FN: Så mye mer penger bruker vi på å ødelegge naturen enn å redde den

Verdens stater må slutte å subsidiere naturødeleggende virksomhet, sier Bellona-lederen.

Den nye FN-rapporten maler et dystert bilde av tingenes tilstand.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert Sist oppdatert

Verden bruker langt mer penger på å skade naturen enn på å reparere den. I FNs nye rapport State of Finance for Nature 2026 anslås det at finansstrømmer som er direkte skadelige for natur nådde 7,3 billioner dollar i 2023, mens investeringer i naturbaserte løsninger (NbS) var 220 milliarder dollar – et forhold på mer enn 30:1.

Bak den brutale brøken ligger et tydelig budskap fra FN: Det er ikke småpenger som mangler, men retning. 

Rapporten peker på at dagens «business as usual» låser samfunnet inn i videre ødeleggelse av økosystemer, selv om naturen er en grunnmur i økonomien. 

Rotevatn mener vi må snu hele tankegangen på hodet.

Den viser til at nesten halvparten av verdensøkonomien er betydelig avhengig av natur.

– Skal vi klare å redde naturen for framtidige generasjoner må vi snu hele denne tankegangen på hodet. Verdens stater må slutte å subsidiere naturødeleggende virksomhet, og heller satse på naturbaserte løsninger. Det handler om alt fra å sikre mer bærekraftige verdikjeder for dyrefôr, til å slutte med subsidiering av fossil energi, sier Bellona-leder Sveinung Rotevatn i en kommentar til ABC Nyheter.

Les også: Nå blir den mest brukte løsningen mot museinvasjon ulovlig

Hvorfor er dette viktig?

FNs rapport viser at offentlige og private insentiver fortsatt belønner aktiviteter som tømmer naturen for ressurser. Når subsidier og investeringer trekker i samme, natur-negative retning, blir det vanskeligere å nå både natur- og klimamål – selv om store deler av økonomien er avhengig av fungerende økosystemer. Derfor blir omdirigering av støtte og kapital et av de mest konkrete grepene stater kan ta før 2030-fristene for globale forpliktelser.

7,3 billioner til skade – 220 milliarder til løsning

FN-rapporten deler de natur-negative pengestrømmene i to store blokker: offentlig og privat kapital. Offentlige naturskadelige subsidier (såkalte «environmentally harmful subsidies», EHS) anslås til 2,4 billioner dollar i 2023, mens private finansstrømmer til sektorer med direkte negativ påvirkning anslås til 4,9 billioner dollar.

På den offentlige siden dominerer subsidier til fossil energi. I rapportens beregninger er EHS «finansstrømmer fra offentlige tiltak som oppmuntrer til uholdbar produksjon eller forbruk og skader natur gjennom ressursuttømming og økosystemforringelse».

I 2023 er EHS anslått til 2,4 billioner dollar, der fossil får den største andelen (47 prosent).

Tett granskog med rette stammer som strekker seg opp mot himmelen.
SKJØR NATUR: Tett granskog illustrerer hvordan økosystemer presses av finansstrømmer som fortsatt hovedsakelig skader naturen.

En ond sirkel av subsidier og investeringer

Rapporten advarer mot at offentlige subsidier og private investeringer ofte forsterker hverandre, og kan «låse» kapital inn i natur-negative sektorer – som fossilindustrien.

Billig energi, står det i rapporten, kan dessuten få ringvirkninger gjennom økonomien ved å presse ned kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Summen er at de store pengene i praksis jobber mot naturmålene. Rapporten sier rett ut at slike finansstrømmer undergraver fremgang på klima, biologisk mangfold og naturrestaurering.

Naturtiltak må mer enn dobles

På «løsning»-siden handler det om naturbaserte løsninger – tiltak som skal beskytte, restaurere eller bærekraftig forvalte økosystemer. I 2023 anslås total NbS-finansiering til 220 milliarder dollar, en økning på fem prosent fra året før.

Rapporten advarer mot at offentlige subsidier og private investeringer ofte forsterker hverandre.

Men rapporten understreker at 90 prosent av NbS-finansieringen er offentlig (197 milliarder).

Skal verden nå globale forpliktelser, må NbS-investeringene øke kraftig. Rapporten anslår at NbS-finansiering må opp til 571 milliarder dollar i året innen 2030, og at skadelige pengestrømmer må fases ut og omdirigeres.

naturødeleggelse miljø fn bellona subsidier sveinung rotevatn