Kraftig endring: – Kan ramme livet i havet

Barentshavet er et av verdens rikeste havområder. Men nå viser en ny studie at det skjer store endringer helt nederst i næringskjeden.

Forskere har undersøkt utviklingen i den delen av Barentshavet som er påvirket av havis.

Resultatene viser at produksjonen av planteplankton i april og mai falt med 45 prosent fra 1998 til 2023.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

– Siden planteplankton danner grunnlaget for næringskjeden i havet, vil redusert produksjon ha en negativ innvirkning på hvor mye liv økosystemet kan opprettholde, kommenterer Philipp Assmy, forsker på marine alger ved Norsk Polarinstitutt, overfor ABC Nyheter.

Mindre mat til livet i havet

Planteplankton er mikroskopiske organismer som bruker sollys til å vokse. De blir spist av dyreplankton, som igjen er mat for fisk og andre marine dyr.

Våren er en særlig viktig periode. Når sollyset vender tilbake etter polarnatten, øker produksjonen av planteplankton kraftig.

Men den nye studien tyder på at denne produksjonen har blitt betydelig svakere i deler av Barentshavet.

Haakon Hop, seksjonsleder for marinøkologi ved Norsk Polarinstitutt, advarer likevel mot å trekke en direkte forbindelse mellom nedgangen og utviklingen i fiskebestandene.

– Det er ingen sterk sammenheng mellom oppblomstringen av planteplankton og mengden dyreplankton. Tidspunktet for oppblomstringen og miljøforholdene er like viktige som selve produksjonen, sier Hop.

Han forklarer at fiskebestandene også påvirkes av fiskeriaktivitet og hvor mye fisk som blir spist av andre fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

– Sjøfugler som spiser fisk, er først og fremst avhengige av at det finnes nok egnet bytte i områdene der de hekker. Når fiskebestandene blir mindre eller flytter seg, kan fuglene få problemer med å finne mat, sier Hop.

Dette kan imidlertid ikke knyttes direkte til produksjonen av planteplankton, understreker han.

Gigantisk isfjell løsnet: På størrelse med Manhattan

Mindre næring og dårligere lysforhold

Forskerne bak studien har brukt satellittdata for å undersøke hvordan produksjonen har utviklet seg gjennom 25 år.

De peker på to hovedforklaringer: Mindre tilgang på næringsstoffer og dårligere lysforhold.

Planteplankton er avhengig av blant annet nitrat for å vokse. Normalt blir næringsstoffer fra dypere vannlag blandet opp mot overflaten gjennom vinteren.

Men denne tilførselen har blitt svakere. Samtidig blir mer av næringen brukt opp i havområdene lenger sør, før vannmassene når Barentshavet.

Assmy opplyser at nedgangen i næringsstoffer støttes av Havforskningsinstituttets langvarige målinger mellom Fugløya og Bjørnøya.

Endringer i havstrømmene trekkes fram som en forklaring, men disse trenger ikke nødvendigvis å skyldes menneskeskapte klimaendringer.

– Endringene i havsirkulasjonen kan også skyldes naturlige variasjoner, forklarer Assmy.

Når det gjelder lysforholdene, er forbindelsen til klimaendringene tydeligere.

Mindre havis betyr også mindre ferskvann fra smeltende is. Det kan svekke skillet mellom vannlagene og føre til at vannet blandes ned til større dyp.

Da blir planteplanktonet ført lenger ned i vannmassene, hvor det er mindre sollys.

Gjennombrudd: Plasten forsvant nesten helt

nyheter

Utfordrer tidligere forskning

Det mest overraskende ved den nye studien er kanskje at resultatene står i kontrast til tidligere forskning.

Flere satellittbaserte undersøkelser har vist at den samlede årlige produksjonen av planteplankton i Barentshavet har økt i takt med oppvarmingen.

Når havisen trekker seg tilbake, blir større områder åpne for sollys. Det har vært en viktig forklaring på den økte produksjonen.

Men den nye studien viser ikke bare en nedgang om våren.

– Nedgangen om våren og forsommeren bidrar faktisk til en samlet nedgang i den årlige produksjonen, sier Assmy.

Han understreker at resultatene dermed strider mot tidligere studier.

Forskjellene kan blant annet skyldes hvilke satellittdata og beregningsmetoder forskerne har brukt. Den nye studien inkluderer også områder med havis, mens tidligere undersøkelser i større grad har konsentrert seg om åpent vann.

Det betyr at forskerne foreløpig ikke har et entydig bilde av hvordan den samlede planktonproduksjonen i Barentshavet utvikler seg.

Derfor dør livet i Oslofjorden

nyheter

Usikker utvikling

Forskerne bak den nye studien mener fortsatt oppvarming kan redusere vårproduksjonen ytterligere, med mulige konsekvenser for næringskjeden og artsmangfoldet i Barentshavet.

Men Assmy er forsiktig med å trekke konklusjoner om fremtiden.

– Som de motstridende satellittstudiene illustrerer, er det fortsatt usikkerhet om utviklingen. Det gjør det enda vanskeligere å forutsi hva som vil skje fremover, sier han.

Dermed er det foreløpig for tidlig å si hva endringene vil bety for fiskebestandene og fiskeriene i Barentshavet de neste 10–20 årene.