– Kinas militære ambisjoner på sjøen er enorme

Kina vil ta kontroll i egen bakgård ved hjelp av sjømakt. Rivaliseringen med USA kan bli det store strategiske spørsmålet i det 21. århundre.

I starten av september avholdt Kina sin største militærparade noensinne i forbindelse med at det var 80 år siden andre verdenskirgs slutt. Bildet viser kinesiske marinesoldater under paraden.
Publisert Sist oppdatert

For 25 år siden hadde USA hundre flere militære skip enn Kina. Nå er forholdet snudd på hodet. Ifølge tall fra det amerikanske forsvarsdepartementet i desember i fjor teller den kinesiske marinen 370 skip, deriblant ubåter, amfibieskip og hangarskip.

Det gjør den til den største sjøstyrken i verden målt i antall skip, og slår amerikanerne med flere titalls fartøy.

– Det er klart at Kinas militære ambisjoner på sjøen er enorme. De vil bli en dominerende sjømakt. Kineserne har spist seg voldsomt innpå amerikanerne. De har gått fra å ligge langt bak til å gå kraftig forbi på bare et kvart århundre. Det er en dramatisk utvikling, sier professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole til ABC Nyheter. 

– Hvorfor gjør de det? 

– Ut ifra hva Kina selv har sagt, ønsker de å utvikle såkalt nektelseskapasitet overfor USA.

Kina har både ubåter og hangarskip i sin flåte.

Vil presse ut USA

Som vår tids supermakter kniver Kina og USA om å være best og mektigst økonomisk, teknologisk, og militært. Samtidig er Kina involvert i flere territorielle konflikter i både i Sør-Kinahavet, Øst-Kinahavet, og ikke minst om øya Taiwan, som er den mest eksplosive.

Hvorfor er dette relevant?

Kina og USA konkurrerer om å være best og mektigst økonomisk, teknologisk, og militært. Skulle det oppstå konflikt mellom de to kan det få globale konvekvenser.

Beijing ser Taiwan som en ufravikelig del av Kina og har lovet gjenforening, om nødvendig med makt. Tidligere i september sa Kinas forsvarsminister at Taiwan er en «udiskutabel del av Kina», og at tilbakeføring av øya til Kina er en integrert del av etterkrigstidens internasjonale orden.

USA har tradisjonelt sett vært Taiwans nærmeste støttespiller både politisk og militært. Samtidig ønsker USA å ha innflytelse i regionen, sørge for fri ferdsel og handelsruter i havområdene, og opprettholde militærbaser og partnerskap med land som Japan, Sør-Korea, Filippinene og Australia.

– Dette er kjernen i rivaliseringen. Kina ønsker å presse USA ut av regionen, mens USA nekter å gi Kina dominans. Taiwan kan raskt bli brennpunktet, sier Tunsjø.

Til tross for at Kina har verdens største marine målt i antall skip, er den amerikanske større målt i tonnasje. Det kan nok amerikanerne takke sine hangarskipgrupper for. Bildet viser en E/A-18G Growler ta av fra hangarskipet USS Nimitz i Sør-Kinahavet i 2023.

Her vil Kina ha full kontroll

Med sine elleve hangarskipgrupper utgjør USA en betydelig sjømakt med evne til å levere ildkraft så å si hvor som helst i verden om de skulle anse det nødvendig. Ifølge Tunsjø vil Kina sikre regional dominans ved å hindre USA i å sende sine sjøstyrker innenfor spesifikke områder i Østkinahavet og Filippinerhavet, både i fredstid og om det skulle bryte ut væpnet konflikt mellom gigantene.

Øystein Tunsjø er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Han forsker blant annet på Kina, relasjonen mellom Kina og USA og østasiatisk sikkerhetspolitikk.

Fra sydspissen av Japan frem til og med Taiwan strekker det seg en kjede av øyer som skiller Østkinahavet fra Filippinerhavet. Havområdet som strekker seg fra det kinesiske fastlandet og ut til denne perlesnoren av øyer er svært viktig for Kina.

– Innenfor denne sonen vil Kina full kontroll, noe amerikanerne vil hindre, sier Tunsjø.

En annen øykjede Tunsjø trekker frem, strekker seg sørover fra Tokyo i Japan til og ned til øyer som Iwo Jima og Guam, og skiller Filippinerhavet fra det nordlige Stillehavet. Ifølge Tunsjø opererer den amerikanske marinen mellom den første og andre øykjeden for å potensielt kunne ramme kinesiske mål innenfor den første kjeden av øyer.

– Dette er grunnen til at USA er så avhengig av hangarskip i regionen. Jagerflyene rekker ikke fra militærbasen på Guam, så de må operere fra hangarskip i Filippinerhavet. Kina på sin side forsøker å beskytte seg innenfor den første øykjeden, samtidig som de kan sende ubåter og overflatefartøy ut mellom kjedene for å kunne true USAs styrker.

Høsten 2023 blokkerte et skip fra Kinas kystvakt fartøy fra den filippinske kystvakten på vei til Second Thomas Shoal, et område i Sør-Kinahavet som er under filippinsk kontroll. Under hendelsen fløy et fly av typen P-8 Poseidon fra den amerikanske marinen nært det kinesiske fartøyet (bildet). Også i fjor høst var det sammenstøt mellom kinesisk og filippinsk kystvakt i området.

Mangler kamperfaring

I løpet av de siste årene har det gjentatte ganger blitt registrert militærfly og krigsskip i området rundt Taiwan. I sin tid som president i USA sa Joe Biden flere ganger at USA var villig til å forsvare Taiwan ved en kinesisk invasjon og bidro med to milliarder dollar i militærhjelp. 

Nåværende president Donald Trump har ikke sagt at han vil forsvare øya og satte til og med foten ned for militærhjelp til Taiwan tidligere i september. 

– Biden sa fire ganger at USA ville forsvare Taiwan. Trump har sendt mer uklare signaler enn tidligere presidenter. Han har vært mer forsiktig, både i retorikk og i våpenleveranser, sier Tunsjø. 

Skulle kineserne og amerikanerne uansett havne i en væpnet konflikt i fremtiden, er det ikke utenkelig at den vil utkjempes på havet. Da kan det bli i USAs interesse å trekke striden lenger ut mot Stillehavet. 

Kina betrakter Taiwan som en del av sitt territorium og har lovet å «gjenforene» seg med den selvstyrte og demokratiske øya, om nødvendig ved bruk av makt. Dette er et krav Taiwan på det sterkeste avviser.

– Taiwanstredet ligger svært nær Kina, noe som gir dem store fordeler med tanke på flybaser og ballistiske missiler på fastlandet. For USA er det et krevende operasjonsområde med få baser. Derfor kan det hende at amerikanerne blir mer tilbakeholdne med å møte Kina direkte rundt Taiwan, og heller forsøker å begrense dem lenger ute i Stillehavet, sier Tunsjø.

Professoren påpeker at Kina mangler kamperfaring.

– De har aldri testet ut sine systemer i krig. Vi vet ikke hvordan de vil fungere under cyberangrep, elektronisk krigføring eller reelle trefninger. Men Kinas militære oppbygging gir avskrekking. Den kinesisk marinen vokser enormt og kan spille en rolle i det som kan bli det store strategiske spørsmålet i det 21. århundre.