Millioner av barn kan dø: – Dette er en global systemsvikt
Fremgangen mot barnedødelighet har bremset kraftig opp, samtidig som internasjonal bistand kuttes. UNICEF advarer om at det kan få dødelige følger for millioner av barn.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
Nesten 4,9 millioner barn døde før de fylte fem år i 2024. 2,3 millioner av dem døde i løpet av sin første levemåned. Nå advarer en ny FN-rapport om at fremgangen i kampen mot barnedødelighet har bremset markant i takt med at bistandsbudsjetter over hele verden kuttes.
Les også: Fortsatt krise i Karibia fire måneder etter orkanen
Trump kuttet flere hundre milliarder kroner
Da trump i fjor kuttet i det amerikanske bistandsprogrammet USAID var det snakk om summer i en størrelsesorden på flere titalls milliarder dollar:
Utenriksminister Marco Rubio opplyste i mars 2025 at 83 prosent av USAIDs programmer skulle avvikles, mens Center for Global Development har anslått at de kansellerte avtalene tilsvarte rundt 46,1 milliarder dollar i samlede forpliktelser.
Fremgangen har bremset
Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge, beskriver utviklingen som alvorlig.
– Fremskrittene bremser dramatisk akkurat når vi trenger raskere framgang, ikke tregere, forteller hun til ABC Nyheter.
Annonse
Annonse
Hun peker på at verden allerede har verktøyene som trengs:
– Vi vet hva som virker: rutinevaksinasjon, behandling av underernæring, rent vann, fødselshjelp og tilgang til helsearbeidere. Likevel dør barn av årsaker som kunne vært forebygget og behandlet.
Også FN-rapporten er tydelig på at problemet ikke først og fremst handler om mangel på kunnskap.
Ifølge rapporten finnes løsningene, men de når ikke godt nok fram til barna som trenger dem mest. Blant årsakene trekkes det fram utilstrekkelige ressurser, svak gjennomføring, store ulikheter og manglende politisk vilje.
Kuttene vil koste liv
Det er denne utviklingen som gjør nye bistandskutt ekstra alvorlige.
Rapporten slår fast at kutt og usikkerhet i utviklingsbistand truer vaksinasjon, nyfødtomsorg, svangerskapsomsorg, ernæringsprogrammer og malariaarbeid.
Flere studier som rapporten viser til, anslår at store kutt kan føre til millioner av ekstra, forebyggbare dødsfall blant barn.
Bergheim ser på utviklingen med bekymring:
– UNICEF er ekstremt bekymret. Rapporten viser tydelig at stagnasjonen allerede har begynt, samtidig som finansieringen faller.
Annonse
Hun advarer om at det er de mest effektive tiltakene som ofte ryker først når giverland strammer inn:
– Når givere kutter, rammer det nettopp de tjenestene som reduserer dødelighet raskest: vaksiner, behandling av alvorlig underernæring og tidlig nyfødtomsorg. Disse tjenestene er ekstremt kostnadseffektive – og svært sårbare for kutt.
Ifølge rapporten kan 27,3 millioner barn dø før femårsdagen innen 2030 dersom dagens utvikling fortsetter.
Dersom alle land når bærekraftsmålene, kan rundt 8 millioner barneliv reddes i samme periode. Samtidig ligger 60 land an til å misse målet for barn under fem år, og 66 land kan bomme på målet for nyfødte.
De svakeste rammes først
UNICEF ser allerede tegn til at kuttene får konsekvenser i felt.
Ifølge Bergheim rapporterer land om færre mobile vaksinasjonsteam, svakere dekning i sårbare områder, press på behandling av alvorlig underernæring og kutt i fødselstjenester og nyfødtomsorg. Også datainnsamling og overvåking blir rammet tidlig.
– Dette er tjenester som i praksis redder liv umiddelbart — og der konsekvensene av kutt viser seg raskt, sier hun.
Risikoen er størst i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.
Rapporten viser at over 80 prosent av alle dødsfall blant barn under fem år skjer i disse to regionene. Afrika sør for Sahara alene sto for 58 prosent av dødsfallene i 2024, selv om regionen sto for 31 prosent av verdens fødsler.
Annonse
Barn i konflikt- og kriserammede land har dessuten tre ganger så høy risiko for å dø før fylte fem år som barn i andre land.
Bergheim kaller situasjonen en varslet krise:
– Dette er regioner der selv små kutt kan få enorme konsekvenser.
Ber Norge øke innsatsen
UNICEF mener Norge nå bør gå motsatt vei av kuttene og styrke innsatsen på helse, ernæring og barnetiltak.
– Verden er ved et kritisk punkt, advarer Bergheim, og viser til at en styrket norsk innsats kan ha særlig stor effekt dersom den rettes mot primærhelsetjenester, vaksinasjon, nyfødtomsorg, mødrehelse, behandling av underernæring og helsearbeidere i frontlinjen.
Hun oppsummerer alvoret slik:
