Forskere: Coronaviruset kan smitte gjennom luften

Eksperter som jobber med luftbårne luftveissykdommer og aerosoler advarer om at det å samle tilstrekkelige data om viruset kan ta år og koste svært mange liv.

– Vi skal ikke la det perfekte bli vår fiende, advarer epidemiolog ved University of Minnesota i Minneapolis, Michael Osterholm, ifølge Nature.

Sammenlignet med dråper, som er heftigere og antas å reise bare korte avstander etter at noen hoster eller nyser før de faller ned på gulvet eller på andre overflater, kan aerosoler holde seg i lufta lenger og forflytte seg lenger.

– De fleste overføringer skjer på nært hold, men skillet mellom dråper og aerosoler er lite nyttig fordi partiklene som kommer ut med virus kan være i en rekke størrelser. Fra veldig, veldig store og helt ned til aerosoler, påpeker Ben Cowling, epidemiolog ved University of Hong Kong.

WHO har avvist luftbåren smitte

Til sammen 1.130.575 personer i 205 land og territorier har hittil fått påvist smitte av coronaviruset siden det første utbruddet ble oppdaget i den kinesiske byen Wuhan i desember 2019.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) la i slutten av mars ut en melding hvor de avviste at coronavirus-smitten er luftbåren, og viste til at det fryktede viruset utelukkende spres via dråper som dannes når en smittet person hoster, nyser eller snakker.

Dråpene er ifølge WHO for tunge til å henge i luften, og faller fort til gulv eller andre overflater. Men det anbefales å vaske hendene ofte og nøye, samt å unngå å ta på overflater som tas på ofte. WHO ber også om at man unngår å ta seg i øyne, nese eller munn, da det er her smitten oftest finner veien til kroppen.

Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge har også tidligere presisert at det ikke finnes noen dokumentasjon på luftbåren smitte av coronaviruset.

– Ingen tvil om at viruset spres i luften

Men denne kategoriske avvisningen blir nå utfordret av forskere som mener å ha funnet en sammenheng mellom virus, smitte og sykdom uten at det har forekommet dråpesmitte. De mener tvert imot at flere kan ha blitt påført smitten gjennom innånding av viruset, altså luftbåren smitte.

Fakta om coronapandemien: Så mange er smittet og døde

* 5.362.684 personer i 213 land og territorier har fått påvist smitte av coronaviruset.

* 341.892 (6,4 prosent) av de registrert smittede er døde.

* 2.187.423 (40,8 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt. Enkelte land registrerer ikke friskmeldinger.

* Tilstanden for 53.578 personer (1,9 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.

Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall rapporterte dødsfall:

* USA: 1.653.507 smittet, 97.903 døde

* Storbritannia: 257.154 smittet, 36.675 døde (Det offisielle tallet omfatter bare dødsfall etter en positiv virustest. Regnes alle tilfellene der covid-19 er oppført i dødsattesten med, er tallet over 41.000.)

* Italia: 229.327 smittet, 32.735 døde

* Frankrike: 182.219 smittet, 28.289 døde

* Spania: 281.904 smittet, 28.628 døde

* Brasil: 339.687 smittet, 21.579 døde

* Belgia: 56.810 smittet, 9.237 døde

* Tyskland: 179.768 smittet, 8.354 døde

* Iran: 133.521 smittet, 7.359 døde

* Mexico: 62.527 smittet, 6.989 døde

* Canada: 82.892 smittet, 6.277 døde

* Nederland: 45.064 smittet, 5.811 døde

* Kina: 82.971 smittet, 4.634 døde

* Tyrkia: 154.500 smittet, 4.276 døde

* Sverige: 33.188 smittet, 3.992 døde

* I Norge er 8.332 smittet (235 døde), i Danmark er 11.289 smittet (561 døde), i Finland er 6.568 smittet (306 døde) og på Island 1.804 smittet (10 døde).

(Kilde: Worldometer, FHI, NTB)

Amerikanske forskere har konkludert med at viruset kan overleve i små luftpartikler som kalles aerosoler og overføre smitte i minst tre timer.

– For forskere som jobber med dette finnes det ingen tvil om at viruset spres i luften, sier professor Lidia Morawska ved Queensland University of Technology til Nature.

