Nasjonal sikkerhet
Advarer om angrep på strømnettet: NVE skjerper beredskapen
En ny rapport advarer om at Norden mangler en felles sikkerhetsstrategi for energisystemet. NVE svarer med strengere krav til beredskap fra 1. juli.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det nordiske kraftsystemet er tett sammenkoblet.
I normale tider er det en styrke. Landene kan utveksle kraft, utnytte hverandres ressurser og håndtere variasjoner i produksjon og forbruk.
I en krise kan den samme koblingen også gjøre systemet mer sårbart.
En ny rapport, utarbeidet av Economic Security Forum på oppdrag fra Nordisk ministerråd, advarer om at Norden mangler en felles sikkerhetsstrategi for energisystemet.
Rapporten «Energy Security in the Nordics» framhever risiko for cyberangrep, sabotasje og avbrudd i kritisk infrastruktur.
Forsterker innsatsen
NVE sier at Norge allerede samarbeider med de andre nordiske landene, men at innsatsen skal forsterkes.
– NVE samarbeider i dag med de andre beredskapsmyndighetene og TSO-ene gjennom NordBER. Vi vurderer dette som viktig og vil forsterke vår innsats i dette samarbeidet, sier John Masvik, seksjonsleder for kraftforsyningsberedskap i NVE, til ABC Nyheter.
Annonse
Annonse
TSO står for «transmission system operator». Det er selskapene som har ansvar for drift og utvikling av de nasjonale sentralnettene. I Norge er Statnett TSO.
NordBER er et nordisk beredskapssamarbeid mellom beredskapsmyndigheter og TSO-er i kraftsektoren.
Advarer: Russland ruster opp ved Norge
Kan få følger for Norge
Rapporten advarer om at det nordiske energisamarbeidet er sårbart for både digitale angrep, fysisk sabotasje og større avbrudd.
NVE gjør det klart at en alvorlig hendelse i et naboland også kan påvirke Norge.
– Det norske kraftsystemet er tett integrert med Norden, og det er en styrke i normalsituasjoner fordi vi kan utveksle kraft og utnytte hverandres styrker, sier Masvik.
Men koblingen har også en bakside.
– Samtidig betyr den tette koblingen at større hendelser i et naboland kan få konsekvenser for Norge, enten gjennom markedet, systemdriften eller fysisk infrastruktur, sier han.
Derfor må beredskapen også ta høyde for at forbindelser kan falle bort, eller at deler av nettet må fungere alene i en periode.
Annonse
Må øve på øydrift
NVE har i år skjerpet forventningene til hva kraftbransjen skal øve på.
– Kraftforsyningen skal øve på krevende scenarioer, inkludert øydrift – altså situasjoner der et område må kunne driftes midlertidig uten kontakt med resten av strømnettet, sier Masvik.
Øydrift kan bli aktuelt dersom et område blir fysisk eller teknisk avskåret fra resten av kraftsystemet.
I praksis handler det om å kunne holde strømforsyningen i gang lokalt, selv om normale forbindelser ikke fungerer.
Frykter sammensatte trusler
På spørsmål om hvilke hendelser som bekymrer NVE mest, peker ikke Masvik på én enkelt trussel.
Det er kombinasjonen som gjør bildet krevende.
– PST og Etterretningstjenesten vurderer at energi- og kraftinfrastruktur er blant de mest attraktive målene for fremmede staters etterretning, påvirkning, cyberoperasjoner og mulige sabotasjehandlinger, sier han.
NVE mener kraftbransjen må være forberedt på både digitale angrep, fysisk sabotasje, ekstremvær og mangel på kritiske komponenter.
Annonse
– Sammensatte og hybride trusler er blant det viktigste å forberede for, sier Masvik.
Hybride trusler kan være hendelser der flere virkemidler brukes samtidig, for eksempel cyberangrep kombinert med fysisk skade, påvirkningsforsøk eller press mot kritiske leverandørkjeder.
Ny norsk kommandobåt: Skal gjøre 67 knop
Skjerper krav fra 1. juli
Rapporten etterlyser bedre reparasjonskapasitet og beredskapslagre i Norden.
NVE svarer at Norge nå skjerper kravene.
– NVE er i ferd med å innføre endringer i beredskapsforskriften vedrørende reparasjonsberedskap, sier Masvik.
Endringene innebærer strengere krav til å kunne håndtere flere samtidige trusler.
– Disse endringene innebærer skjerpede krav til å kunne håndtere flere samtidige trusler, som for eksempel sabotasje. Endringen trer i kraft 1. juli 2026, sier han.
Det betyr at kraftforsyningen må planlegge for mer krevende hendelser enn tradisjonelle feil, uvær eller enkeltstående avbrudd.
Annonse
Datasentre og industri øker presset
Den nordiske rapporten peker også på at store nye strømforbrukere kan gjøre kraftsystemet mer krevende å planlegge.
Datasentre, ny industri og elektrifisering kan gi økt press på både kraftbalanse og nett.
NVE viser til at slike hensyn inngår når store aktører søker nettilknytning.
– Ved tilknytning av nye store forbruksaktører vurderer Statnett ikke bare om det finnes ledig kapasitet, men også hvilke konsekvenser tilknytningen kan ha for driftssikkerhet, forsyningssikkerhet og den langsiktige utviklingen av kraftsystemet, sier Masvik.
Han sier NVE og Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med at Statnett gjør disse vurderingene.
Nok kraft til enhver tid
Masvik mener kraftsystemet må vurderes etter mer enn om det finnes nok strøm i en normalsituasjon.
– Forsyningssikkerhet handler ikke bare om å ha nok kraft i dag, men nok kraft til enhver tid, og å ha et system som tåler kriser, ekstraordinære hendelser og energiknapphet, sier han.
NVE er også rasjoneringsmyndighet.
Det betyr at direktoratet har ansvar for at det finnes planer og prosedyrer dersom Norge havner i en situasjon med alvorlig kraftmangel.