Løpebølgen skyller over Norge – men fysioterapeutene advarer: Folk går altfor hardt ut

Løping har blitt den nye folkesporten. Bak entusiasmen vokser et annet fenomen: løpeskader. Fysioterapeuter og trenere advarer mot utålmodighet, overtrening og for lite restitusjon.

Bildet viser et nærbilde av personen som står på samme sti. Hun holder seg rundt ankelen eller foten med begge hender, som om hun har fått en skade under løpeturen. Fokus ligger på den svarte løpeskoen med lilla og rosa detaljer, mens bakgrunnen er uskarp og viser høstfarger i skogen.
Når løpetrener Mikkel Gisle Johnsen legger opp treningsplaner for sine kunder, er han opptatt av at planen skal følge utøveren, ikke motsatt.
Dennis Labourée Fossen
Dennis Labourée Fossen Vaktsjef / Journalist
Publisert Sist oppdatert

Mikkel Gisle Johnsen har løpt aktivt i mange år, og siden 2019 har han jobbet som løpetrener gjennom eget selskap. Han mener løpebølgen bare har vokst og vokst de siste årene.

– Det er nok den største løpebølgen man har sett noen gang, sier han til ABC Nyheter.

Han har ikke svaret på hvorfor løping har blitt så populært, men han ser en tendens i samfunnet til at man er mer opptatt av helse. 

– Om det er årsaken eller en del av samme bølge, er jeg usikker på, men jeg er overbevist om at sosiale medier spiller en stor rolle, sier han.

Mikkel Gisle Johnsen har løpt aktivt i mange år.

Økning i løpeskader

Hege Erichsen mener det er viktig å skille mellom skade og ubehag.

Ved Løp- og Idrettsklinikken i Asker merker Hege Erichsen en tydelig økning i antall løpere som søker hjelp. Hun er fysioterapeut og idrettsfysioterapeut med over 25 års erfaring og forfatter av boken Bakkekontakt, som handler om hvordan man kan forebygge fotrelaterte skader.

– Vi har sett en økning i antall pasienter med løpeskader de siste årene, sier hun overfor ABC Nyheter.

Hun forklarer at mange av pasientene er tidligere aktive som nå finner frem skoene igjen i voksen alder. 

– Da har man kanskje ikke forutsetningene for å løpe så mye eller løpe i det hele tatt, sier hun.

Erichsen mener det er viktig å skille mellom skade og ubehag. 

– Man kan ha det litt vondt når man løper, særlig når man holder på i 45 til 60 minutter. Men det skal ikke være ubehagelig når du står opp neste morgen, sier hun.

– Jeg har ikke merket noe «boom»

Hos Nimi Storo ser idrettsfysioterapeut Dorthe Bro Strauss et litt annet bilde. 

– Jeg har ikke merket noe «boom». Jeg har alltid en travel vår, samtidig som det er mye å gjøre før og etter større maraton. Sånn har det vært i mange år, forteller hun til ABC Nyheter.

Idrettsfysioterapeut Dorthe Bro Strauss jobber med løpsanalyse og behandling av løpsrelaterte skader.

Ifølge NHI utvikler opptil 70 prosent av løpere skader hvert år. Men hva er det egentlig folk gjør feil? 

– De er utålmodige, sier Strauss.

Strauss jobber med løpsanalyse og behandling av løpsrelaterte skader, og hun ser et tydelig mønster blant de som ender på behandlingsbenken. 

Hun møter pasienter som ikke bare har en løpsmengde på 30 kilometer i uka. De løper gjerne mellom 70 og 100. 

– Utålmodighet er den største risikoen. Det er helt mulig å løpe ekstremt mye uten å bli skadet, men folk glemmer hvor mange timer som ligger bak de prestasjonene, sier hun.

Forskningen bekrefter risikoen

En fersk dansk studie fra Aarhus Universitet, der over 5200 løpere ble fulgt i 18 måneder, dokumenterer hvor raskt risikoen for skader stiger: Hele 35 prosent av deltakerne ble skadet i løpet av studieperioden.

Studien viser at dersom du øker lengden på løpeturene dine med mer enn ti prosent i forhold til de siste 30 dagene, øker risikoen for skade med hele 64 prosent.

– Forskning viser at man er nødt til å øke volum gradvis, helst ikke mer enn mellom 10 og 30 prosent av det du har løpt den siste måneden. Øker du mer enn 30, øker risikoen betraktelig for skade, forteller Strauss.

Hun mener mange blir for opptatt av pulssoner og treningsprogrammer. 

– Vi vet at risikoen for skader i akilles øker dersom man følger et løpeprogram. Folk blir så opphengt i programmet og puls og soner, også glemmer man hvordan kroppen har det.

Løpetrener: – Kroppen må styre planen

Mikkel Gisle Johnsen kjenner igjen den samme problematikken. 

– Å ha en plan kan være både bra og dårlig. Det er bra fordi man får en smart fordeling av belastning gjennom uken, men dårlig hvis man følger planen slavisk. Man kan ikke bare tvinge gjennom en treningsplan uten å lytte til kroppen, sier han.

Når Gisle Johnsen legger opp treningsplaner for sine kunder, er han opptatt av at planen skal følge utøveren, ikke motsatt. 

Hvis man er unormalt sliten eller har vondt, er det kanskje nødvendig å justere planen. 

– Kanskje man kan kutte ned litt på dagens økt, eller flytte den til en annen dag. Det handler om å gi riktig stimuli til riktig tid, og å jobbe med kroppen, ikke imot, sier løpetreneren. 

Han minner om at kroppen ikke skiller mellom stresskilder. 

– Det er jobb, det sosiale, psykisk stress. Det er viktig med balanse mellom stress og restitusjon. Uten restitusjon graver man seg ned, sier han.

Skadene du vil unngå

De tre ekspertene er samstemte i hvilke skader som rammer hardest. 

– Overbelastningsskadene tar så innmari lang tid å bli bra fra. Akillestendinopati eller plantar fascitt kan fort holde deg ute i seks til ni måneder. Det suger, sier Strauss.

Erichsen ser de samme typene – runners knee, akillesplager, plantar fascitt og hofteproblemer. 

– Det er få av disse skadene vi har en quick fix for, sier hun.

Dorthe Bro Strauss oppsummerer rådet hun gir til alle løpere: – Tålmodighet. Lytt til kroppen. Ikke lytt til hva naboen gjør eller hva du ser på Strava, sier hun.

idrett norge løping trening mosjonist livsstil