– Dette er en strategisk blindvei

Beskjeden fra Russland har vært klar. 

De kommer ikke til å akseptere at det blir utplassert en internasjonal styrke i Ukraina. 

– Det er grunnleggende uakseptabelt og undergraver enhver sikkerhet, sa Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, i september.

Arbeidet med å få på plass en internasjonal styrke har likevel fortsatt. I forrige uke var dette en av sikkerhetsgarantiene Ukrainas allierte ble enige om på et møte i Paris.

Den skal utplasseres når kamphandlingene stanser, dersom Ukraina ber om det. Målet er å støtte gjenoppbyggingen av Ukrainas væpnede styrker og bidra til avskrekking.

Russland har igjen reagert kraftig.

Oberstløytnant Amund Osflaten, som er hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen, tror en av grunnene til at Russland invaderte Ukraina var nettopp å unngå internasjonale styrker i nabolandet.

Russlands posisjon på bakken i Ukraina, kombinert med at krigsmålene deres ses på som eksistensielle, gjør at de ikke vil godta en avtale som ikke er veldig nære deres opprinnelige krav, tror han. 

– Europa og Ukraina forhandler med andre ord med USA om å ha en forhandlingsposisjon som Russland ikke kommer til å akseptere, sier Osflaten. 

Oberstløytnanten sier at tanken, slik han forstår den, er at det da vil være Putin som står i veien for fred i Donald Trumps øyne.

– Dette er en strategisk blindvei, i stor grad presset frem av Europa, og viser hvor svakt vi står. Forhåpentligvis tar jeg feil og tiden er på Ukrainas side – da er det ingen grunn til å akseptere fred på Russlands premisser.

Det vi ikke vet

Karsten Friis mener Paris-erklæringen er et skritt i riktig retning.

– Det viktige til nå har vært å få USA på linje med Europa og Ukraina, og få dem til å være en del av en sikkerhetsgaranti for Ukraina, sier seniorforskeren til ABC Nyheter.

– Forhandlingene med Russland har egentlig ikke begynt, og skal vi tro på det de sier utad, er alt dette «no-go». Det vi imidlertid ikke vet, er hvilken løpende dialog USA har med Russland – og hvor slitne Kreml er med tanke på store tap og dårlig økonomi, fortsetter Friis.

Det kan være at Russland er mer villig til å inngå kompromisser enn de gir uttrykk for, bemerker han. Selv er Friis skeptisk til at det er tilfellet.

– Jeg tror nok det kun er ytterligere press på Russland som kan få dem til å stanse krigen, og da er igjen USA viktig, sier han.

– De kan stramme til sanksjoner og gi mer støtte til Ukraina – samt legge politisk press på Russland – slik de gjorde med Israel for å gå gjennom Gaza-våpenhvilen. Men så langt har ikke Trump vært villig til å presse Putin, sier Friis.

Europas signal

Etter en eventuell fred vil Storbritannia og Frankrike bygge militære anlegg i Ukraina, ifølge statsminister Keir Starmer.

Hva vestlige land gjør i Ukraina bringer oss til kjernen av konflikten, sier Friis.

– Ukraina vil forbeholde seg retten til å selv velge sin politikk, til å invitere partnere inn, og samarbeide militært – slik de gjorde før 2022. Russland ønsker som kjent at de ikke skal kunne gjøre dette, men være en vassal-stat under Moskva, ikke ulikt Belarus, sier Nupi-forskeren.

– Det europeerne signaliserer med dette, er at man står ved Ukraina i denne konflikten fordi det handler om helt grunnleggende verdier resten av Europa tar for gitt.

Nettopp dette gjør det så vanskelig å se for seg et forhandlet kompromiss, mener Friis. 

– Enten er Ukraina suverent, eller så er det ikke det. Gir man etter for Russlands krav har man ikke bare ofret millioner av ukrainere inn i et svært voldelig og autoritært regime, man har også gitt opp et av de viktigste prinsippene i internasjonal rett og politikk. Og da blir spørsmålet hvem som blir neste, sier han.