Verden
Jan Egeland om Gaza: – En våpenhvile må bety mer enn bare nedtrapping av vold
Selv med våpenhvile fortsetter sivile å bli drept i Gaza, mens restriksjoner og vareknapphet gjør livet i ruinene svært krevende.
Seks måneder etter våpenhvilen er gjenoppbyggingen av Gaza fortsatt langt unna. Samtidig fortsetter sivile å bli drept, nødhjelpen hemmes av restriksjoner, og prisene holder seg på et nivå som gjør hverdagen stadig tyngre for befolkningen.
Les også: Bistandskutt øker barnedødelighet
Fortsatt død og ødeleggelse
Til tross for våpenhvilen er Gaza langt fra stabilt. I FNs humanitære situasjonsrapport fra 2. april heter det at luftangrep, beskytning og skyting fortsatt rammer flere områder, med sivile tap og ødeleggelser av viktig infrastruktur som resultat.
– Etter seks måneder med våpenhvile er befolkningen fortsatt fanget i en politisk prosess som nå avgjør om gjenoppbygging blir mulig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en uttalelse.
Han understreker samtidig at situasjonen for sivilbefolkningen fortsatt er akutt.
– Den humanitære tilgangen er fortsatt sterkt begrenset, og det gjør det vanskelig å dekke de grunnleggende behovene.
Siden våpenhvilen ble kunngjort i oktober 2025, er det registrert 713 drepte og 1.940 skadde i Gaza.
Et annet FN-dokument beskriver hvordan 16 palestinere ble drept i Gaza i løpet av få dager i mars. Blant dem var en 13 år gammel gutt nær en skole i Beit Lahia, en far og datter i Khan Younis og kvinner og barn i teltleirer i sentrale deler av Gaza.
Bulletinens vurdering er at mønsteret med angrep mot palestinere nær israelske styrkers posisjoner fortsetter.
Vann, mat og gass i knapphet
Den humanitære situasjonen er samtidig blitt enda mer presset. Ifølge FN ble strømforsyningen til et avsaltingsanlegg i Khan Younis skadet i et luftangrep 25. mars.
Anlegget gikk dermed ned til rundt 20 prosent av kapasiteten, noe som reduserte tilgangen på drikkevann for anslagsvis 500.000 mennesker.
Mangel på kokegass gjør også situasjonen verre. FN anslår at nær halvparten av befolkningen i mars måtte bruke usikker avfallsbrenning for å lage mat.
Les også: Norge planlegger for bensin-krise
Befolkningen betaler prisen
Ifølge Egeland er det befolkningen som bærer konsekvensene av at situasjonen trekker ut.
– Befolkningen betaler prisen for denne usikkerheten, sier han.
Han peker også på at hjelpearbeidere fortsatt jobber under svært krevende forhold.
– Våre team fortsetter å arbeide under ekstreme forhold. Likevel forverres situasjonen på bakken, sier Egeland.
Budskapet hans er at en våpenhvile ikke kan vurderes bare ut fra lavere intensitet i kampene.
– En våpenhvile må bety mer enn bare nedtrapping av vold.
Langt fra normalisering
Samlet tegner FN-rapportene og Egelands uttalelse et bilde av en våpenhvile som ikke har gitt befolkningen den tryggheten eller bedringen mange håpet på.
Bombingen er redusert sammenlignet med de mest intense fasene av krigen, men mennesker blir fortsatt drept, nødhjelpen slipper ikke til i nødvendig omfang, og gjenoppbyggingen lar vente på seg.
For Gazas sivile er avstanden fortsatt stor mellom våpenhvile på papiret til trygge og verdige liv.