Forsvarssjefen om norsk beredskap: – Ingenting er mer ødeleggende enn krig

Tidligere i februar sa den norske forsvarseksperten og professoren Tormod Heier overfor NRK at «Norge ruster seg til feil krig». Han mener Norge og Europa bruker uforholdsmessig mye penger på å ruste opp militært og at ressursene i større grad burde gå til sivil beredskap og totalforsvar.

– Et storstilt russisk angrep mot Norge er det verst tenkelige, men samtidig det minst sannsynlige. Likevel bruker vi enorme ressurser på å ruste oss militært, sa Heier.

Når ABC Nyheter møter forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Akershus festning spør vi hva sjefen selv tenker om tematikken.

– Forsvarsbudsjettet skal ligge på 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det har alle Nato-land blitt enige om. Jeg har sagt at jeg ikke kommer til å be om mer penger enn dette, med unntak hvis Russland vinner fram i Ukraina. Da er vi i en annen situasjon, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen mener at tilsvarende pengebruk regnet i prosent blant samtlige av Natos medlemmer, gir alliansen tilstrekkelig forsvarsevne til å avskrekke Russland fra å angripe.

– Det oppfyller også den forventede satsingen i Europa som følge av at USA er strekt andre steder i verden. Disse pengene må brukes.

Les også: Slik forsøker Russland å påvirke deg

Hybride trusler: – Vi kan bli bedre på å håndtere det

Overfor NRK sier Heier at han mener det er lite sannsynlig at Russland vil angripe Norge militært, og at dette heller vil skje gjennom hybride virkemidler som kutting av kabler, sabotasje av strømforsyning, cyberangrep og påvirkningskampanjer.

Viser hvordan Ukraina-krigen får konsekvenser nær Norge

nyheter

– Heier har helt rett i at Russland og andre aktører kan bruke påvirkning, sabotasje og etterretning for å skape splid og eller uro i Nato-land. Disse truslene er der, og det påpekes i sikkerhet- og etterretningstjenestenes årlige vurderinger, sier forsvarssjefen og fortsetter:

– Det er reelle trusler vi kan bli bedre på å håndtere. Det er det ingen tvil om. Det viktigste er å bli mer robuste i møte med cyberangrep, og vi må ha evnene til å gjenopprette kabler på havbunnen raskt dersom de skulle bli brutt. Denne beredskapen er vi i ferd med å styrke nå i totalforsvarsåret 2026.

2026 er utpekt som totalforsvarsåret. Dette innebærer at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret skal planlegge og gjennomføre en rekke aktiviteter som omfatter flere sivile sektorer og etater gjennom året.

Målet er at Norge skal være bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

– Forsvaret skal altså ikke ha ansvar for å gjøre dette alene. Det har hele samfunnet. Hvis vi bruker 3,5 prosent på forsvar er det fortsatt 96,5 prosent igjen av BNP. Så er det jo et spørsmål om vi bruker det på best mulig måte for å sikre både motstandskraft, god beredskap og gode forsyningslinjer. Det er jo en diskusjon som pågår i alle sektorer, nettopp for å være mest mulig forberedt, sier Kristoffersen

Les også: Beskyldes for spionasje: – Jeg ber om å bli straffet rettferdig

Heier: – Fullt mulig å spille hverandre gode

– Her berører forsvarssjefen det ømmeste punktet i regjeringens beredskapsarbeid, nemlig evnen til å få sivile, militære, kommunale og private ressurser til å møtes og spille hverandre gode, sier Heier til ABC Nyheter.

– Det er først når Justis- og beredskapsdepartementet, politiet eller i verste fall Forsvaret får samordnet disse ressursene at regjeringen klarer å beskytte innbyggerne mot de mest sannsynlige truslene.

Den tidligere offiseren mener disse truslene ikke kommer fra russiske soldater, men fra de russiske hemmelige tjenestene, og at «Forsvaret kan strekke seg utover et noe ensidig fokus på de minst sannsynlige truslene»

– Det kan for eksempel ta et bredere samfunnsansvar og bistå samfunnet mot de mest sannsynlige truslene også. Dette er hybride angrep som kommuner og politidistrikter ikke er rigget for, men som like fullt er de mest sannsynlige truslene innbyggerne vil bli truffet av. Her må vi tenke nytt og mer helhetlig på tvers av statlige sektorer.

Professoren drar fram kompetanseoverføring fra Forsvaret til et politikorps som skal forsvare innbyggerne i hybride kriger som et eksempel.

– Politiet kan lære av hvordan Forsvarets tenker rundt risiko- og krisehåndtering, og hvordan Forsvaret planlegger, leder og samordner operasjoner der mange ulike aktører er med. Dermed vil også Forsvaret få bedre trening og mer kunnskap om helhetlig forståelse.

Les også: Ekstreme konsekvenser for vår digitale hverdag

Russland: – En kjernefysisk, konvensjonell og hybrid trussel

Russland utgjør en trussel i flere former. Noen er langt mer ødeleggende enn andre.

– Forbereder vi oss på det verste og håper på det beste?

– Vi forbereder oss på det verste, for det er ingenting som er mer ødeleggende enn krig. Vi legger til grunn de militære truslene Russland utgjør og ser ingen motsetning mellom krig og og det å styrke beredskapen mot handlinger som kan regnes som under terskelen for krig, svarer forsvarssjef Kristoffersen.

– Russland utgjør en atomtrussel, en konvensjonell militær trussel, og en trussel basert på mer sammensatte eller hybride virkemidler. De to første skal vi gjøre alt for å unngå. Den siste må vi bare håndtere, og det mener jeg Norge er på god vei mot å finne gode løsninger på, sier han.

I trusselvurderingen Fokus 2026 skriver Etterrentingstjenesten at russiske operasjoner i Europa kan øke i omfang og alvorlighetsgrad.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene

nyheter

«Russland søker å redusere Vestens støtte til Ukraina og svekke europeisk og transatlantisk samhold. Moskva mangler økonomiske og diplomatiske virkemidler for å påvirke Nato, og det øker betydningen av fordekt virkemiddelbruk og strategisk avskrekking. Russland opererer i gråsoner for å skjule russiske knytninger. Virkemidlene omtales gjerne som hybride, sammensatte eller fordekte», heter det i rapporten.

I sin trusselvurdering skriver Poltiets sikkerhetstjeneste (PST) at russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026. PST forventer en økning i russiske cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk via digitale kanaler i år.