FN: Gaza står i en «enestående miljøkrise»
61 millioner tonn bygningsrester ligger igjen etter bombingen, anslås det. Flyktninghjelpen beskriver hvordan hverdagen preges av støv, sykdom og vannmangel.
Publisert
Annonse
FNs miljøprogram (UNEP) advarer om at Gaza står i en «enestående miljøkrise», med omfattende miljøskader og forurensning som følge av krigen.
I UNEPs årsrapport for 2025 vises det til en ny miljøvurdering av Gaza – utarbeidet på forespørsel fra palestinske myndigheter – der konklusjonen er at jord, kystlinje og ferskvannskilder trolig er «kraftig forurenset».
Les også: Dette kan du bli pålagt å gjøre i en krigssituasjon
61 millioner tonn ruiner
I rapporten forsøker UNEP å fange omfanget i tall: Bombingen skal ha skapt anslagsvis 61 millioner tonn bygningsrester.
FN-organet sammenligner volumet med omtrent 15 Kheopspyramider – et bilde på hvor enormt oppryddingsproblemet er.
Når store mengder byggematerialer brytes ned og blir liggende, øker risikoen for farlig støv, forurensning og spredning av avfall til jord og vann.
Ruinhauger stopper nødhjelp
Annonse
Annonse
For nødhjelpsarbeidere blir de enorme ødeleggelsene et hinder i seg selv. Ahmed Bayram, Flyktninghjelpens regionale medierådgiver for Midtøsten, beskriver til ABC Nyheter at ruinene gjør at enkelte områder blir vanskeligelige å nå.
– En stor barriere vi møter jevnlig, er begrenset tilgang til enkelte steder, reduserte arbeidstimer og begrenset kapasitet i markedene til å dekke de stadig økende behovene, skriver han over e-post.
Han skriver videre at utfordringen ikke bare handler om veier og logistikk, men om istykkerbombede bygninger.
– En annen bekymring er alvorlig skadde bygninger som står i fare for å kollapse. De utgjør risiko for beboere og for dem som bor i nærliggende midlertidige tilfluktssteder, forteller Bayram.
Når en by blir bombet til ruiner, blir plass faktisk en mangelvare.
– Alt dette påvirker hvor mye fri plass som finnes for å sette opp midlertidige leirer i rammede nabolag, og det rammer også fotgjengere og kjøretøy, legger han til.
I ruinene finnes det også farer som ikke nødvendigvis synes før det er for sent.
– Det er også risiko knyttet til udetonert ammunisjon og til at det kan ligge mennesker under ruinene
Flomutsatte ruiner blir plyndret
Når vann- og avløpssystemer er ødelagt, kan selv et regnskyll bli svært dramatisk.
Bayram beskriver hvordan mangel på systemer som håndterer vann øker risikoen for alvorlige oversvømmelser.
Annonse
– Manglende tilgang til vann- og avløpstjenester har økt risikoen for kraftig flom i gatene, særlig på regnværsdager, skriver han.
Og i ruinene oppstår en ny type konflikt: om det som fortsatt kan reddes, om det som ikke lenger har en klar eier, og om hvem som har rett til hva.
– Ikke minst ser vi hendelser der gjenstander blir plyndret fra skadde bygninger, og konflikter som oppstår mellom familier om eierskap, forteller Bayram om den desperate situasjonen mange nå befinner seg i.
Hudsykdommer og diaré når vann blandes med avløp
Miljøkrisen er også en helsekrise. Bayram viser til at både WHO og helsemyndighetene i Gaza rapporterer økning i hudrelaterte sykdommer og vannaktig diaré, og at begge ligger på et gjennomsnitt på 16 prosent av de rapporterte sykdomstilfellene i de siste EPI-ukene.
Han forteller også om et særskilt problem når infrastrukturen er ødelagt: lekkasjer som gjør at vann og avløpsvann blandes i de skadde nettverkene.
Ruinstøv blir værende i lungene
Når bygninger pulveriseres, skaper det store mengder støv.
– Akutte luftveisinfeksjoner er den hyppigst rapporterte plagen, og utgjør i snitt rundt 67 prosent av de registrerte sykdomstilfellene i de siste overvåkingsukene, skriver Bayram, også med henvisning til WHO og Gazas helsedepartement.
Vannmangel og frykt for en forurenset akvifer
Annonse
Når jord, kyst og ferskvann er tungt forurenset slik FN skriver i sin rapport, har det store konsekvenser for arbeidet med rent drikkevann, hygiene og sanitære forhold. Bayram beskriver et kraftig fall i tilgjengelig vann per person.
– Vann- og sanitærinfrastrukturen i Gaza er hardt skadet, og mengden vann per person per dag er redusert fra 85 liter før kamphandlingene til nær 15 liter, skriver han.
Han understreker at dette skal dekke både drikke, matlaging og husholdning – og at det «ikke er i nærheten av tilstrekkelig for menneskelig liv».
Samtidig er drikkevannskildene i Gaza i stor grad avhengige av avsaltingsanlegg, både fra sjøvann og brakkvann.
Og forurensning kan sette seg i grunnvannet.
– Forurensning vil også påvirke grunnvannet og forventes å øke risikoen for kontaminering av Gazas akvifer, beskriver Bayram.
Langtidsgifter og et kappløp mot tiden
På spørsmål om langtidseffekter av miljøgifter – som asbest fra ruiner – svarer Bayram at bekymringen er der, men at kunnskapsgrunnlaget er for tynt.
– Vi er bekymret, men dette må følges opp i detaljert forskning og rapporter. Dette er ikke undersøkt tilstrekkelig, og vi er usikre på om verifisering gjennom laboratorietester er tilgjengelig, skriver han til oss.
UNEP peker i sin rapport på at det kreves systematisk innsats for å begrense skader og muliggjøre tryggere gjenoppbygging.
Annonse
Samtidig beskriver de tiltak som allerede er gjennomført: UNEP og FNs utviklingsprogram (UNDP) opplyser at 22.000 tonn ruiner er fjernet fra 27 viktige adkomstveier for å åpne ruter for nødhjelp og gjøre det tryggere å bevege seg.
Tiltaket skal ha forbedret adkomsten for om lag 200.000 mennesker.
UNEP skisserer også to gjenvinningssentre der ruiner skal behandles og omdannes til byggematerialer – et pilotprosjekt som er ment å være en modell for resten av Gaza, og et forsøk på å gjøre oppryddingen mer sirkulær.
Bayram forteller avslutningsvis at han er bekymret for hva som kan skje dersom opprydding og miljøtiltak ikke kommer raskt nok:
– Forurensning av akviferen, økte sykdommer, flere utfordringer for familier som prøver å sikre trygt drikkevann, og økte kostnader til vannbehandling. Forsinket kartlegging og respons vil bare bidra til at situasjonen blir verre.
