Fortsatt krise i Karibia fire måneder etter orkanen
Ødelagte vann- og strømnett, skoler med skader og helsevesen under press. Jamaica, Haiti og Cuba strever fortsatt stort med ettervirkningene av Melissa.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Fire måneder etter at orkanen Melissa herjet gjennom Karibia, beskriver hjelpeorganisasjoner en alvorlig situasjon for både infrastruktur og på grunnleggende tjenester.
I sin siste rapport slår UNICEF fast at Jamaica, Cuba og Haiti fortsatt står i «komplekse og utviklende humanitære situasjoner» når de går fra akuttfase til tidlig gjenoppbygging.
Vedvarende infrastrukturskader, tjenesteforstyrrelser, drivstoff- og leveranseproblemer og folkehelserisiko fortsetter å ramme barn og sårbare familier, heter det i rapporten.
UNICEF anslår at 3,7 millioner mennesker har trengt humanitær støtte etter den uvanlig kraftige orkanen.
Les også: Dette var fjorårets mest dramatiske naturhendelser i Norge
Vannet begynner å komme tilbake på Jamaica
I Jamaica beskriver UNICEF en situasjon der skadene fortsatt merkes i alt fra vannforsyning til skolehverdag. Vann er gjenopprettet for 93 prosent av kundene, men 42.000 tilkoblinger mangler fortsatt service.
Skoleklasser startet ikke opp før i januar, men nå er alle 1.010 offentlige institusjoner åpnet «i varierende grad».
Likevel gjør infrastrukturskader, avbrudd i vann og strøm, kraftig regn og pågående reparasjoner at driften fortsatt er ustabil.
I tillegg kommer sykdomsbildet, som fort kan bli uoversiktlig i et samfunn med store utfordringer: I de hardest rammede områdene er det registrert 124 mistenkte og 40 bekreftede tilfeller av leptospirose, samt 14 mistenkte dødsfall.
Prekær drivstoffmangel bremser alt på Cuba
På Cuba peker UNICEF på at gjenoppbyggingen holdes tilbake av omfattende ødeleggelser – og en drivstoffmangel som påvirker alt fra vannpumping til transport og tjenesteleveranser.
I østlige provinser er 481.000 mennesker avhengige av vanntransport, og «begrenset og uregelmessig» vanntilgang presser familier over på utrygge kilder. Det øker risikoen for mageinfeksjoner og myggbårne sykdommer, som slår direkte inn på hygiene og skoleoppmøte.
Også skolesektoren bærer preg av langvarige skader: 871 utdanningsinstitusjoner er fortsatt skadet – hovedsakelig på grunn av takras og strukturelle skader.
For Cuba er gjenoppbyggingen ekstra krevende fordi ødeleggelsene kommer på toppen av en allerede presset økonomi og energisektor, der tilgang på drivstoff, reservedeler og finansiering er begrenset.
– Vi er svært bekymret for den stadig dypere sosioøkonomiske krisen på Cuba, midt i en flere tiår lang embargo og ekstreme værhendelser, og nå USAs blokade av olje, sa talsperson for FNs menneskerettighetskommissær Maria Hurtado i februar, etter USA blokkerte oljeforsyninger til landet i kjølvannet av den amerikanske intervensjonen i Venezuela.
FNs «Plan of Action» for responsen i Cuba peker på at orkanen forverret en «kompleks energisituasjon» med forfalte kraft- og distribusjonsnett, lite drivstoff og økonomiske/finansielle begrensninger knyttet til embargoen.
Les også: Cubas helsevesen på randen av sammenbrudd
Ødelagte sanitærsystemer og kolera i Haiti
I Haiti knyttes de vedvarende skadene tett til vann- og sanitærkrisen.
UNICEF viser til store ødeleggelser på latriner og drikkevannssystemer, og advarer om at kolera fortsatt er en betydelig bekymring i landet som aldri kom seg til hektene igjen etter det ødeleggende jordskjelvet i 2010, som tok livet av hundretusener og kastet den øvrige befolkningen ut i kaos.
Selv om hjelpeinnsatsen har nådd mange, understreker UNICEF at finansieringsbehovet fortsatt er langt fra dekket – med et gap på 37,9 millioner dollar i den uttalte responsplanen.
Ifølge FN-organisasjonen handler den videre innsatsen i de tre karibiske øyene nå særlig om å sikre rent vann og hygiene, støtte primærhelsetjenester med medisiner/utstyr og bidra til at skolegang kan komme i gang med midlertidige læringsløsninger og materiell.