Verden

Gigantisk isfjell løsnet fra Grønland – på størrelse med Manhattan

Et isfjell på rundt 76 kvadratkilometer har løsnet fra Petermannbreen nordvest på Grønland. Det er den største kalvingen fra breen på 14 år – og forskerne mener enda større ismasser kan stå for tur.

Isfjellet er anslått å være opptil 150 meter tykt og dekker et område omtrent på størrelse med Manhattan.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Det enorme isfjellet løsnet fra den flytende delen av Petermannbreen 4. august. Det er anslått å være opptil 150 meter tykt og dekker et område omtrent på størrelse med Manhattan.

Ifølge Den europeiske romorganisasjonen ESA er dette Petermannbreens største tap av flytende is siden 2012 og den største kalvingshendelsen som er registrert i Arktis siden 2020.

Hendelsen ble fanget opp av radarinstrumentene på Europas Sentinel-1-satellitter. Bildene viste tydelige tegn til at isen var i ferd med å brytes opp allerede 3. august. Dagen etter hadde den enorme isblokken løsnet fra østsiden av breens flytende istunge.

Radar gjør det mulig å følge utviklingen gjennom både skyer og mørke.

– Vi har ventet på dette bruddet i flere år, sier doktorgradsstipendiat Adam Garbo ved University of Ottawa, ifølge University of Stirling.

To nye kjempeblokker kan løsne

Petermannbreen har vært overvåket tett siden 2019. Forskerne har fulgt hvordan sprekker gradvis har vokst gjennom den flytende isen.

ESA mener den siste kalvingen neppe blir den siste. To andre store partier, anslått til rundt 97 og 87 kvadratkilometer, kan løsne dersom sprekkene fortsetter å utvikle seg.

Forskergruppen ved University of Stirling har også kommet til at to svært store kalvinger trolig står for tur. Universitetets tidligere beregninger anslo blokkene til henholdsvis rundt 94 og 84 kvadratkilometer.

Store, flate isfjell av denne typen er langt vanligere rundt Antarktis enn i Arktis. Derfor gir hendelsen forskerne en sjelden mulighet til å studere hvordan en så stor ismasse beveger seg, smelter og gradvis brytes opp.

– Denne typen store, bordformede isfjell er relativt sjeldne i Arktis, sier ESA-forsker Martin Wearing.

Les også: Det skjer noe langt under bakken i Antarktis

Kan drive rundt i årevis

Isfjellet kan bli værende i havet i flere år.

Når slike ismasser etter hvert brytes opp, dannes mindre isfjell som kan være vanskeligere å følge. Environment and Climate Change Canada overvåker derfor bevegelsene og vurderer risikoen for skipstrafikk og installasjoner i området, ifølge ESA og University of Stirling.

Petermannbreen har tidligere mistet store deler av den flytende istungen. To store kalvinger i 2010 og 2012 forkortet den kraftig. NASA dokumenterte blant annet hvordan et stort isfjell løsnet og drev ut fra breen i juli 2012.

Kan påvirke breen bak

Isen som nå har løsnet, fløt allerede på havet. Den viktigste langsiktige problemstillingen er derfor hva som skjer med selve breen dersom stadig mer av den flytende istungen forsvinner.

Den fungerer delvis som en brems på isen lenger inne. Fagfellevurdert forskning publisert i Nature Communications viser at et framtidig sammenbrudd av Petermanns flytende isdekke kan føre til økt transport av landbasert is ut mot havet.

Effekten av én enkelt kalving er avhengig av hvor på istungen isen forsvinner. En studie i The Cryosphere fant at tap fra de ytterste og tynneste delene kan gi relativt liten umiddelbar endring i breens hastighet, mens tap nærmere der breen går fra å ligge på bakken til å flyte kan få langt større betydning.

Forskerne skal nå følge både det nye isfjellet og utviklingen på Petermannbreen videre med satellitter, flyobservasjoner og sporingsdata.

Fakta: Verdens isbreer krymper

  • Isbreene mister stadig mer masse: Fra 2000 til 2023 mistet verdens isbreer i gjennomsnitt rundt 273 milliarder tonn is i året. Tapstakten økte med rundt 36 prosent fra første til andre halvdel av perioden.

  • Rundt fem prosent er borte siden 2000: Samlet har isbreene utenfor Grønland og Antarktis mistet omkring fem prosent av ismassen siden årtusenskiftet.

  • De siste årene har vært spesielt dårlige: I 2025 mistet breene anslagsvis 408 milliarder tonn is. Seks av de sju årene med størst registrert tap har kommet de siste sju årene.

  • Bidrar til høyere havnivå: Tapet av isbreer siden 2000 har bidratt med rundt 18 millimeter til den globale havnivåstigningen. Siden 1975 er bidraget beregnet til rundt 26 millimeter.

  • Også norske og arktiske breer rammes: I 2024 opplevde blant annet Skandinavia og Svalbard svært store tap. WMO beskriver perioden 2022–2024 som den treårsperioden med størst registrert tap av bremasse.

  • Mer smelting enn snø gir mindre breer: En bre vokser når tilførselen av snø og is er større enn tapet gjennom smelting og kalving. Høyere temperaturer gjør at smeltingen øker og smeltesesongen blir lengre mange steder.

  • Grønland er en egen kategori: Statistikken over verdens isbreer regner normalt ikke med de store innlandsisene på Grønland og i Antarktis. Petermannbreen er en utløpsbre fra Grønlandsisen. Når allerede flytende is kalver, øker ikke havnivået direkte, men tap av den flytende istungen kan gjøre det lettere for landbasert is å strømme ut i havet.

Kilder: Nature/GlaMBIE, World Meteorological Organization (WMO) og World Glacier Monitoring Service (WGMS).