist peker på at det allerede finnes grenseverdier i fôrforskriften, og at disse justeres i lys av ny kunnskap og innhold i råvarer.

– Jeg synes det er viktig at myndighetene har fokus på uønskede stoffer i mat og dyrefôr. Vi trenger mer forskning på helseeffektene og hvordan råvarer, produksjon og fôrsammensetning påvirker innhold og opptak av disse stoffene.

– Målet er ikke å skape bekymring, men å sikre mer kunnskap, god kontroll og tydelige krav gjennom hele produksjonskjeden, understreker ernæringsspesialisten.

Kan få norsk haisommer

nyheter