«Jennie's Law» skal forhindre vold i nære relasjoner – Norge er skeptisk

Et nytt lovforslag som oppretter et offentlig tilgjengelig register over personer dømt for alvorlig vold i nære relasjoner er vedtatt av det irske parlamentets underhus (Dáil), ifølge The Irish Times.

Jennie's Law er oppkalt etter Jennifer Poole, en tobarnsmor på 24 år som ble drept av sin tidligere partner i 2021. 

Jennifers familie har kjempet for loven, og mener hun kunne vært i live dersom hun hadde visst at partneren var dømt for vold mot en tidligere partner.

«Hvis Jennifer hadde visst hva hun utsatte seg selv og barna sine for, og kjent til fortiden hans, kan jeg med hundre prosent sikkerhet si at hun aldri ville ha innledet et forhold til ham», sa broren, Jason Poole, til BBC.

– Skeptisk

Ifølge en kartlegging av VG står partnerdrap for hvert fjerde drap i Norge.

Samtidig viser forskning fra Oslo Universitetssykehus at det er informasjon om tidligere voldshendelser i syv av ti partnerdrap, ifølge partnerdrapkommisjonen.

Daglig leder i Krisesentersekretariatet (KSS), Ane Fossum, forteller at de stadig møter kvinner som har vært utsatt for vold fra samme mann. 

Likevel er ikke Jennie's Law løsningen, mener hun.

– Vi i KSS er skeptiske til et slikt lovforslag i Norge, selv om vi ser at det er gode intensjoner bak, sier Fossum til ABC Nyheter.

I perioden 1992 til 2021 har over 100.000 personer oppholdt seg på et krisesenter i landet.

De får omtrent 20.000 årlige henvendelser – tilsvarende 55 om dagen.

– Vold i nære relasjoner er et enormt samfunnsproblem og vi klarer ikke å forebygge og bekjempe det, sier Fossum.

I de aller fleste tilfeller er voldsutøveren en nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Det gjaldt 82 prosent av beboerne på krisesentrene i 2025. 

Men Fossum er kritisk til at et offentlig voldsregister skal løse et problem av dette omfanget. Hun peker på flere utfordringer ved lovforslaget som kan ha motsatt effekt.

Les også: Samtykkeloven er fortsatt ikke godt nok kjent

Hvem skal bære byrden?

Generelt er KSS positiv til tiltak som bidrar til å beskytte og forebygge vold i nære relasjoner.

Men fordi det er få som blir dømt for vold i nære relasjoner i Norge, frykter Fossum at et slikt register kan bli en falsk trygghet.

– I enkelte tilfeller kan voldsregisteret ha betydning, men for veldig mange vil det ikke ha noe å si, sier hun, og utdyper:

– De kommer ikke til å finne noen voldsdom på partneren sin, men så er de likevel voldsutøvere, sier hun.

Men hva om det ligger en voldsdom i et offentlig register, men det ikke sjekkes?

KSS mener «victimblaming» er en risiko.

– Det er ikke den voldsutsatte sitt ansvar å beskytte seg selv mot vold. Hvem er det som må endre atferden sin? Ansvarliggjøring av utøver er veldig viktig. 

Hun fremhever at det er et valg å utøve vold.

– Vi må begynne å tro på de som står fram. Varsellampene må tas på alvor, sier Fossum og trekker frem politiets etterforskning som avgjørende.

– Henleggelsene må gå ned og flere må dømmes.

Skrekkeksempel

Les også: Konspirasjonsteorier har aldri hatt bedre grobunn

– Partnerdrap er varslede drap, det vet vi. Som regel har både offer og voldsutøver vært i kontakt med hjelpeapparat i forkant av drapet.

Rahavy Varatharajan (30) ble skutt og drept av sin tidligere partner. 

I forkant av drapet hadde hun gjentatte ganger bedt om både voldsalarm og omvendt voldsalarm, men Oslo-politiet sa nei.

Ifølge en fengslingskjennelse fra august 2023 brøt eks-partneren besøksforbudet syv ganger på fire måneder.

– Det var ikke hennes ansvar, men det var likevel hun som tok ansvaret. Og det er vår skyld – både politiets og samfunnets, sier Fossum. 

Fossum peker på et overordnet problem knyttet til samfunnsstrukturer og kvinnesyn.

– Mange menn utøver vold mot kvinner fordi de kan. Fordi vi som samfunn ikke straffer dem.

Hun trekker frem voldtekt som eksempel.

– Før samtykkeloven var voldtekt nærmest straffefritt i Norge. Få ble anmeldt, og andelen henleggelser var høy. Det var omtrent umulig å bli dømt for voldtekt. 

Statistikk om vold mot kvinner er en viktig indikator på likestillingen i et samfunn. Norge er blant verdens mest likestilte land, likevel er vold mot kvinner et enormt problem.

– Det skulle ikke vært mulig, men sånn er det.

Et politisk paradoks

Det er mye som må gjøres for å styrke forebyggingen av vold i nære relasjoner, mener Fossum. Og eksemplene er mange.

Å belyse problematikken går igjen.

– Vi har for eksempel ingen nasjonale forebyggingskampanjer mot vold i nære relasjoner. Hvorfor har vi ikke det? spør Fossum.

Ironisk nok kan den brede enigheten om at vold ikke er akseptabelt, være en del av problemet, mener hun.

– Fordi det ikke er uenighet, er det heller ingen som har særlig mye å vinne på å være forkjemper. Det er jo ingen motstander, sier hun.

Ifølge Fossum blir konsekvensen da at voldsfeltet nedprioriteres av politikerne.

– Når det kommer til stykket, og det skal gjøres tøffe prioriteringer, ser vi det ikke. Voldsfeltet blir ikke prioritert i budsjettforhandlingene.

Hjelpeorganisasjoner og krisesentre får ikke den styrkingen som trengs, sier Fossum.

– Ikke enige

I en e-post svarer Justis- og beredskapsdepartementet at de deler bekymringen for omfanget av vold i nære relasjoner og partnerdrap, men at de ikke er enige i Krisesentersekretariatets karakteristikk.

 – Vold i nære relasjoner er et område regjeringen har satt høyt på dagsorden, og det er igangsatt en rekke tiltak for å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge personer som begår lovbrudd, skriver statssekretær Joakim Øren.

– Mener regjeringen at dagens ressursnivå er tilstrekkelig for å forebygge vold i nære relasjoner?

– Alle i Norge skal følge seg trygge. For Ap-regjeringen er vold og overgrep blant de høyest prioriterte kriminalitetsområdene, og det er et mål å styrke innsatsen i alle ledd av straffesakskjeden.

Øren viser til styrkingen av politiets budsjetter på listen over tiltak iverksatt av Ap-regjeringen.

– Men volden øker. Antall henvendelser til VO-linjen øker, pågangen på krisesentre er stor og det blir bare verre. Det handler om politisk vilje, og det er skandaløst, sier Fossum.

Hun peker på at hjelpetilbud som krisesentre ikke får den styrkingen som trengs.

– Dette er for viktig til at det kan være underlagt kommunen. Det må være statens ansvar.

– Vi har alle et ansvar til å se oss rundt, og vi har alle avvergingsplikt, sier Fossum.

Les også: – De er neppe typen politikere kvinnesaksforkjempere kjempet for

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.