Ukraina-krigen: Eksperter er delt i synet på sjansene for fred i 2026

– Jeg tror sjansen er betydelig større enn i fjor, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det skyldes at begge parter viste tegn på større kompromissvilje mot slutten av 2025, riktignok Ukraina i større grad enn Russland, og at det er krigstretthet på begge sider.

ABC Nyheter har spurt sjefsforskeren og to andre eksperter om sjansene for at det blir fred i Ukraina i løpet av 2026. Det er snart fire år siden Russlands fullskalainvasjon.

Det burde være mulig å komme frem til kompromisser på mange områder, mener Bukkvoll. Det vanskeligste spørsmålet handler om territorium, sier han.

– Hvis du ringer om ett år og stiller det samme spørsmålet fordi vi ikke fikk en fredsavtale i 2026, skyldes det spørsmålet om de resterende områdene av Donbas.

– Det tydeligste tegnet

– Hvilke tegn til større kompromissvilje observerte du mot slutten av 2025?

– Det ser ut som at Russland går med på at Ukraina kan ha et forsvar som er i stand til å forsvare landet. Det gikk de ikke med på før. Det er det tydeligste tegnet på russernes side, svarer sjefsforskeren. 

– Ukraina krever ikke Nato-medlemskap. De utelukker det ikke for all fremtid, men ser ut til å gå med på at de ikke blir medlem. Det må være vesentlig for Russland, sier han.

Ukraina ser også ut til å ha akseptert at store deler av landet blir liggende utenfor regjeringens kontroll, mener Bukkvoll.

– Ukraina vil ikke skrive under på at områdene som Russland har okkupert blir russiske for alltid, men går i praksis med på en langsiktig russisk okkupasjon.

Militær ekspert: – Forhåpentligvis tar jeg feil

nyheter

– Det som er særlig problematisk med det, i tillegg til det prinsipielle aspektet ved å avstå territorium, er at Russland vil bruke tiden til å gjøre disse områdene så russiske som mulig. Det vil gjøre det vanskelig å reintegrere områdene i Ukraina, hvis det skulle oppstå en mulighet til det, sier han.

Russlands ressurser

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror ikke på fred i år.

Det sa han under et Nupi-seminar om krigen onsdag.

ABC Nyheter ber ham utdype.

– Russland har nå militarisert hele økonomien og hele samfunnet for, som de selv sier, å gjenreise landet som stormakt. De anser Ukraina som en del av Russland, og begynner derfor med det. Hvorfor skulle de gi seg nå, når de har gitt avkall på økonomisk vekst og internasjonal goodwill for å nå målet, spør Neumann.

– De kommer ikke til å gi seg før de har det området de har okkupert, om de da ikke blir stoppet med militærmakt. Gitt at de har ressurser til å kjempe hele 2026, tror jeg derfor ikke det blir noen fred i år, sier han.

– Lite sannsynlig

Kristian Åtland er, som Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Jeg tror dessverre det er liten sannsynlighet for at Russlands krig mot Ukraina tar slutt i 2026, sier Åtland.

Situasjonen på slagmarken kjennetegnes nå ved at ingen av partene er i stand til å oppnå et avgjørende militært overtak og tvinge motparten til kapitulasjon, forklarer han.

– Til tross for de enorme økonomiske, militære og menneskelige omkostningene krigen har medført, viser Russlands politiske ledelse ingen tegn til å ville gi slipp på sine maksimalistiske krigsmål, sier Åtland.

Stor kampvilje

Han mener kompromissviljen i stor grad er fraværende på russisk side, og at det gjør det svært vanskelig å komme frem til et forhandlingsresultat begge kan leve med. 

– På den internasjonale diplomatiske scenen forsøker Russland å gi inntrykk av at landet ønsker fred, og at det er Ukraina som motsetter seg dette. I virkeligheten er det motsatt, sier sjefsforskeren. 

– Det var Russland som startet krigen, og det er Russland som ennå ikke viser vilje til å avslutte den. Russland forhandler først og fremst for å vinne tid, og hindre nye runder med vestlige økonomiske sanksjoner.

Ifølge Åtland virker det rådende synet på russisk side å være at en militær seier er innen rekkevidde, og at den før eller senere vil komme, hvis de bare opprettholder trykket lenge nok. 

Russland setter sin lit til at den vestlige våpenhjelpen før eller senere vil stanse opp, og at krigstretthet skal få ukrainerne til å gå med på Russlands krav, mener Åtland.

– Men kampviljen på ukrainsk side er fortsatt stor – de slåss tross alt for landets eksistens som selvstendig og uavhengig stat. Og ukrainerne vet at Russlands økonomiske bæreevne og militære kapasitet ikke er ubegrenset.