Samtykkeloven er fortsatt ikke godt nok kjent

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den nye voldtektsbestemmelsen i straffeloven er basert på samtykke, at bare ja er ja, og var etterlengtet. Sivilsamfunn, kvinneorganisasjoner og voldtektsofre har i mange år kjempet for en lov som samsvarer bedre med befolkingens oppfatning av hva en voldtekt er. Den gamle loven definerte voldtekt som seksuell omgang oppnådd ved bruk av vold eller trusler, eller fordi offeret var ute av stand til å motsette seg handlingen. Det passer dårlig med hvordan mange faktisk reagerer i en farlig situasjon. En frysreaksjon der du ikke gjør fysisk motstand, er svært vanlig og ligger i oss biologisk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den gamle definisjonen førte til diskusjoner om hvorvidt det var hevet over enhver tvil at offeret sov på videoen, om hun kunne klart å dytte mannen unna hvis hun virkelig hadde prøvd, samt, som vi så i Høiby-saken: søvneksperter i retten. Med den nye loven ville ikke dette vært nødvendig.

Dersom det finnes bevis, er fraværet av samtykke nok til at det nå er en voldtekt etter norsk lov. Dette har også en viktig signaleffekt: sex skal skje med noen som faktisk har lyst til det. Den aktive parten har ansvaret for å være sikker på at den andre vil. Håpet var at den nye loven også skulle påvirke holdninger og virke forebyggende. I en tid der de fleste voldtekter skjer i festsituasjoner og begås av noen offeret kjenner, er dette særlig viktig. 

Les også på Altinget: Ny leder i Dommerforeningen: – Vi har en innsikt som de to andre statsmaktene bør lytte til

Milepæl uten penger

Da samtykkeloven ble vedtatt på Stortinget i fjor, var det nær enstemmig. Saken var viktig for regjeringen, og justisministeren har selv uttalt at loven er en milepæl. Likevel fulgte det ikke med noen ekstra ressurser til politi og påtalemyndighet. Dette er kritisk når vi vet at rundt 80 prosent av voldtektsanmeldelser blir henlagt av politiet. Kun én av ti voldtektssaker ender med en fellende dom. Hvis loven skal være med å endre dette, kreves det ressurser.

Stortinget vedtok også å be regjeringen evaluere loven. Når det straffbare området utvides, er en naturlig konsekvens at flere etterforskes og domfelles. Det er ikke unaturlig å tenke at det er et av lovens mål.

I Sverige ble lovendringen fulgt opp med en tilsvarende økning i kapasitet hos politi og påtalemyndighet. Da Sverige skulle evaluere sin lov, ble dette trukket fram som et suksesskriterium. Noe tilsvarende er ikke gjort i Norge. Tvert imot har de økte ressursene politiet har fått, vært knyttet til trusselbildet og situasjonen med økt gjengkriminalitet. Den mest utbredte grove kriminaliteten i Norge i dag er voldtekt, men det skaper verken de samme overskriftene eller ressursøkningene. 

Hvordan skal loven virke forebyggende hvis den ikke er godt kjent?

Det haster med forebygging

Enda viktigere enn økt kapasitet hos politi og påtalemyndighet, er ressurser til forebygging. Voldtekt er et massivt folkehelseproblem, et likestillingsproblem og et samfunnsproblem. Omfanget er så omfattende – hver femte kvinne – at det angår hele samfunnet.

Da loven ble debattert i Stortinget, var mange politikere opptatt av nettopp lovens forebyggende effekt. Men hvordan skal loven virke forebyggende hvis den ikke er godt kjent? Hvor sikre er vi på at dagens unge, eller voksne for den saks skyld, vet hva som er straffbart? Regjeringen har latt en unik mulighet gå fra seg når den nye loven ikke kom med en bred og god pakke for implementering. Den kunne blitt innført sammen med en bred informasjonskampanje om hva samtykke er, og hvor lovens grenser går.

Samtidig kunne man satset på å nå de unge gjennom styrket seksualitetsundervisning. Vi vet at ungdommer ønsker mer og bedre seksualitetsundervisning. Samtykke, kommunikasjon og grensesetting er blant temaene de selv trekker fram.

Dette er ikke nytt for regjering eller Storting. Sivilsamfunnet, med Samtykkealliansen i spissen, har meldt fra om viktigheten av god implementering lenge. Det er heldigvis ikke for sent.

Selv om loven nå fyller ett år, er den fortsatt ikke godt nok kjent. Styrket seksualitetsundervisning trengs i år og neste år. Hvert nye kull har behov. Økte ressurser øremerket voldtekt hos politi og påtale har vært etterspurt i tiår. Det forrige Stortinget var historisk som vedtok loven. Dette Stortinget burde bli historisk ved å være det første Stortinget som tar voldtekt på alvor som et samfunnsproblem.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.