Verden
Gigantisk isfjell løsnet fra Grønland – på størrelse med Manhattan
Et isfjell på rundt 76 kvadratkilometer har løsnet fra Petermannbreen nordvest på Grønland. Det er den største kalvingen fra breen på 14 år – og forskerne mener enda større ismasser kan stå for tur.
Det enorme isfjellet løsnet fra den flytende delen av Petermannbreen 4. august. Det er anslått å være opptil 150 meter tykt og dekker et område omtrent på størrelse med Manhattan.
Ifølge Den europeiske romorganisasjonen ESA er dette Petermannbreens største tap av flytende is siden 2012 og den største kalvingshendelsen som er registrert i Arktis siden 2020.
Hendelsen ble fanget opp av radarinstrumentene på Europas Sentinel-1-satellitter. Bildene viste tydelige tegn til at isen var i ferd med å brytes opp allerede 3. august. Dagen etter hadde den enorme isblokken løsnet fra østsiden av breens flytende istunge.
Radar gjør det mulig å følge utviklingen gjennom både skyer og mørke.
– Vi har ventet på dette bruddet i flere år, sier doktorgradsstipendiat Adam Garbo ved University of Ottawa, ifølge University of Stirling.
To nye kjempeblokker kan løsne
Petermannbreen har vært overvåket tett siden 2019. Forskerne har fulgt hvordan sprekker gradvis har vokst gjennom den flytende isen.
ESA mener den siste kalvingen neppe blir den siste. To andre store partier, anslått til rundt 97 og 87 kvadratkilometer, kan løsne dersom sprekkene fortsetter å utvikle seg.
Forskergruppen ved University of Stirling har også kommet til at to svært store kalvinger trolig står for tur. Universitetets tidligere beregninger anslo blokkene til henholdsvis rundt 94 og 84 kvadratkilometer.
Store, flate isfjell av denne typen er langt vanligere rundt Antarktis enn i Arktis. Derfor gir hendelsen forskerne en sjelden mulighet til å studere hvordan en så stor ismasse beveger seg, smelter og gradvis brytes opp.
– Denne typen store, bordformede isfjell er relativt sjeldne i Arktis, sier ESA-forsker Martin Wearing.
Les også: Det skjer noe langt under bakken i Antarktis
Kan drive rundt i årevis
Isfjellet kan bli værende i havet i flere år.
Når slike ismasser etter hvert brytes opp, dannes mindre isfjell som kan være vanskeligere å følge. Environment and Climate Change Canada overvåker derfor bevegelsene og vurderer risikoen for skipstrafikk og installasjoner i området, ifølge ESA og University of Stirling.
Petermannbreen har tidligere mistet store deler av den flytende istungen. To store kalvinger i 2010 og 2012 forkortet den kraftig. NASA dokumenterte blant annet hvordan et stort isfjell løsnet og drev ut fra breen i juli 2012.
Kan påvirke breen bak
Isen som nå har løsnet, fløt allerede på havet. Den viktigste langsiktige problemstillingen er derfor hva som skjer med selve breen dersom stadig mer av den flytende istungen forsvinner.
Den fungerer delvis som en brems på isen lenger inne. Fagfellevurdert forskning publisert i Nature Communications viser at et framtidig sammenbrudd av Petermanns flytende isdekke kan føre til økt transport av landbasert is ut mot havet.
Effekten av én enkelt kalving er avhengig av hvor på istungen isen forsvinner. En studie i The Cryosphere fant at tap fra de ytterste og tynneste delene kan gi relativt liten umiddelbar endring i breens hastighet, mens tap nærmere der breen går fra å ligge på bakken til å flyte kan få langt større betydning.
Forskerne skal nå følge både det nye isfjellet og utviklingen på Petermannbreen videre med satellitter, flyobservasjoner og sporingsdata.