Jokerne som kan forandre krigen i Ukraina: – Kan bli året der det virkelig slår til
Her er noen av usikkerhetsmomentene som kan påvirke krigens videre gang.
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
– 2026 kan bli året der Russland virkelig begynner å slite med rekruttering til fronten, sier Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Gjennomsnittsalderen på de russiske soldatene som dør ved fronten i Ukraina, har steget underveis i krigen, påpeker han.
– De rekrutterer eldre og eldre soldater. Til slutt vil du da enten få færre folk, eller folk som ikke kan brukes. Dette kan være året der det virkelig slår til, sier sjefsforskeren.
Russland har håndtert denne utfordringen bedre enn mange hadde trodd, sier han.
– Men det er ikke uendelig med folk i Russland. At Russland har mange flere soldater ved fronten enn Ukraina er hovedårsaken til russernes fremgang, så hvis dette etter hvert fører til en stopp i fremgangen, får vi en annen situasjon.
Rammer også Ukraina
Ukraina er heller ikke forskånet fra denne problematikken. Forsvarsminister Mykhajlo Fedorov sa torsdag at to millioner ukrainske menn ikke har møtt opp til militærtjeneste.
I tillegg har rundt 200.000 soldater forlatt militæret uten tillatelse.
Annonse
Annonse
Forsvarsministeren sier situasjonen utgjør en stor utfordring for forsvaret deres.
Det er en oppfatning Bukkvoll deler.
– Hvis antallet stridende ukrainere går kraftig ned, kan Russland få til ett eller flere gjennombrudd ved fronten. Det vil også endre situasjonen ganske betydelig.
Bedre våpen?
En annen mulig joker er om Ukraina klarer å utvikle enda bedre våpen selv, og får brukt disse til å stoppe den russiske fremgangen og stabilisere fronten, forklarer Bukkvoll.
– Ukraina bremser allerede fremgangen voldsomt, men klarer ikke å stoppe den.
I Fedorov har Ukraina fått en forsvarsminister med et sterkt fokus på teknologi, påpeker Bukkvoll. Fedorov har tidligere vært minister for digital omstilling og blant annet stått i spissen for den ukrainske hærens satsing på droner.
– Vi kan ikke utelukke at de klarer å lage ting i kvantitet og kvalitet som vil påføre russerne mye større problemer. Det høres kanskje litt ut som ønsketenkning, men det er ikke umulig, sier Bukkvoll.
– Tviler på at det vil skje
En tredje potensiell joker, er Kina, som har hjulpet russerne med å holde krigen i gang.
Annonse
– Kina støtter Russland med å bygge fabrikker og kompetanse, men gir ingenting gratis, sa Trygve Smidt, som er pensjonert oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen, under et seminar om krigen denne uken.
Hadde Kina bestemt seg for å bistå Russland mer direkte med militært utstyr, kunne det ha påvirket krigen, sier Bukkvoll.
– Men når Kina ikke har gjort det til nå, tviler jeg på at det vil skje, sier han.
Sanksjoner, Iran og Trump
Dersom Vesten og USA skulle trappe opp de økonomiske sanksjonene mot Russland og landets handelspartnere, vil det kunne få konsekvenser for Kremls evne til å finansiere krigen på lengre sikt.
Det sier Kristian Åtland, som også er sjefsforsker ved FFI, til ABC Nyheter.
– De pågående urolighetene i Iran vil også kunne få betydning for fremtiden til de iranske droneleveransene til Russland, særlig dersom det skulle komme til et regimeskifte i Teheran, sier Åtland.
Han trekker også frem at vi foreløpig vet lite om hvilken retning USAs forhold til Russland og Donald Trumps forhold til Vladimir Putin vil ta i 2026. Bortføringen av Nicolás Maduro og Trumps ambisjoner på Grønland har ikke blitt godt mottatt i Moskva, påpeker Åtland.
– Vi må i det hele tatt holde muligheten åpen for at det kan skje ting i 2026 – på godt og vondt – som får betydning for det russisk-amerikanske forholdet, Ukraina-krigens videre forløp og sannsynligheten for en våpenhvile, sier sjefsforskeren.