Eksperimentet skal riktignok ha blitt gjennomført i et laboratorieskapt miljø, men forskerne mener likevel det ikke kan utelukkes at smitten kan spres på denne måten.

45 korsangere ble syke etter øvelse

Lederen av studien, virolog Vincent Munster ved USAs nasjonale institutt for allergier og smittsomme sykdommer, sier til New York Times at smittefaren anses som liten for folk som ikke er fysisk nær en smittet person.

Studier har også vist at viruset lever lenger på plast og rustfritt stål, enn papp og kobber.

I USA ble 45 korsangere bekreftet smittet, og to døde, tre uker etter at de hadde øvd sammen i to og en halv time, til tross for at alle var nøye med håndvask og tilstrekkelig avstand. Ingen av korsangerne skal ha vist tegn på at de var syke, og ingen hostet eller nøs åpenlyst.

Ifølge de lokale helsemyndighetene var det mye som tydet på at smitten kan ha vært luftbåren under korøvelsen, skriver Los Angeles Times.

I Wuhan skal det ha blitt oppdaget og identifisert aerosoler med det nye coronaviruset både i og rundt sykehus og i to kjøpesentre i samme område. Men forskerne er usikre på om virusmengdene er tilstrekkelig høye for å kunne infisere et menneske.

VIDEO:Derfor kan coronaviruset smitte selv når du har få symptomer:

Svensk forsker er kritisk

Professor i klinisk bakteriologi ved Göteborgs universitet, Agnes Wold, sier til SVT at hun stiller seg tvilende til denne forskningen. Hun bruker spredning av meslinger som et eksempel på hvordan det skulle se ut dersom coronaviruset var luftbåren.

– Da vi hadde et utbrudd av meslinger i Göteborg ved årsskiftet 2017/2018, så smittet jo denne personen flere som bare hadde vært i samme venterom, men slik oppfører ikke dette viruset seg. Vi kan se både fra smittesporingen i Sverige blant de personer som kom hjem med smitte fra Alpene, og fra smittesporing i Kina, at de syke smittet først og fremst dem som bodde i samme husholdning, sier Wold.

Hun viser til at dersom det er slik at smitte spres via luften, så vil det være mulig for større virusmengder å bygges opp over tid i stengte rom, og at viruspartikler kan bevege seg over større avstand.

– Aerosolsmitte er veldig små dråper som henger i luften i flere timer og kan spres med ventilasjonen. Slik spres meslinger, vannkopper, tuberkulose og legionella. Det kan oppstå aerosoler når man gjør visse prosedyrer innom

Fakta: Tidslinje for coronaviruset

Tidslinje over de viktigste hendelsene i utviklingen av coronaviruset globalt og i Norge.

* November 2019: Det første tilfellet av sykdommen kjent som covid-19 kan trolig spores tilbake til 17. november 2019, ifølge offentlige kinesiske dokumenter som avisen South China Morning Post har fått tilgang til.

* Desember 2019: Den nye typen coronavirus blir identifisert i byen Wuhan i Kina. Smitten sprer seg raskt.

* 9. januar: Det første bekreftede dødsfallet av viruset.

* 13. januar: Det første tilfellet utenfor Kina påvist i Thailand.

* 21.- 25. januar: De første smittetilfellene blir påvist i USA, Europa (Frankrike) og Australia.

* 31. januar. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer utbruddet for en global folkehelsekrise.

* 11. februar: WHO døper den nye coronasykdommen til «covid-19»

* 14. februar: Første coronatilfelle påvist i Afrika (Egypt).

* 26. februar: Coronaviruset blir påvist i Norge for første gang.

* 26.–27. februar: Første coronatilfelle blir registrert i Sør-Amerika (Brasil) og i Afrika sør for Sahara (Nigeria).

– WHO erklærer virusutbruddet for en pandemi.

* 12. mars: Regjeringen varsler de mest inngripende tiltakene i fredstid, inkludert å stenge alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler.

– Det første covid-19-dødsfallet i Norge.

– Virusfrykt fører til børsfall på over 10 prosent på en rekke børser i Europa, USA og Asia. Oslo Børs faller med 8,8 prosent.

* 13. mars: Regjeringen legger fram krisetiltak på rundt 6,5 milliarder kroner.

