Kina i Arktis: Dette er faktorene som holder Beijing unna

Da Kina lanserte sin Arktis-politikk i 2018 erklærte landet seg selv som en «nær-arktisk stat». Det vakte oppsikt i Vesten. Mange tolket det som et tydelig signal om at Beijing ville spille en langt større rolle i nordområdene enn tidligere.

Åtte år senere er bildet et annet: Kina er fortsatt til stede i Arktis, men nærværet har i liten grad vokst slik mange fryktet eller forventet.

Det skyldes flere forhold. Overfor ABC Nyheter sier Kina-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Jo Inge Bekkevold, at Arktis trolig aldri har vært så strategisk viktig for Kina som mange har hevdet.

Geopolitikk, olje, naturressurser og NATO er alle faktorer som spiller inn i omfanget av Kinas tilstedeværelse i Arktis.

– Mange vestlige eksperter og fagmiljøer har over lang tid bidratt til å skape et falskt narrativ knyttet til Kinas fotavtrykk i regionen. Det er også enkelte kinesiske fagmiljøer som har overspilt Arktis sin betydning for kinesiske interesser.

Sjømaktrivalisering i Øst-Asia

For 25 år siden hadde USA hundre flere militære skip enn Kina. Nå er forholdet snudd på hodet. Ifølge tall fra det amerikanske forsvarsdepartementet talte den kinesiske marinen 370 skip i desember 2024.

Tallet gjorde den kinesiske marinen til den største sjøstyrken i verden målt i antall skip. I fjor høst omtalte professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole Kinas militære ambisjoner på sjøen er enorme.

– De vil bli en dominerende sjømakt. Kineserne har spist seg voldsomt innpå amerikanerne. De har gått fra å ligge langt bak til å gå kraftig forbi på bare et kvart århundre. Det er en dramatisk utvikling, sa Tunsjø til ABC Nyheter i september i fjor.

– Hvorfor gjør de det? 

– Ut ifra hva Kina selv har sagt, ønsker de å utvikle såkalt nektelseskapasitet overfor USA, sa Tunsjø da.

Ifølge Jo Inge Bekkevold bidrar den maritime rivaliseringen med USA til å legge beslag på Kinas interesser og militære ressurser langt unna arktiske farvann.

– Kinas sjømaktrivalisering med USA bidrar til å binde opp Kinas interesser og militære ressurser i Øst-Asia, og i et slikt perspektiv ligger Arktis mer i periferien av rivaliseringen mellom Kina og USA, sier Bekkevold.

Alt om nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Nato er styrket i Arktis

Samtidig som sjømaktrivaliseringen mellom Kina og USA har tatt seg opp har Russland ført en blodig krig mot nabolandet Ukraina. Krigen har for alvor fått varsellampene til å blinke i Europa

Mange land har åpnet lommeboka på vidt gap for forsvarsinvesteringer. Med Sverige og Finlands inntog har Nato blitt to land sterkere siden Putin gikk til fullskala krig for drøye fire år siden.

Nå er syv av åtte land i Arktis medlemmer av alliansen. Bare Russland står utenfor.

– I takt med Kinas fremvekst som militærmakt har Nato de siste årene fått et økt fokus på de sikkerhetspolitiske utfordringene knyttet til et kinesisk nærvær i Arktis. Enkelte kinesiske initiativ i Arktis har derfor blitt avvist, som for eksempel Kinas interesse for å kjøpe land på Svalbard, sier Bekkevold.

Les også: – Det er Russland som er trusselen

Flere ganger tidligere har kinesiske aktørers interesse for private eiendommer på Svalbard, og norske myndigheters frykt for at slike kjøp kan få sikkerhets- og suverenitetspolitiske konsekvenser, skapt overskrifter. Sist gang var våren 2024 da en eiendom på over 60 kvadratkilometer ble lagt ut for salg i Financial Times. 

Da skrev Aftenposten at Kina flagget interesse for eiendommen.

– En av mange geografiske regioner som Kina vurderer

Ifølge Bekkevold er Kina opptatt av å diversifisere sine kilder for import av olje, gass og mineraler.

– Arktis er med andre bare en av mange geografiske regioner som Kina vurderer. I tillegg er det store kostnader forbundet med Arktis, både når det gjelder utvinning av naturressurser og skipsfart gjennom Polhavet.

Kina har tidligere uttrykt et ønske om å skape en «polar silkevei». Skal vi tro Bekkevold er dette noe vi kan se langt etter. 

Overfor ABC Nyheter sier han at Kinas ambisjon om en polar silkevei gjennom Arktis kanskje er det beste eksemplet på at enkelte fagmiljøer i Kina har hatt urealistiske forventninger knyttet til Arktis.

– Hvis man seiler fra den sørlige delen av Kina, hvor de fleste av landets største eksporthavner ligger, så er det fortsatt raskere å seile gjennom Det indiske hav og Suez-kanalen enn gjennom Polhavet. I tillegg er det større kostnader knyttet til Polhavet, ikke minst på grunn av dyre forsikringer og krav om andre type skip.

Les også: Norsk admiral: Vi overvåker nordområdene døgnet rundt