Nyheter

Langtrekkende droner: – Hva som er «best» kommer litt an på ambisjonsnivået

Langtrekkende droner til maritimt bruk er blant prosjektene som er omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren fra 2024. Dette er status nå.

Danmark har valgt dronen MQ-9B SeaGuardian. Norge har ikke gjort et systemvalg enda. Dette bildet er en illustrasjon.
Publisert Sist oppdatert

«For å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse planlegges det, som del av et internasjonalt samarbeid med nære allierte, å anskaffe langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåking i maritime interesseområder i nord».

Det står det skrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren som ble vedtatt av Stortinget i 2024. I disse dager pågår det en prosess for å vurdere videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen.

«Den teknologiske og konseptuelle videreutviklingen av bruk av alle typer droner og droneforsvarssystemer i forsvarssektoren vurderes, som andre militære kapabiliteter, som en integrert del av det helhetlige arbeidet med kontinuerlig langtidsplanlegging», skriver forsvarsdepartementet i en e-post til ABC Nyheter.

Når ABC Nyheter spør departementet om hvilke endringer som er til vurdering når det gjelder anskaffelsen av langtrekkende droner, viser statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) til at arbeidet med å vurdere en videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen ikke ferdigstilt. 

– Foreløpig kan det ikke sies noe mer konkret om hvordan konklusjoner fra dette arbeidet eventuelt vil påvirke innholdet i vedtatt langtidsplan.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (begge Sp) la fram langtidsplanen under en pressekonferanse ombord på kystvaktskipet KV Bjørnøya våren 2024.

Luftforsvaret har ansatt personell

Ifølge langtidsplanen skal dronene ha base på Andøya med innfasing fra om lag 2029. Overfor ABC Nyheter skriver forsvarsdepartementet at langtrekkende maritime droner vil være en ny og kompetansekrevende kapabilitet for Forsvaret, og at langtidsplanen derfor legger til grunn at satsingen gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte. 

Det er derfor inngått et samarbeid med Storbritannia.

«Hensikten med samarbeidet er å bygge kompetanse og erfaring som kan benyttes for å ytterligere styrke alliansens samlede evne til overvåking i nordområdene og i videreutviklingen av dronekapabiliteter i forsvarssektoren», skriver departementet.

Luftforsvaret har ansatt personell som skal arbeide med langtrekkende droner på Andøya og planlegger i tillegg å sende personell til Storbritannia i år for opplæring. 

I februar i fjor opplyste regjeringen at avtalen mellom Norge og Storbritannia innebærer et felles arbeid for å utvikle kompetanse og operativ kapasitet innen langtrekkende droner. Samarbeidet vil kunne omfatte, utdanning og trening av personell, og muligheter for at britiske droner midlertidig kan operere fra Andøya.

Forsvarsdepartementet understreker at samarbeidet med britene ikke innebærer et systemvalg. Det ekskluderer heller ikke lignende samarbeid med andre nasjoner.

Planen er at norske langtrekkende droner skal ha base på Andøya i Nordland. Flyplassen på Andøya var tidligere base for Norges maritime patruljefly.

– Vanskelig å se noe alternativ

Det har snart gått to år siden langtidsplanen for forsvarssektoren mellom 2025 og 2036 ble lansert. Siden den gang har det skjedd mye relatert til krig, konflikt og tilhørende teknologiutvikling. 

–⁠ Er det noe som har skjedd siden den gang som kan påvirke anskaffelsen av langtrekkende droner?

–⁠ Vi har vel oppdaget at det er veldig mange andre ting vi mangler – for eksempel lagdelt luftvern i betydelig større mengde, som det kan være klokt å investere i først – både penger og personell. I tillegg har rombaserte sensorer en rivende utvikling, det vil si at «gapet» mellom hva som kan leveres fra satellitter og fra bemannede fly kanskje har krympet og redusert behovet for langtrekkende droner. 

Det sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til ABC Nyheter. Han forsker på luftmakt og luftoperasjoner. 

– Departementet understreker at Norge enda ikke har gjort et systemvalg. Hvilke dronemodeller mener du er riktig å velge for Norge sin del?

– For virkelig langtrekkende droner er det vanskelig å se noe alternativ til MQ-4C Triton, den maritime versjonen av RQ-4 Global Hawk. Den er i utgangspunktet designet for å fungere i samspill med det maritime patruljeflyet vårt, P-8 Poseidon. Den har marsjfart, rekkevidde og høyde til å levere varig overvåking av store havområder og «fylle gapet» mellom patruljefly og satellitter.

MQ-4C Triton produseres av amerikanske Northrop Grumman.

Danmark gikk for SeaGuardian

I fjor sommer ble det klart at Danmark kjøper fire droner av typen General Atomics MQ-9B SeaGuardian. Dronene skal blant annet brukes til overvåking av og sikring av danske interesser i Arktis, Nord-Atlanteren og Østersjøen.

Haga ved Luftkrigsskolen peker på SeaGuardian som et mulig alternativ for Norge.

– Den har imidlertid kortere rekkevidde og lavere marsjfart, så en vil trenge flere enheter for å overvåke like store områder. Til gjengjeld kan den utstyres med sensorer og våpen for ubåtjakt, og er slik sett kanskje mer fleksibel. Hva som er «best» kommer litt an på ambisjonsnivået, og hvordan Forsvaret ser for seg å supplere bemannede fly og fartøy med langtrekkende droner, sier Haga til ABC Nyheter.

Det forventes at danskenes SeaGuardian-droner skal leveres fra 2028. Storbritannia – som Norge har inngått et samarbeid med – er bruker av dronen Protector RG Mk1, som er en variant av MQ-9B SeaGuardian.

Les også: Nå skjer det noe nytt på slagmarken