* 17. mars: EM i fotball utsettes.

* 18. mars: Eurovision-finalen i Rotterdam i midten av mai utsettes.

* 13–19. mars: En rekke bedrifter varsler permitteringer av ansatte.

* 14. -16. mars: Ingen utlendinger slipper inn i landet uten kritisk grunn. Passasjertrafikken til og fra Norge stanses ved alle flyplasser og havner i Norge med noen unntak.

* 16. mars: Stortinget enige om krisepakke inkludert endringer i bl.a. permitteringsreglene.

* 17. mars: EU innfører 30 dagers innreiseforbud til unionen.

* 19. mars: Stortinget enige om del to av den første krisepakken, inkludert kutt i arbeidsgiveravgiften, 900 millioner til kultur, idrett og frivillighet og en garantiordning på 6 milliarder til luftfarten.

– Historisk kronekollaps. Norges Bank vurderer å gripe inn i valutamarkedet og kjøpe norske kroner.

– Regjeringen forbyr opphold på hytte utenfor egen hjemkommune.

* 21. mars: Stortinget vedtar en ny krisefullmaktslov som vil gi regjeringen vide fullmakter i én måned.

– Stortinget vedtar en ny krisepakke, inkludert 100 milliarder kroner i lånegarantier og obligasjoner til kriserammede bedrifter.

* 24. mars: Tiltakene for å stoppe coronaviruset forlenges til 13. april, og reglene skjerpes: Folk må holde to meter avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.

– Sommer-OL i Tokyo blir utsatt til 2021.

– India erklærer total nedstengning av landet i tre uker og setter hele befolkningen på 1,4 milliarder mennesker i karantene.

* 25. mars: Enighet i USA om en krisepakke på 2.000 milliarder dollar.

– Alle eksamener i grunnskolen og alle skriftlige eksamener i videregående skole denne våren blir avlyst.

* 27. mars: Regjeringen legger fram en ny krisepakke, bl.a. med en kompensasjonsordning for rammede bedrifter og en pakke på 5 milliarder kroner for gründere.

31. mars: Stortinget vedtar den tredje krisepakken.

* 1. april: USA er sentrum for pandemien, med over 4.000 døde.

– FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow utsettes

* 2. april: EU lanserer en låneordning verdt 100 milliarder euro som skal støtte bedrifter og arbeidstakere i medlemslandene.

– Antall registrerte smittetilfeller på verdensbasis passerer 1 million, ifølge Worldometer. Tallet på døde er over 51.000.

intensivbehandling for å hjelpe pasienten med å puste, men for øvrig er corona dråpesmitte, der dråpene beveger seg noen meter før de faller til jorden, påpeker Agnes Wold.

Forskere: Kan henge igjen i luften

Ifølge forskere ved Universitet i Nebraska er det funn som tyder på at viruset blir igjen i luften lenge etter at en pasient har forlatt rommet. Det er også gjort funn av viruset i luften i korridorer utenfor sykerommet, og i områder hvor helsepersonell har beveget seg.

Folkehelseinstituttet har oppfordret til varsomhet på sykehus og viser til at én studie har målt virusholdige partikler i luften i pasientrom der pasienter med coronavirus har vært innlagt.

I en annen studie klarte man derimot ikke å finne virusholdige partikler i luftprøver tatt mer enn ti centimeter fra ansiktet til en virussyk pasient.

Likevel viser de fleste studier så langt at smitte i hovedsak kan spores tilbake til direkte eller indirekte fysisk kontakt med en person som er smittet.

Vet ikke hvorfor viruset spres så raskt

Men ettersom sykdommen og smitten fortsatt er av relativ ny dato, pågår forskningen for fullt for å kartlegge smitteveier, smitterisiko og hvordan viruset ikke smitter, parallelt med å utvikle en vaksine mot coronaviruset.

Det faktum at viruset smitter svært raskt og aggressivt gjør at forskere verden over vil finne ut hvordan dette kan skje til tross for omfattende tiltak for å begrense smitten, inkludert strenge restriksjoner for bevegelse, portforbud, samt påbud om å holde avstand og andre ekstraordinære tiltak som skal beskytte mennesker.

VIDEO: Hver fjerde nordmann kan bli smittet av coronavirus